I disse dager opplever mange forventningsfulle ungdommer sine første skoledager som elever ved den videregående skolen.

Selv om de aller fleste vil fullføre opplæringen de har begynt på, vil i underkant av en tredjedel av disse elevene slutte på skolen før de har fått sitt endelige vitnemål.

Dette skjer i en tid hvor arbeidsmarkedets krav til formell kompetanse er økende.

Grupper som generelt sett har høyere risiko for ikke å gjennomføre videregående opplæring er elever med svake grunnskolekarakterer, elever med lavt utdannede foreldre, gutter, minoritetsspråklige elever med manglende norskkunnskap og yrkesfagelever med dårlige grunnferdigheter.

Hvorfor faller de av?

– Frafall er ofte sluttpunkt av en lengre prosess som for mange begynner mye tidligere enn i den videregående opplæringen, ifølge NOVA-forsker Sabine Wollscheid.

Årsakene er ofte sammensatte og kan ligge i ulike faser, gjerne tidligere i oppveksten og i overganger mellom ulike skoletrinn.

I en gjennomgang av relevant forskningslitteratur har Wollscheid funnet ut at svake skoleprestasjoner i slutten av grunnskolen er den viktigste direkte årsaken til frafall i den videregående opplæringen.

Dette faller ofte sammen med lav motivasjon og manglende engasjement for læring.

– Samtidig viser forskningen at familiebakgrunn, særlig foreldres utdanning, har stor betydning for hvordan barn lykkes i utdanningsløpet – fra førskolealder fram til videregående opplæring, sier Wollscheid.

Studiene viser at barn med høyt utdannede foreldre ofte har en læringsmessig fordel, allerede før skolestart, som kan forplante seg og forsterke seg utover i opplæringsløpet.

– Sosiale forskjeller i grunnleggende kognitive ferdigheter, særlig språkferdigheter, er minst i førskolealder, og kan forsterkes over tid.

Førskolealder

– Sammenhengen mellom det å ha gått i barnehage med høy kvalitet og hvor man har satset bevisst på å styrke barnas vokabular er særlig interessant, siden vokabular har vist seg å kunne predikere leseferdigheter på lengre sikt.

Tiltak som særlig rettes mot grunnleggende språkferdigheter, kan legge et grunnlag for å redusere sosiale forskjeller, særlig mellom minoritets- og majoritetsspråklige elever.

Grunnskolen

I barneskolen har man som mål å fremme grunnleggende kognitive ferdigheter (for eksempel lesing eller regning) og affektive faktorer (som motivasjon og holdninger).

– Det er særlig tiltak for å bedre leseferdigheter og -motivasjon som bør står sentralt, også ut over den første leseopplæringen og på tvers av fagene, sier Wollscheid.

Det finnes relativ lite forskning om forebyggende tiltak mot frafall i ungdomsskolen. Samtidig er det stor enighet om at lave karakterer og synkende motivasjon for læring i ungdomsskolen i stor grad påvirker om en gjennomfører videregående eller ikke.

– Det trengs mer forskning om tiltak som direkte påvirker motivasjon og læringslyst i ungdomsskolealder, understreker Wollscheid.

Videregående

Tiltak mot frafall i den videregående opplæringen retter seg først og fremst mot yrkesfagelever.

Noen forhold som generelt skiller seg positivt ut i arbeidet mot frafall er fleksible opplæringsløp og mer praksis for teorisvake elever, tett oppfølging og veiledning og samarbeid mellom videregående skole og arbeidslivet.

For minoritetsspråklige med kort botid i Norge og dårlig språkkunnskap kan både tospråklig opplæring og særskilt norskopplæring tenkes å gi positiv effekt.

Behov for helhetlige og langvarige tilnærminger

Arbeidet mot frafall handler om tidlig innsats gjennom hele oppveksten, både tidlig i oppveksten hvor problemene er forholsvis enkle, og tidlig i hver enkelte fase i opplæringen, mener Wollscheid.

– Det trengs helhetlige og langvarige tilnærminger til frafallsproblemet og verksetting av tiltak i alle faser av utdanningsløpet, noen man allerede er i gang med i noen kommuner og fylkeskommuner, avslutter hun.

Referanse:

Sabine Wollscheid: Språk, stimulans og læringslyst - Tidlig innsats og tiltak mot frafall i videregående opplæring gjennom hele oppveksten, NOVA-rapport 12/2010.