Saken er produsert og finansiert av Statistisk sentralbyrå - Les mer

Tidsbruk: Døgnet rundt

Bakgrunn:Hvor mye fritid har vi og hva gjør vi i denne fritiden? Hvor mange timer sover vi og hvor mye ser vi på tv? Hvor mye tid bruker vi på matlaging og shopping? Her finner du fakta og tall om tidsbruken vår.
8.10 2009 13:00


 

Mer fritid

Fra 1970 til 2000 hadde nordmenn i gjennomsnitt fått 75 minutter mer fritid per dag, og vi hadde da nesten 6 ½ time til ulike fritidsaktiviteter.

Tid brukt til utdanning og arbeid endret seg lite, og den økte fritiden skyldtes hovedsakelig at vi brukte mindre tid til husholdsarbeid (50 minutter) og personlige behov (30 minutter).

Fritiden økte litt mer for kvinner enn for menn, noe som blant annet hang sammen med at kvinner hadde redusert husholdsarbeidet med to timer. Én av disse timene ble brukt til mer inntektsgivende arbeid, den andre til økt fritid.

Menn, derimot, hadde redusert omfanget av inntektsgivende arbeid, men samtidig økt sin deltakelse i husarbeidet.

Til tross for kvinners økte yrkesdeltakelse og reduserte tid til husarbeid, var det ikke blitt mer vanlig å kjøpe hjelp til rengjøringsarbeidet:

Andelen med slik hjelp var 4 prosent, omtrent det samme som på begynnelsen av 1990-tallet. Det var særlig høyt utdannede barnefamilier som hadde hjelp til rengjøring.


 

Mer tid foran skjermen

Den økte fritiden ble for en stor del tilbrakt foran TV-skjermen. Tiden brukt til fjernsynsseeing økte kraftig, og sammenliknet med i 1980 begynte TV-kvelden tidligere og sluttet senere.


 


 

Åtte timer søvn

Vi sov i gjennomsnitt 8 timer per natt, en svak økning fra 1970.

Søvnbehovet ser ut til å være nokså konstant; både over tid og mellom ulike grupper i befolkningen. Mens andre aktiviteter ofte varierer mye for eksempel med kjønn, utdanning eller bosted, sover de fleste omtrent 8 timer; bare de yngste og de eldste sover litt mer.

* Tidsbruksundersøkelser foretas hvert tiende år og den neste kommer først i 2010.

Imidlertid har det skjedd en forskyvning av nattesøvnen:

Vi la oss og sto opp senere. For eksempel sov 72 prosent av befolkningen kl. 23.30 i 1980.

Denne andelen var sunket til 62 i 1990 og 55 prosent i 2000. Tilsvarende om morgenen:
 
I 1980 sov fortsatt 6 prosent kl. 09.00, sammenliknet med 12 prosent i 2000.


 

Fast food

Den voldsomme interessen for kokebøker og TV-kokker førte ikke til at vi tilbrakte mer tid på kjøkkenet.
 
Riktignok var det flere menn som laget mat, men vi brukte 30 minutter mindre på matlaging og måltider i 2000 enn i 1980. Nedgangen fordelte seg omtrent likt på matlaging og måltider.

Det var også en tendens til å forskyve hovedmåltidet utover ettermiddagen. Selv om de fleste fortsatt spiste middag mellom kl 15.00 og 17.30, var det et økende antall som spiste senere.


 

På reisefot

Vi tilbringer stadig mer tid på reise:
 
Mens vi i 1980 brukte 1 time og 6 minutter, tilbrakte vi i 2000 1 time og 23 minutter på reisefot en gjennomsnittsdag. Menn brukte fortsatt noe mer tid på reiser (15 minutter) enn kvinner, og de unge reiste mer enn de eldre.


 

«… bare en liten tur i butikken»

Mens stadig flere bruker tid på innkjøp av varer og tjenester, bruker vi samtidig mindre tid i butikkene.

I løpet av en gjennomsnittsdag foretok over halvparten av oss en eller annen form for innkjøp i 2000, sammenliknet med fire av ti i 1980.

Den gangen brukte vi i gjennomsnitt 54 minutter på innkjøp, mot 44 minutter i 2000.

Hver tredje person foretok dagligvareinnkjøp en gjennomsnittsdag, og vi brukte 24 minutter til slike innkjøp.
 

Kilde:

Artikkelen er hentet fra Dette er Norge, en publikasjon fra SSB som presenterer det norske samfunn i tall og statistikk:
http://www.ssb.no/norge/

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse