Saken er produsert og finansiert av NTNU - Les mer
Forskerne fant klare kjønnsforskjeller i sjalusiresponser blant dem som måtte velge hvilket aspekt ved utroskapen som var mest opprørende.

Menn mest sjalu på seksuell utroskap – kvinner på følelser

Menn blir mer sjalu på seksuell utroskap enn på emosjonell utroskap. For kvinner er det motsatt. Forklaringen er naturlig, ifølge NTNU-forskere.

7.10 2015 10:04

Hvis partneren din har sex med en annen, er det utroskap selv om det ikke er følelser med i bildet. Men utroskap kan også være at kjæresten din utvikler et nært, personlig og intimt forhold til en annen, uten at det involverer sex eller berøring.

En fersk NTNU-studie viser at menn og kvinner reagerer forskjellig på ulike typer utroskap. Det viser seg at menn blir mest sjalu på seksuell utroskap mens det er såkalt emosjonell utroskap som gjør kvinner mest sjalu.

Forklaringen på hvorfor det er sånn, kan vi finne i evolusjonspsykologien.

Betydelige kjønnsforskjeller

– Menn og kvinners psykologi er lik på de fleste områder – men ikke når det handler om reproduksjon, forklarer førsteamanuensis Mons Bendixen ved Psykologisk institutt, NTNU.

Han har sammen med NTNU-professor Leif Edward Ottesen Kennair og professor David Buss ved Universitetet i Texas, Austin, nylig publisert en sjalusi-studie med drøye 1000 deltakere. Selv om evolusjonspsykologene hadde forventet at kvinner og menn skulle svare ulikt på spørsmålene om utroskap og sjalusi, ble de overrasket over at kjønnsforskjellene var så sterke.

Norge er et av verdens mest kjønnslike land, med høy grad av likestilling. Det er forventet at fedre stiller opp for sine barn, også i form av stell og pass. Vi har fedrekvoten og andre lovreguleringer som signaliserer forventninger om at menn skal investere i familiene sine. Samtidig har vi støtteordninger som gjør det fullt mulig å oppdra barn alene hvis fedre ikke stiller opp.

I en kjønnslik kultur som den vi har i Norge, er det likevel store kjønnsforskjeller på hva det er som gjør menn og kvinner sjalu.

Er han far til barnet?

Innenfor nyere forskning på sjalusi, opereres det med to hovedtyper utroskap:

  • Å ha sex med en person utenfor parforholdet.
  • Å knytte emosjonelle bånd til en person utenfor parforholdet.

Samtidig finnes det to ulike teoretiske perspektiver på menns og kvinners emosjonelle reaksjoner:

  • Et kulturelt kjønnsrolleperspektiv.
  • Et evolusjonspsykologisk perspektiv.

Det første sier at i en kultur med høy grad av likestilling, vil menn og kvinner tolke verden mer likt på grunn av mer kjønnslik sosialisering og likhet i kjønnsroller. Ifølge denne tilnærmingen er menneskesinnet i stor grad formet av kvinner og menns roller i en kultur, og hvilke erfaringer de gjør seg innenfor disse rollene.

Evolusjonsperspektivet er annerledes. Ifølge denne tilnærmingen har menn og kvinner gjennom tusener av generasjoner måttet tilpasse seg ulike utfordringer som er knyttet til reproduksjon. Utroskap er én slik utfordring.

Mannen har måttet ta stilling til om han virkelig er faren til sin partners barn, og om han skal velge å bruke alle sine ressurser, i form av beskyttelse og status, på dette barnet. Mannen har siden tidenes morgen aldri kunnet være helt sikker på at han er far til sin partners barn, fordi befruktningen skjer inne i kvinnen.

Ifølge den evolusjonspsykologiske forklaringen, er menns sjalusi en emosjonell reaksjon på signaler om seksuell utroskap. Sjalusien reduserer sjansen for at partneren er utro, fordi mannen for eksempel overvåker partneren sin i større grad.

Våre formødre valgte rett

For barnets mor er det annerledes. Hun vet med sikkerhet at hun er moren til barnet, men hun må sikre seg at barnets far bidrar til å dekke avkommets behov for mat, trygghet og sosial status. For kvinnen er altså ikke den største trusselen at mannen har sex med andre damer, men at han bruker tid og ressurser på andre enn henne.

Dagens kvinner er etterkommere av kvinner som gjennom tusener av generasjoner har reagert med sjalusi på menn som ikke har investert i henne. Derfor tror evolusjonspsykologene at kvinner er spesielt følsomme for signaler på at mannen tilbringer tid med andre kvinner og vier dem oppmerksomhet.

– Kvinner som var likegyldige til om mannen var emosjonelt knyttet til andre kvinner, måtte i større grad ta omsorgen for barnet uten hans ressurser. Menn som var likegyldige til om dama hadde sex med andre, og som endte opp med å bruke ressurser på andre menns barn, fikk i mindre grad ført sine gener videre. Vi er etterkommere av kvinner og menn som har respondert hensiktsmessig på disse truslene, forklarer Mons Bendixen.

Han legger til at menn og kvinners reaksjoner på utroskap ikke synes å bli påvirket av tidligere erfaringer med utroskap eller om vi er i et forhold.

– Det kulturelle kjønnsrolleperspektivet mener at sjalusi er lært, men vi føler oss trygge på at disse reaksjonene er iboende eller medfødte mekanismer i menneskesinnet, gitt sammenlignbare funn på tvers av en rekke nasjoner, sier han.

To ulike målemetoder

I studien som de gjennomførte, fikk deltakerne vilkårlig utdelt en av fire versjoner av et spørreskjema om sjalusi.

Halvparten skulle krysse av for om det emosjonelle eller det seksuelle aspektet ved utroskapet var mest opprørende i fire ulike utroskapsscenarier – såkalt «forced choice». Den andre halvparten ble vurdert ved hjelp av kontinuerlige mål: De ble bedt om å rapportere langs en skala fra 1 til 7 hvor sjalu eller opprørt de ble når scenariene beskrev enten emosjonelt eller seksuelt utroskap.

I tillegg var rekkefølgen på spørsmålene endret i halvparten av skjemaene, slik at noen fikk spørsmål om sine erfaringer med utroskap før de besvarte spørsmål fra de fire scenariene. De resterende fikk disse spørsmålene etter at de hadde svart på spørsmål om scenariene.  Denne manipulasjonen hadde imidlertid ingen betydning for hvordan deltakerne responderte.

– Som i to av våre tidligere studier, fant vi klare kjønnsforskjeller i sjalusiresponser blant dem som måtte velge hvilket aspekt ved utroskapen som var mest opprørende. Vi fant også tilsvarende kjønnsforskjeller når vi benyttet kontinuerlige mål. Disse kjønnsforskjellene er bemerkelsesverdige, siden de påvises med to alternative målemetoder i en kultur preget av likestilling og høy forventet fedreinvestering, forteller Bendixen.

Forskernes egen blogg finner du her.

Referanser:

Bendixen, M., mfl. Jealousy: Evidence of strong sex differences using both forced choice and continuous measure paradigms. Personality and Individual Differences, 86, 2015. doi: 10.1016/j.paid.2015.05.035. Sammendrag

Bendixen, M., mfl. In search of moderators of sex differences in forced-choice sexual jealousy responses: Effects of 2D:4D digit ratio and relationship infidelity experiences. Nordic Psychology, 2015. doi: 10.1080/19012276.2015.1013975. Sammendrag.

Kennair, L.E.O., mfl. Sex differences in jealousy: A study from Norway. Nordic Psychology, 61, 2011. doi: DOI: 10.1027/1901-2276/a000025. Sammendrag.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse