Fra forskningsmiljøene. En artikkel fra Universitetet i Stavanger

Språkvansker gir ensom lek

Barn med språkvansker havner ofte utenfor leken og det sosiale samspillet. Det kan være til skade for utviklingen deres.
20.3 2012 05:00

Tidligere forskning har vist at barn med språkvansker står i fare for å utvikle lese- og skrivevansker.

En ny studie utført av førsteamanuensis Inger Kristine Løge ved Senter for atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger, viser at disse barna også er i faresonen for å utvikle sosiale og emosjonelle vansker.

Mange barn med språkvansker har en tenkeevne som er like god som andres, men de klarer ikke å uttrykke det de tenker eller ønsker. Språkvanskene gjør det vanskelig for dem å be om å få være med på leken, sette i gang lek og delta på lik linje med andre barn.

– De river heller andre barn i håret, ødelegger det andre har bygd eller raser i sinne. Derfor er det så viktig å jobbe med språket og oppdage slike problemer tidlig, framhever Løge.

Like barn leker best

Løges forskning og andre studier viser at barn som ikke klarer å uttrykke seg, som sier ting som ikke passer inn i sammenhengen, eller som svarer for sent, kan få vansker med å bli inkludert i leken. Dette er en tendens man kan se fra barna er små.


 

– Barn velger lekekamerater som er like dem selv, som responderer slik de forventer, og når det er forventet, og som har lært seg kodene for å komme inn i leken, forteller Løge.

Lek og sosialt samspill har stor innvirkning på barns utvikling. Gjennom lek utvikler de sine språklige og sosiale ferdigheter, og de lærer å samarbeide og sette seg inn i ulike situasjoner.

Barn som blir utestengt, mister denne erfaringen. De blir isolert, de blir lei seg og de leker ofte alene eller med yngre barn. Det går ut over læringen, utviklingen og de sosiale relasjonene deres.

– Mange ender opp med innagerende vansker: De blir stille og gjemmer seg. Andre får store atferdsproblemer: De blir voldsomme og slår, sier Løge.

Arbeid med språket

Hun har selv arbeidet med barn med språkvansker og vet at systematisk tilrettelegging kan gi stor framgang.

– Ved å arbeide aktivt med språket, repetere hva ting heter, lære barnet ord det trenger i ulike situasjoner, og språksette alt man gjør, vil man forbedre ordforrådet til barnet.

– I tillegg bør de voksne hjelpe barna med å komme inn i leken ved å vise hvordan andre barn gjør det, og lære barnet ord det kan bruke for å komme i kontakt med de andre.

– Dette gjelder også evnerike barn, som også kan ha problemer med å finne noen å leke med. Språkbruken deres kan være så avansert at andre barn på samme alder kan ha problemer med å forstå hva de snakker om, sier Løge.

Referanse:

Løge: “Språkvanskar og sosioemosjonelle vanskar”, i Midthassel, Bru, Ertesvåg & Roland (Red.): Sosiale og emosjonelle vansker: barnehagens og skolens møte med sårbare barn og unge. (1. utg., s. 56-73), Universitetsforlaget 2011.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. 7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.

Annonse

Forskeren forteller:Mange gravide blir lagt inn på sykehus og behandlet unødvendig fordi legene tror de skal føde for tidlig. Nå viser ny forskning hvordan de bedre kan forutsi for tidlige fødsler.
Forskeren forteller:Forskere i Norge og India har funnet genmarkører som styrer hvor motstandsdyktig Rohu-karpe er mot bakteriesykdommen Aeromoniasis. 

Skriver du frem eller fram? Flaska eller flasken? Finn ut hvor vanlig boksmålstilen din er.

Nynorskelever gjør det bedre på nasjonale prøver enn bokmålselever. Forskerne klør seg i hodet. Blir rett og slett nynorskelever smartere av å beherske to målformer? Eller handler det om stolthet?