Det mener professorene Esben Esther Pirelli Benestad og Elsa Almås ved Universitetet i Agder.

– Mellom fem og ti prosent av oss har seksuelle tenningsmønstre som kan oppfattes som belastende, både for de som har dem, deres nærmeste og samfunnet for øvrig, forteller Almås.

Mange er i stand til å nyte og kultivere sine spesielle seksuelle tenningsmønstre positivt. De har funnet måter å praktisere dem på som er gode, tilfredsstillende og etiske – for eksempel gjennom klubber og organisasjoner som arbeider for nettopp dette.

– Men vi har ofte sett at uvanlige tenningsmønstre håndteres dårlig og i ensomhet, sier Almås.

Tenner på brukte bleier

37 år gamle «Henry» elsker å gå med bleier med bæsj i. 

– Han var så besatt av å gå med bleier at han ikke var i stand til verken å fullføre studier eller ha en fast jobb. I enkelte andre og mer ekstreme tilfeller kan tenningsmønstrene også være direkte farlige, sier hun.

De to sexologene har nylig publisert en vitenskapelig artikkel i tidsskriftet The International Journal of Narrative Therapy and Community Work.

Der lanserer de det som på fagspråket kalles en erkjennelsesbasert forklaringsteori om seksuelle tenningsmønstre. Teorien kan danne grunnlag for en positiv klinisk behandling av personer med belastende tenningsmønstre. 

I artikkelen trekker Benestad og Almås på over 30 års erfaringer som kliniske sexologer, og illustrerer sine poeng med eksempler fra praksisen. Leseren møter blant andre «Henry» og den 39 år gamle forretningsmannen og blotteren «John». 

Nytelse og bekreftelse

I tidligere tider ble uvanlige seksuelle tenningsmønstre og fantasier forklart psykiatrisk og medisinsk. Personer med slike «tilbøyeligheter» ble definert som lidende av en mental sykdom, ofte nevrotisk eller psykotisk.

Fokus var på behandling. De skulle bli «friske».

– Tanken var at det seksuelle instinktet i mennesket hadde sin rot i biologisk formering alene, og at avvik derfor hadde en naturvitenskapelig forklaring. Avvik ble derfor sett på som unormalt, og som oftest skambelagt, sier Esben Esther Pirelli Benestad. 

– Dette er en tanke som fortsatt eksisterer, ikke minst blant folk flest. Samtidig ser vi i dag på seksualitet også som en dimensjon ved mennesket som omfatter nytelse, bekreftelse og mye annet.

Oppstår tilfeldig

Sentralt i arbeidet til de to sexologene står spørsmålet om hvordan seksuelle tenningsmønstre oppstår i en person. De mener at biologiske og sosiale systemer kan konstrueres og dekonstrueres.

– Et nyfødt barn, for eksempel, har i seg en evne til å lære ethvert språk når det vokser opp – og ethvert seksuelt tenningsmønster. Dette snakket også Freud om når han for mer enn 100 år siden påpekte at det seksuelle menneskets grunntilstand i utgangspunktet er fritt og utenfor det som samfunnet definerte som sosialt normalt, sier Benestad.

Seksuelle tenningsmønstrene er dermed avhengig av dine erfaringer – akkurat som språket du lærer.

– Noen erotiske «språk» er mer vanlige og normale, mens andre er sjeldnere og ses på som unormale. Dette lærer du av samfunnet du lever i og det du selv opplever. Og det påvirkes av tilfeldigheter og av menneskene du vokser opp med og omgås, sier hen.

Store pupper og Rolex-klokker

Vanlige tenningsmønstre kan for eksempel være å bli opphisset av store pupper, blondeundertøy, brede skuldre, store rumper, små rumper eller langt hår. Mer uvanlige utløsere kan være ballonger, føtter, klyster, tannregulering eller Rolex-klokker – for å nevne noen.

Noen tenningsmønstre er helt ufarlige, mens andre er både farlige og/eller ulovlige. Og jo mer uvanlige, ulovlige og farlige tenningsmønstrene er, jo mer vil folk og samfunn dømme dem som sykelige.

Dermed blir tanker og handlinger knyttet til skam og blir utført i skjul. De som har slike tenningsmønstre vil mest sannsynlig ikke få hjelp til å kanalisere handlingene på måter som er trygge for både dem selv og andre.

– Vi har alle en biologi som er fleksibel og som er åpen for mer enn ett seksuelt uttrykk, men noen trenger å støttes mot tryggere og mer sosialt aksepterte utløp for dem, sier Benestad.

Ikke del av personligheten

De to professorene har gjennom sin kliniske erfaring ikke funnet noen holdepunkter for at man kan sette konkrete likhetstegn mellom en persons seksuelle tenningsmønster og personlighetstrekk.

– Dette har vært en gjengs oppfatning tidligere, men det kan vi avkrefte – selv om kombinasjonen i enkelte tilfeller kan føre til store vanskeligheter for den det gjelder, sier Elsa Almås.

– Når dette ikke henger sammen, skyldes det at seksualiteten i stor grad er en fysisk reaksjon, mens personligheten bestemmes av helt andre parametere, sier hun.

Betydning for behandling

De to sexologene peker også på at deres jobb som terapeuter og rådgivere i stor grad handler om å hjelpe til å sortere ut det som er problematisk og det som ikke er det.

– Når vi nå vet at seksuelle tenningsmønstre kan «læres» på samme måte som språk, altså gjennom påvirkning av sine omgivelser, er det også lettere å snakke om dem.

– Det skaper et rammeverk som er både betryggende og forståelig for våre klienter. Nøyaktig hvilke implikasjoner denne innsikten vil få for terapi og rådgiving innen sexologifeltet, gjenstår å se. Det er neste skritt i denne forskningen, sier Elsa Almås. 

Referanse:

Esben Esther Pirelli Benestad, Elsa Almas og Kaethe Weingarten: Sex positive ways of perceiving sexual turn-on patterns: part I - understanding. The International Journal of Narrative Therapy and Community Work, 2015. Sammendrag.