Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger

Språkvansker gir ensom lek

Barn med språkvansker havner ofte utenfor leken og det sosiale samspillet. Det kan være til skade for utviklingen deres.
20.3 2012 05:00

Tidligere forskning har vist at barn med språkvansker står i fare for å utvikle lese- og skrivevansker.

En ny studie utført av førsteamanuensis Inger Kristine Løge ved Senter for atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger, viser at disse barna også er i faresonen for å utvikle sosiale og emosjonelle vansker.

Mange barn med språkvansker har en tenkeevne som er like god som andres, men de klarer ikke å uttrykke det de tenker eller ønsker. Språkvanskene gjør det vanskelig for dem å be om å få være med på leken, sette i gang lek og delta på lik linje med andre barn.

– De river heller andre barn i håret, ødelegger det andre har bygd eller raser i sinne. Derfor er det så viktig å jobbe med språket og oppdage slike problemer tidlig, framhever Løge.

Like barn leker best

Løges forskning og andre studier viser at barn som ikke klarer å uttrykke seg, som sier ting som ikke passer inn i sammenhengen, eller som svarer for sent, kan få vansker med å bli inkludert i leken. Dette er en tendens man kan se fra barna er små.


 

– Barn velger lekekamerater som er like dem selv, som responderer slik de forventer, og når det er forventet, og som har lært seg kodene for å komme inn i leken, forteller Løge.

Lek og sosialt samspill har stor innvirkning på barns utvikling. Gjennom lek utvikler de sine språklige og sosiale ferdigheter, og de lærer å samarbeide og sette seg inn i ulike situasjoner.

Barn som blir utestengt, mister denne erfaringen. De blir isolert, de blir lei seg og de leker ofte alene eller med yngre barn. Det går ut over læringen, utviklingen og de sosiale relasjonene deres.

– Mange ender opp med innagerende vansker: De blir stille og gjemmer seg. Andre får store atferdsproblemer: De blir voldsomme og slår, sier Løge.

Arbeid med språket

Hun har selv arbeidet med barn med språkvansker og vet at systematisk tilrettelegging kan gi stor framgang.

– Ved å arbeide aktivt med språket, repetere hva ting heter, lære barnet ord det trenger i ulike situasjoner, og språksette alt man gjør, vil man forbedre ordforrådet til barnet.

– I tillegg bør de voksne hjelpe barna med å komme inn i leken ved å vise hvordan andre barn gjør det, og lære barnet ord det kan bruke for å komme i kontakt med de andre.

– Dette gjelder også evnerike barn, som også kan ha problemer med å finne noen å leke med. Språkbruken deres kan være så avansert at andre barn på samme alder kan ha problemer med å forstå hva de snakker om, sier Løge.

Referanse:

Løge: “Språkvanskar og sosioemosjonelle vanskar”, i Midthassel, Bru, Ertesvåg & Roland (Red.): Sosiale og emosjonelle vansker: barnehagens og skolens møte med sårbare barn og unge. (1. utg., s. 56-73), Universitetsforlaget 2011.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Siste fra forskningsmiljøene

Universitetet i Oslo

Forskere har nå sikrere kunnskap om hvordan gravide kvinner kan bruke medisin på en trygg måte.

Nord universitet

Elevene tør å improvisere med musikk og bevegelser når de får bruke et musikkspråk som kalles Soundpainting, viser ny musikkforskning.

Universitetet i Oslo

Dagens praksis med innhenting av digitale bevis kan gripe inn i privatlivet ditt og være i strid med grunnloven.

Siste fra forskningsmiljøene

Universitetet i Bergen

Pengane dine, din personlege informasjon og vårt sosiale liv er avhengige av at algoritmane og tryggleiken til firma og institusjonar virkar slik dei skal. Men kan vi stole på dei?

Universitetet i Oslo

Siden 1990-tallet har norske forskere testet barn født av mødre som ruser seg. Disse barna har store behov, som myndighetene ikke har et godt nok tilbud til, mener forskerne bak studien.  

Norges Handelshøyskole

Inntektsforskjellene øker også i Norge. Forskere har testet ut hva det gjør med holdningene våre.

I de siste 20 åra har Erling Thom tatt seg betalt for å forske på alternative helseprodukter. Han finner nesten alltid ut at de hjelper. forskning.no har gått forskningen hans etter i sømmene.

Spør en forsker:

Noen påstår at de ikke får sove etter å ha drukket kaffe så tidlig som klokken tolv på formiddagen. Kan koffein virkelig virke så lenge i kroppen eller sitter det i hodet?

Det er minst tre måter å oppleve kunst på, mener en psykologiprofessor som har forsøkt å finne ut hva kunstopplevelser består av.

Det er ikkje berre ekstremt premature barn som har auka risiko for språkvanskar. Også lett premature barn kan streve meir med språket enn barn fødd til termin.