Flere enn 13 000 personer fullfører nå hvert år en universitets- eller høyskoleutdanning på høyt nivå, viser SSBs nye utdanningsstatistikk.

Det meste av dette er femårige utdanninger som gir en mastergrad.

For 15 år siden var det rundt 7000 personer som tok en så høy utdannelse i Norge.

• Les også: Mastergradene ingen trenger

Også flere lærere og sykepleiere

Utdanning på lavere nivå ved universiteter og høyskoler har til sammenligning «bare» økt med drøyt en firedel siden tusenårsskiftet.

Dette er treårige utdanninger som lærer, sykepleier, politi og andre studier som gir en bachelorgrad.

Utdanninger som dette er gjerne mer praktisk rettet, mens utdanninger på masternivå stort sett har et mer teoretisk innhold.

• Les også: Hvorfor er master i helse- og sosialfag noe negativt?

Tre år eller fem år med studier

Det aller meste av høyere utdanning i Norge er nå organisert som bachelorgrader og mastergrader.

Et studieår er inndelt i to semestr. Hvert av dem tar man normalt eksamener som gir 30 studiepoeng. Ett års studier gir dermed 60 studiepoeng.

Bachelorgraden krever 180 studiepoeng og altså tre års studier.

Med ferdig bachelorgrad kan du velge å gå videre på en mastergrad. En mastergrad tar vanligvis to år ekstra å gjennomføre

• Se også video: Er vi overutdannet i Norge?

– Vi er rammet av mastersyke

Om vi er rammet av mastersyke eller ikke, er de siste årene blitt livlig diskutert.

En undersøkelse utført av NIFU i 2013 viste at bare 56 prosent av masterkandidatene får en jobb som faktisk krever mastergrad.

Kritikerne hevder at alt for mange nå tar en femårig universitets- eller høyskole-utdannelse, uten at disse utdannelsene står i forhold til arbeidslivets behov.

– Det er en mastersyke når det har blitt en norm å ha mastergrad. Det er blitt det nye fagbrevet. Det er så mange som tar høyere utdanning at en bachelor ikke lenger er nok. Hvor skal det ende? spurte BI-professor Linda Lai i et intervju med DN.

BI-professoren var den som lanserte begrepet «mastersyke». Hun mener det er blitt et stort problem når mange tar en lang utdannelse og ikke får brukt den. Det kan blant annet gå ut over mestringstroen hos den enkelte, advarte hun.

Lai mener vi må fokusere mer på å gi flere riktig kompetanse, enn å gi dem høyest mulig utdanning. Resepten hennes er mer statlig styring med høyere utdanning og mindre valgfrihet for den enkelte student.

Også NHO har kritisert mastersyken. I en spørreundersøkelse NHO har utført svarte mer enn halvparten av bedriftslederne at den sist ansatte med master kunne vært erstattet av en med bachelor, og at arbeidsoppgavene hadde blitt utført minst like godt.

– Vi er ikke rammet av mastersyke

I OECD sin rapport «Education at a Glance» – som kom nå i november – peker den økonomiske samarbeidsorganisasjonen på at Norge tvert imot ligger etter nabolandene våre i andel voksne som tar en mastergrad.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) er enig:

– Dette viser at vi ikke har noen «mastersyke» i Norge. Tvert imot ligger vi bak land vi ellers liker å sammenligne oss med når det gjelder befolkningens utdanningsnivå, sa Røe Isaksen i en kommentar til NTB.

Halvparten tar høyere utdanning

Totalt forventes nå 45 prosent av befolkningen i Norge å ta en høyere utdanning i løpet av livet.

Gjennomsnittet for OECD-landene er 50 prosent.

I Norge har nå 16 prosent av befolkningen mellom 30 og 34 år utdanning på mastergradsnivå. I Sverige og Danmark er andelen med mastergrad i denne aldersgruppen 19 prosent.

Begge deler ifølge OECD.

Kilder:

NIFUs Kandidatundersøkelse 2013

«Hva skal vi med alle mastergradene?», Aftenposten 2014

«– Altfor mange tar en mastergrad samfunnet ikke har bruk for», DN oktober 2013

«Education at a Glance 2015», OECD

«Ny rapport avkrefter «mastersyke» i Norge», Aftenposten november 2015