Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Oslo og Akershus - Les mer
Sosial bakgrunn har stor betydning for hva slags liv ungdom i Oslo lever.

Vestkantungdom har det best

Ungdom på Oslos vestkant har best helse, er mest fornøyd og lever et sunnere og mer aktivt liv enn ungdom som vokser opp andre steder i Oslo.

11.11 2015 05:00

Det er store forskjeller mellom ungdommer i byene, der de med bakgrunn fra høyere sosiale lag skårer høyest på flere indikatorer. Også i resten av landet har ungdommenes sosiale bakgrunn stor betydning for livskvalitet og deltakelse på mange områder.

Dette kommer fram i de siste Ungdata-undersøkelsene fra 2014 og 2015 som er gjennomført i 187 kommuner og tre fylkeskommuner. Mer enn 115 000 ungdommer har deltatt.

– Vi ser at det er sosiale forskjeller på veldig mange områder i ungdommers liv. Det gjelder blant annet på områder som helse, treningsvaner, kosthold og skole, påpeker forsker Anders Bakken ved Nova på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

– Selv om Norge er et land som er preget av sterk likhetsideologi og der de økonomiske forskjellene i samfunnet er små, er det likevel slik at ungdommenes sosiale bakgrunn har stor betydning for ungdoms livskvalitet og for deltakelse på mange områder, sier han.

– Disse forskjellene vil trolig ha konsekvenser for ungdommenes framtidige levekår og muligheter i det norske samfunnet.

Tydelige sammenhenger med økonomi

Bakken oppsummerer den økonomiske utviklingen slik: Ungdommer som er født på 1990-tallet, har vokst opp i en situasjon der foreldrene deres i stadig økende grad har fått mer å rutte med.

Det har blitt lettere å ta opp lån slik at de aller fleste foreldre har kunnet realisere det som materielt sett var utenkelig for bare en eller to generasjoner siden. Lave renter har også bidratt til å gjøre det lettere for gjeldstyngede familier.

Samtidig har ulikheter i inntekt til en viss grad blitt større, og i likhet med andre land har forskjellene mellom rike og fattige i Norge blitt større. Antallet fattige barn har også økt, og noe av dette skyldes økt innvandring.

– Analyser som vi har foretatt av Ungdata, viser at det er systematiske forskjeller når det gjelder hva slags livskvalitet ungdommene i de ulike økonomiske kategoriene rapporterer om, sier Bakken.

– Kort fortalt kan vi si at ungdom som opplever at familien har dårlig råd, er gjennomgående mindre tilfredse med livet sitt enn andre, og de er sjeldnere fornøyd med foreldre, venner og lokalmiljøet, forteller Nova-forskeren.

Samtidig er færre ungdommer med bakgrunn fra lavere sosiale lag motivert for skole og høyere utdanning og færre er med i organiserte fritidsaktiviteter.

Ungdom i familier med dårlig råd skiller seg også negativt ut på mange av helseindikatorene som kartlegges gjennom Ungdata. De er sjeldnere fornøyd med egen helse, har oftere symptomer på depressive plager, spiser sjeldnere faste måltider og andelen som trener er mindre enn blant ungdom i familier med bedre råd.

– Å krangle med foreldrene er mer vanlig blant unge i lavere sosiale lag enn i de høyere, og det er flere unge i lavere sosiale lag som sier at de forsøker å holde mye av fritida si skjult for foreldrene sine, sier Bakken.

– Det er flere i de laveste lagene som opplever foreldrene som altfor strenge.

Ungdata viser også en klar sammenheng mellom opplevelsen av dårlig råd i familien og risikofaktorer relatert til bruk av rusmidler, kriminalitet, mobbing og vold.

Oslo – fortsatt en delt by

Den siste ungdomsundersøkelsen «Ung i Oslo 2015» konkluderer med at Oslo ikke skiller seg spesielt mye fra resten av Norge som gjennomsnitt. Flertallet har et godt forhold til foreldre og venner, trives på skolen, er aktive på fritiden og er fornøyd med egen helse. Bruken av rusmidler er historisk lav.

Samtidig viser undersøkelsen at det er store geografiske forskjeller blant ungdommene innad i byen.

Unge i de østlige og sentrumsnære områdene er de som er minst fornøyd med foreldrene sine, og det er i disse områdene flest er misfornøyd med lokalmiljøet og færrest har venner.

Unge i vest er derimot mer fornøyd med helsa si enn i andre områder av byen. De trener mer, og flere er aktive i organiserte fritidsaktiviteter.

Treningsaktiviteten er lavest i de ytre østlige bydelene, mens ungdom i sentrumsbydelene er de som deltar minst i organiserte fritidsaktiviteter.

Sosiale forskjeller i skoleresultater

Når det gjelder utdanningsplaner, sikter langt flere unge i vest mot høyere utdanning.


Nova-forsker Anders Bakken.

– Det er store karakterforskjeller mellom ungdom med ulik bakgrunn. Flere unge i de lavere sosiale lagene sier at de kjeder seg på skolen, og det er flere som gruer seg til å gå på skolen, understreker Bakken.

Ungdom fra lavere sosiale lag bruker dessuten mest tid på TV-titting, filmer, dataspill og sosiale medier.

På mange områder skiller unge med innvandrerbakgrunn seg lite fra andre osloungdommer. Det er likevel tre områder hvor det å ha innvandrerbakgrunn har stor betydning: Osloungdom med innvandrerbakgrunn drikker mindre alkohol, bruker mer tid på lekser og mindre tid på trening og organiserte fritidsaktiviteter.

– Barn av ikke-vestlige innvandrere ser faktisk ut til å overskride en del av disse tradisjonelle klassemekanismene. De er veldig motiverte for utdanning og tar i større grad høyere utdanning enn klassekamerater med samme type sosial bakgrunn, tilføyer Bakken.

Mange typer av forklaringer

Bakken framhever at det trolig ikke finnes én felles faktor som forklarer alle disse sosiale mønstrene. Han mener det er ulike typer av forklaringer på de ulike feltene, og at det gjør det mer komplekst og vanskelig å forstå sammenhengene.

– Generelt kan jeg si at det er viktig å legge til rette for gode og inkluderende lokalmiljøer, der ungdom kan utfolde seg og der de gis anledning til å delta på mange arenaer, sier Bakken.

– Å støtte lag og foreninger kan være én strategi. En annen strategi kan være å gjøre skolen enda mer inkluderende og kanskje også bidra med et leksehjelptilbud som er målrettet mot de som trenger det mest.

– Jeg er mer usikker på om direkte pengestøtte til familier er det aller viktigste tiltaket. Dette er nok et virkemiddel som kan brukes til de med aller dårligst råd, men for å få redusert de sosiale forskjellene, er nok andre tiltak mer virkningsfulle. Til slutt vil jeg framheve betydningen av gode barnevernstiltak, legger han til.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Ungdatakonferansen 2015

NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus arrangerer den andre nasjonale konferansen i regi av Ungdata: «Sosiale forskjeller i unge liv» 11. november 2015.

Dagens unge har vokst opp i en periode med mer eller mindre kontinuerlig økonomisk vekst. Veksten har betydd økt forbruk og flere muligheter for de fleste. Samtidig har veksten vært ujevnt fordelt, og fortsatt har barn og unges familiebakgrunn stor betydning for måten de unge lever livene sine på.

Ungdatakonferansen 2015 tar for seg sosiale forskjeller i ungdomstiden og hvordan oppvekst i familier med ulik økonomi og sosial status påvirker ungdommers hverdagsliv. Landets fremste ungdomsforskere vil presentere oppdatert forskning om hva sosial bakgrunn betyr for skole og overgangen til arbeidslivet, for fritidsbruk og deltakelse på ulike arenaer og for helse og livsstil. Står nye grupper i fare for å falle utenfor?

Ungdatakonferansen er en årlig møteplass mellom ungdomsforskere og praksisfeltet, der målet er å få mer kunnskap om trender og utviklingstrekk i ungdomstida.

Konferansen er fulltegnet, men den vil bli direktesendt på HiOA-tv kl. 9.50–16.30.

Les mer om konferansen

Om Ungdata

Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser blant elever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Gjennom Ungdata kan kommuner og fylkeskommuner få kartlagt sentrale sider ved ungdoms liv. Ungdata er godt egnet som grunnlag for kommunalt plan- og utviklingsarbeid og kan brukes i det lokale folkehelsearbeidet og forebyggende arbeidet overfor ungdom.

Spørreskjemaet består av en obligatorisk grunnmodul, som brukes i alle undersøkelser, og et sett med valgfrie, forhåndsdefinerte spørsmål, som kommuner kan velge fra. Oppdragsgiver kan også supplere med egenkomponerte spørsmål. Undersøkelsene foregår i skoletiden og gjennomføres elektronisk.

NOVA står for den nasjonale koordineringen av Ungdata, mens de regionale ruskompetansesentrene gjennomfører undersøkelsene i kommunene. Fra 2015 støttes Ungdata gjennom Statsbudsjettet.

Les mer om Ungdata