Mange har nok en iboende frykt for haier. De kan være enormt store, og da har de mange tenner. Og kanskje er det særlig dette som er litt skremmende.

Haien har flere rader med tenner, som gjør det helt umulig for et bytte å slippe unna gapet, og dessuten gjør det ikke noe om den mister en tann i kampens hete, for den kan hele tiden fornye tanngarden.

• Les også: Mennesker kan kanskje gro nye tenner

Hvorfor haier kan skifte ut tennene sine, har imidlertid vært litt av et mysterium. Mennesker har litt samme evne, men vi kan som kjent bare få to sett, barnetenner og voksentenner.

Forskere fra University of Sheffield har funnet ut at det er et helt nettverk av gener som gir haiene denne evnen. Dessuten har genene blitt bevart i haiene i mer enn 450 millioner år.

– Vi vet at haier er fryktinngytende rovdyr, og en av grunnene er alle radene av barberbladskarpe tenner som kan regenereres gjennom hele livet, sier Gareth Fraser, som er professor ved University of Sheffields institutt for dyre- og plantevitenskap, i en pressemelding.

Forskernes studie er publisert i det tidsskriftet Developmental Biology.

Haigener kan hjelpe mennesker

For å finne frem til nettverket av gener har forskerne undersøkt rødhaienes tenner fra fosterstadiet og fremover.

Genene fra det tidlige stadiet føres videre fra tann til tann, slik at haien kan regenerere tennene. Dette skjer uten at genene tar skade eller muterer.

• Les også: Hai kan også redde liv

Hvorfor mennesket har mistet evnen til å skifte ut tennene, vet forskerne fortsatt ikke. Men de mener at denne kunnskapen kan komme til å hjelpe pasienter med tannsykdommer og pasienter som har mistet tennene.

– Filmene om «Haisommer» har lært oss at det ikke alltid er trygt å gå ut i vannet, men denne studien viser at vi kanskje må gjøre det hvis vi skal hjelpe personer som har mistet tennene sine, sier Gareth Fraser i pressemeldingen.

Referanse:

Rasch, J.L. (m.fl.) An ancient dental gene set governs development and continuous regeneration of teeth in sharks, 2016, Developmental Biology, DOI:10.1016/j.ydbio.2016.01.038

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.