Saken er produsert og finansiert av NTNU - Les mer

Ikke lekser, men feil lekser er problemet

Feil type lekser har liten læringseffekt. Skoleforskere mener skolene må bli mye mer bevisst på hva som er riktige lekser. Arbeiderpartiets Trond Giske mener leksefri skole er å gjøre elevene en bjørnetjeneste.

21.10 2015 15:41

Lekser eller ikke lekser er et tilbakevendende tema i debatten om norsk skole. Foreldre i Rogaland har startet kampanjen «Leksefri familie» og vil nå spre kampanjen til hele landet gjennom lokale nettsider i alle landets kommuner.

– Lekser eller ikke blir feil problemstilling, sier Thomas Dahl, professor ved Program for lærerutdanning ved NTNU.

Han mener spørsmålet man må stille, er om skolen og lærerne gir elevene lekser som er utformet slik at leksene bidrar til læring.

– Hovedproblemet med lekser er at det er altfor lite gjennomtenkt hva leksene skal være og hva de skal bidra med. Ofte kan elevene få lekser som de ikke har forutsetning for å klare, og da er utbyttet heller magert. Det er gjerne det som skaper problemer i hjemmet, sier Dahl.

– Elevundersøkelsen viser at omfanget av lekser som skolene gir, varierer sterkt. Den tydeliggjør også at begrepet «lekser» ikke er entydig og forstås forskjellig blant elevene. Det er å anta at det også praktiseres ulikt. Dersom leksene ikke inngår på en god måte i elevenes læringsprosess, har de liten hensikt, sier han.

Lærerstudenter lærer for lite om lekser

Han mener også at skolene generelt sett er for lite flinke til å følge opp leksene. Den internasjonale undersøkelsen TIMSS, som fokuserer på realfagene, dokumenterer at norske lærere i svært liten grad følger opp leksene og går igjennom dem på skolene sammenlignet med lærere i andre land.

– Da blir lekser en isolert hendelse, løsrevet fra læringsprosessen, og det blir tilfeldig om de bidrar eller ikke til elevens læring.

– Lekser er heller ikke et viktig tema i de fleste lærerutdanninger. Lærerstudenter lærer i liten grad om hvordan de skal bruke lekser på en god måte, sier Dahl.

Øving på hjemmebane er viktig

Lekser som øving på allerede kjent stoff kan imidlertid være hensiktsmessig. Tilsvarende kan det å trene seg til å finne løsninger på gitte problemer være egnet som lekse.

– Så kan man si at alt dette kan elevene gjøre på skolen, men fra mitt ståsted er det også viktig for elevene å lære seg å jobbe utenfor den fastlagte læringsarenaen som skolen er. De bør kunne lære seg å jobbe med fag og problemstillinger også utenfor skolen.

– For mange fag er øving også helt sentralt for å kunne mestre noen oppgaver, sier Dahl.

Han leder en regjeringsutnevnt ekspertgruppe som skal vurdere hvilke grep som kan gjøres for å styrke lærerrollen. 

Giske er for lekser

Leder av utdanningskomiteen på Stortinget, Trond Giske, som i kveld deltar i en skoledebatt ved NTNU, mener lekser er viktig.

– Hva er din mening om lekser?

– Jeg er for lekser. Vi kan likevel bruke dem bedre enn i dag. Det er viktig at lekser ikke er det som du ikke rakk å gjøre i skoletiden. Lekser skal være tilpassede oppgaver som elevene har nytte av å øve på egen hånd.

– Her kan også teknologien hjelpe oss, for eksempel ser vi spennende resultater av «det omvendte klasserommet», der elevene forbereder seg hjemme og heller løser oppgaver på skolen med bistand fra en lærer, sier Giske.

– Bør skolen bli leksefri?

– Nei, det å gjøre lekser er fortsatt en del av elevers læring. Fjerner vi leksene, tror jeg vi gjør dem en bjørnetjeneste med tanke på det arbeidslivet de vil møte.

– Kunne man erstatte lekser med andre eller bedre virkemidler?

– Jeg er for å sette i gang forsøk med å integrere lekser som en del av skolefritidsordningen eller Aktivitetsskolen.

– Dette må vi se i sammenheng med en bedre og mer helhetlig skoledag ved å koble skole og skolefritidsordning tettere sammen og skape en bedre skoledag med integrerte lekser kulturaktiviteter, fysisk aktivitet og gratis frukt og grønt. Men jeg ser likevel ikke for meg en skole uten hjemmelekser, poengterer Giske.

Demotiverende lekser

Forsker Trond Buland ved Program for lærerutdanning ved NTNU mener også at mange skoler trenger et mye mer bevisst forhold til lekser.

– Lekser skal ikke være læring av nytt stoff, men repetisjon og trening. Her tror jeg mange skoler synder i dag. Lekser har ofte et rituelt preg, man gir lekser fordi det forventes, sier Buland.

– Feil lekser – som eleven ikke har forutsetning for å gjøre fordi hun ikke har lært stoffet i forkant, og derfor ikke mestrer det – fungerer demotiverende. Oppfølging av lekser er dessuten ofte dårlig. Mange gir lekser uten å følge opp eller å gi respons på det eleven har gjort i hjemmeleksene.

Forsterker sosiale ulikheter

Lekser må tilpasses den enkelte elev for å ha effekt.

– Lekser forsterker sosiale ulikheter. Elever med foresatte som selv er i stand til å gi god leksehjelp, får en fordel framfor elever med foresatte som ikke har denne muligheten. Dette forsterkes hvis leksene omfatter stoff som faktisk må læres, sier Buland.

– Kunne man erstatte lekser med andre eller bedre virkemidler?

– Lekser som privatisert aktivitet, bør reduseres. Gjennomfør heller lekser, eller mengdetrening, i kollektive rammer knyttet til skolen, der alle får tilgang på adekvat leksehjelp.

Riktige lekser gir god effekt

Ifølge Buland er nøkkelen til å få positiv effekt av lekser, er de brukes på riktig måte.

– Lekser som gir mengdetrening, gir læringseffekt. Jeg tror mengdetrening i en eller annen form er nødvendig. Ting må øves må øves på, og riktige lekser gir effekt på læring. Hvis leksene blir gitt på en slik måte at de gir opplevelse av mestring, vil de virke disiplinerende og bidra til å øve opp gode arbeidsvaner.

Buland trekker også fram at lekser gir foreldre en mulighet for å følge sine barns skolegang nært, på en dag til dag-basis.

– Derfor ønsker faktisk mange foreldre lekser. Og er det bare negativt at lekser griper inn i barns og familiers hverdag, krever organisering og tenking rundt aktivitetsnivå? spør han.

Lekser er nødvendig

– Lekser er nødvendig for nok repetering av fagstoff i enkelte fag og også som en forberedelse til fagstoff i enkelte fag. Timetallet i noen av disse er for lite til at alt fagarbeid bare skal foregå på skolen, Bjørn Ivar Midjo, rektor ved Charlottenlund ungdomsskole, som er en av NTNUs universitetsskoler. 

– Imidlertid er hvilken type lekser elevene jobber med, interessant å diskutere. Noen typer lekser gir sannsynligvis ikke nok effekt på elevens læring og utbytte siden leksene ikke står i en nær nok og god nok sammenheng til faget – og blir gjennomført bare for å gjøre dem, sier Midjo og legger til:

– Foreldrenes involvering i elevenes skolegang er viktig, og med en leksefri skole faller et viktig bindeledd bort. Samtidig er det en kjensgjerning at foreldre ikke alltid kan bidra i elevenes leksearbeid. 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Debatt i kveld

Lekser og mange andre grunnleggende tema knyttet til framtidens skole, debatteres i kveld ved NTNU.

I panelet sitter blant annet Trond Giske, leder i utdanningskomiteen på Stortinget, og Håvard Tjora, lærer og en toneangivende stemme i debatten om hva som gjør skole god – eller dårlig samt Bjørn Ivar Midjo, rektor ved Charlottenlund ungdomsskole.