Fra forskningsmiljøene. En artikkel fra Universitetet i Stavanger

Språkvansker gir ensom lek

Barn med språkvansker havner ofte utenfor leken og det sosiale samspillet. Det kan være til skade for utviklingen deres.
20.3 2012 05:00

Tidligere forskning har vist at barn med språkvansker står i fare for å utvikle lese- og skrivevansker.

En ny studie utført av førsteamanuensis Inger Kristine Løge ved Senter for atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger, viser at disse barna også er i faresonen for å utvikle sosiale og emosjonelle vansker.

Mange barn med språkvansker har en tenkeevne som er like god som andres, men de klarer ikke å uttrykke det de tenker eller ønsker. Språkvanskene gjør det vanskelig for dem å be om å få være med på leken, sette i gang lek og delta på lik linje med andre barn.

– De river heller andre barn i håret, ødelegger det andre har bygd eller raser i sinne. Derfor er det så viktig å jobbe med språket og oppdage slike problemer tidlig, framhever Løge.

Like barn leker best

Løges forskning og andre studier viser at barn som ikke klarer å uttrykke seg, som sier ting som ikke passer inn i sammenhengen, eller som svarer for sent, kan få vansker med å bli inkludert i leken. Dette er en tendens man kan se fra barna er små.


 

– Barn velger lekekamerater som er like dem selv, som responderer slik de forventer, og når det er forventet, og som har lært seg kodene for å komme inn i leken, forteller Løge.

Lek og sosialt samspill har stor innvirkning på barns utvikling. Gjennom lek utvikler de sine språklige og sosiale ferdigheter, og de lærer å samarbeide og sette seg inn i ulike situasjoner.

Barn som blir utestengt, mister denne erfaringen. De blir isolert, de blir lei seg og de leker ofte alene eller med yngre barn. Det går ut over læringen, utviklingen og de sosiale relasjonene deres.

– Mange ender opp med innagerende vansker: De blir stille og gjemmer seg. Andre får store atferdsproblemer: De blir voldsomme og slår, sier Løge.

Arbeid med språket

Hun har selv arbeidet med barn med språkvansker og vet at systematisk tilrettelegging kan gi stor framgang.

– Ved å arbeide aktivt med språket, repetere hva ting heter, lære barnet ord det trenger i ulike situasjoner, og språksette alt man gjør, vil man forbedre ordforrådet til barnet.

– I tillegg bør de voksne hjelpe barna med å komme inn i leken ved å vise hvordan andre barn gjør det, og lære barnet ord det kan bruke for å komme i kontakt med de andre.

– Dette gjelder også evnerike barn, som også kan ha problemer med å finne noen å leke med. Språkbruken deres kan være så avansert at andre barn på samme alder kan ha problemer med å forstå hva de snakker om, sier Løge.

Referanse:

Løge: “Språkvanskar og sosioemosjonelle vanskar”, i Midthassel, Bru, Ertesvåg & Roland (Red.): Sosiale og emosjonelle vansker: barnehagens og skolens møte med sårbare barn og unge. (1. utg., s. 56-73), Universitetsforlaget 2011.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Siste fra forskningsmiljøene

De regionale forskningsfondene

Det krever betydelige ressurser å organisere den frivillige innsatsen på sykehjem og i omsorgsboliger på en god måte. 

NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Vil du være trendy i ferien, velger du ikke 14 dager på ei solseng. Nå er det action fra sykkelsetet, i kajakk eller langs klatrestier som gjelder.

Artsdatabanken

Torvmosene er nyttige myrvekster. Før brukte vi den til å rense sår og som innlegg i hjemmelagede bleier.

Siste fra forskningsmiljøene

UiT Norges arktiske universitet

Inger-Heidi Kjærvik var 33 år gammel og trente nesten hver eneste dag. Ingenting tilsa at hun skulle få blodpropp i lungene – bortsatt fra at hun gikk på p-piller.

SINTEF

Spionasje, sabotasje og utpressing truer bedrifter og myndigheter når datasystemene er koblet sammen via nettet. Men det finnes mottiltak.

NIBIO

De finnes over hele landet, men de er veldig sjeldne. De forlater hjemmene sine tidlig om våren og borer dype hull i jorda. De har følsomme fingre og trent blikk. Vet du hvem de er?

Du måtte passe munnen din i vikingtiden. Hvis du fornærmet noen på feil måte, kunne du bli drept der du sto. forskning.no har tatt en kikk på lov og rett i vikingtiden.

Koffein viser seg å ha en effekt som ingen har visst om før.