Saken er produsert og finansiert av NTNU - Les mer

Nye arter står i kø

Vet du hva du skal lete etter, kan du selv finne ubeskrevne arter på forholdsvis grunt vann langs norskekysten. Artene står nærmest i kø for å bli identifisert.
20.1 2014 05:00

I Norskehavet lever arter som ennå ikke er identifisert av noen. Mangfoldet er enormt.

Torkild Bakken ved NTNU Vitenskapsmuseet er ikke blasert, til tross for at han begynner å bli vant med å oppdage nye livsformer.

– Vi finner stadig flere arter, og det er like spennende nå som før. Det er vår egen arbeidskapasitet som begrenser hva vi kan publisere og gjøre kjent, sier Bakken, leder for seksjon for naturhistorie ved Vitenskapsmuseet.

Nylig var han med på å beskrive Scalibregma hanseni, en flerbørstemark som har noenlunde den samme rollen i havet som meitemarkene har til lands.


Eggene som vi ser inne i flerbørstemarken Scalibregma hanseni, viser at det er et fullvoksent individ. Det er til god hjelp når arten skal beskrives.

De spiller en viktig rolle i å holde havbunnen frisk og oksygenrik. Flerbørstemarkene er også mat for dyr lengre opp i næringskjeden.

Hansens mark

Arten ble oppkalt etter Gerhard Armauer Hansen som var en stor spesialist på børstemark. Han var også den som i sin tid fant bakterien som forårsaker spedalskhet.

Dessuten var han sentral i den norske nordhavsekspedisjonen som fant sted fra 1876 til 1878.

– Oppkallingen er for å ære innsatsen Hansen gjorde, forteller Bakken.

I sin samtid ble Hansen underkjent av forskerkolleger som mente at hans nyoppdagede arter bare var varianter av andre arter, men i dag er det klart at Hansen faktisk hadde rett.

Det er heller ikke utelukket av denne arten er beskrevet av Hansen tidligere, bare under et annet navn, Scalibregma abyssorum.

Men siden det ikke er mulig å få tak i originaleksemplaret Hansen beskrev, valgte Bakken og hans samarbeidspartnere å kalle Scalibregma hanseni opp etter ham isteden.


Foreløpig kjente funn av Scalibregma hanseni i Norskehavet.

Praktisk vanskelig

Hvordan kan det fremdeles finnes så mange ubeskrevne arter? Den sist oppdagete arten er fra to til fem centimeter lang, og ikke vanskelig å få øye på når du først har den foran deg. Forklaringen er ofte rent praktisk.

– Denne arten fant vi fra 500 meters dyp til 1200 meter, sier Bakken.

Arten holder til i kontinentalskråningen i Norskehavet. Det er noe av grunnen til at den ikke har vært identifisert med sikkerhet tidligere. Det er dyrt og kan være komplisert å lete etter liv på slike dybder.

Derfor er det ikke så mange som gjør det heller. Havforskningsinstituttets skip «G. O. Sars» koster for eksempel 250 000 kroner døgnet å holde i drift.

Oljeletingen har derimot åpnet for flere muligheter for finansiering. Oljeselskaper er nemlig med på å sponse identifiseringen av artsmangfoldet rundt nye installasjoner.

– Det har gitt oss stor kunnskap om artsmangfoldet i grunnere områder, sier Bakken.

Nye metoder

Forskere har også fått nye metoder for å identifisere nye arter. To eller flere ulike arter kan se nokså like ut, men DNA-analyser avslører sannheten.

Det er også sånn at når du først vet hva du skal se etter, blir det mye enklere å holde ulike arter fra hverandre, også uten å foreta DNA-analyser.

– Mange har nytte av funnene våre, sier Bakken.

Den nyoppdagede flerbørstemarken likner for eksempel på Scalibregma inflatum, men antallet gjeller er ulikt.

– Når du først vet det, er det enkelt for en spesialist å se det, mener han.

Flere arter


Torkild Bakken.

Pris og tilgjengelighet er altså ikke alltid det mest begrensende. Det er ofte et kapasitetsspørsmål, og du skal ha litt peiling også.

Det er heller ikke fritt for at personlige interesser spiller inn. Du finner ikke mange som spesialiserer seg på for eksempel børstemark.

En annen gruppe som få har spesialisert seg på, er nakensnegler.

Bakken er sammen med kollega Jussi Evertsen de første norske spesialistene som har konsentrert seg om nakensnegler siden 1940-årene. Nakensneglene er ofte både spektakulært fargerike og forholdsvis lette å finne.

Økt kunnskap er nok hovedårsaken til at forskerne nå også finner nye arter i langt grunnere farvann.

– Vi finner nye arter av nakensnegl på fra 5 til 15 meters dyp, forteller Bakken.

Altså dyp som er uproblematisk å bevege seg rundt i, selv for amatørdykkere. Men det hjelper fint lite så lenge du ikke aner hva det er du ser.

Bakgrunn:

Torkild Bakken har samarbeidet med Eivind Oug fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Jon Anders Kongsrud fra Universitetsmuseet i Bergen om å beskrive den nye arten. Arbeidet drives både som en del av Norsk dypvannsprogram og kartleggingsprogrammet Mareano.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse