De siste årene er har tallet på mastergradskandidater og mastergrader i helse- og sosialfagene økt kraftig.

Nå svarer mange av dem som har tatt en mastergrad, at de føler seg overutdannet når de kommer tilbake til arbeidslivet.

I 1995 var det bare 11 prosent som sa at de følte de var overutdannet i disse yrkene. I 2013 hadde andelen økt til godt over 40 prosent, ifølge en ny rapport fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu).

Nifu-forskerne antar at dette har sammenheng med de mange nye mastergradene som har kommet på dette feltet. I terapeutiske fag, sosialfag, pleie- og omsorgsfag og andre helse- og sosialfag er det nå til sammen 19 ulike mastergrader.

Sterk økning i mastere – og i overutdannede

Antallet mastere som ble avlagt i helse- og sosialfag var omtrent det samme fra år til år fram til i 2005. Men fra 2005 til 2007 ble antallet kandidater mer enn fordoblet. Og siden har det fortsatt å øke, viser Nifus Kandidatundersøkelse.

For de tradisjonelle utdanningene – tannhelsefag, veterinærer, medisinske fag og farmasi ­– er andelen som opplever at de er overutdannet, fortsatt lav.

Det er de nyere utdanningene i helse- og sosialfag som, etter de utdannedes oppfatning, overutdanner folk.

Ifølge tallene fra Nifu skiller helse- og sosialfagene seg klart ut som det eneste fagfeltet der utdanningsforskerne nå ser helt klart at andelen som føler seg overutdannet, følger veksten i kandidater.

Fortsetter i sin gamle jobb

En person med mastergrad i helse- og sosialfag er gjerne en voksen kvinne, ansatt i helsevesenet, som helt eller delvis får betalt den høyere utdannelsen av arbeidsgiver – for deretter å vende tilbake til den gamle jobben sin og fortsette i den.

Forskerne bak rapporten mener en mulig forklaring på at så mange føler seg overutdannet, ligger nettopp her: At det er så mange som vender tilbake til den tidligere jobben sin etter å ha tatt en høyere utdannelse.

Forskerne presiserer at de denne gangen ikke har samlet informasjon om hvilke jobber eller utdanninger personene med mastergrad hadde før de startet på den høyere utdannelsen.

Men de vet at de fleste fortsetter i samme type jobb etter masterutdanningen.

– Profesjonsutdanningene er gode nok

Anne-Kari Bratten, administrerende direktør i arbeidsgiverforeningen Spekter, er ikke overrasket over tallene fra Nifu.

– Når folk på eget initiativ tar utdanninger som samfunnet ikke etterspør, bør de ikke bli overrasket om det viser seg vanskelig å få en jobb som matcher utdanningen de har tatt.

Selv om helsetjenesten trenger sykepleiere og andre profesjonsutdannede med både spesialutdanninger og mastergrader, trenger den faktisk ikke at alle har det. Det avhenger av hvilke oppgaver man er ansatt for å utføre.

Statistisk sentralbyrås framskrivinger viser at Norge kommer til å ha underskudd på lærere og sykepleiere i framtiden.

– Profesjonsutdanningene er kjempegode som de er, mener Bratten.

Trenger noen, men langt fra alle

– Samfunnet trenger noen med disse mastergradene. Men for de aller fleste er det tilstrekkelig med en profesjonsutdanning som sykepleierutdanningen for god profesjonsutøvelse. I noen tilfeller vil det også være behov for sykepleiere med master, men ikke i samme omfang som det vil være behov for sykepleiere og spesialsykepleiere.

Sykehusenes ledelse mener at dagens etterutdanninger er meget gode. De er praksisnære og de reflekterer det behovet sykehusene har, sier Bratten.

– Mastergradene er mer teoretiske og fokuserer blant annet mye på forskningsbasert metode. Problemet i dag er at høyskoler og universiteter erstatter spesialutdanningene med mastergrader. Vi bør i det minste ha begge deler.

Direktøren i arbeidsgiverforeningen Spekter mener det er viktig at vi nå tar denne diskusjonen på alvor i Norge.

– Vi trenger ikke ingeniører for å kjøre brøytebiler, sir Bratten.

Sykehusdirektør er bekymret

Det har den siste tiden vært en debatt om behovet for – eller mangelen på behov for – sykepleiere med mastergrad i helsevesenet.

Sverre Uhlving, fagdirektør ved sykehuset i Stavanger, er bekymret for at vi går i retning av at en mastergrad innenfor flere spesialutdanninger blir den eneste godkjente spesialutdanningen for helsevesenet. I stedet for den tradisjonelle spesialutdanningen, som har tatt mellom ett og halvannet år, blir det nå flere og flere masterutdanninger på to år.

– Vi i helseforetakene ønsker å beholde muligheten for et kortere studieløp. Dette også fordi det nå er inngått en avtale om 80 prosent lønn fra helseforetakene under utdanningen til spesialsykepleiere i anestesi, operasjon og intensiv.

Uhlving oppfatter at flere universiteter og høyskoler er pådrivere for å fjerne den vanlige spesialutdanningen til fordel for at masterutdanninger.

Han mener at sykehusene er helt avhengige av vanlige spesialutdanninger for driften sin.

– Også fagorganisasjonen er pådriver for en slik utvikling. Helseforetakene ønsker imidlertid at det legges til rette for at alle spesialutdanninger kan bygges på til mastergrad.

– Det er mastergrad som gjelder

Lederen for Norsk sykepleierforbund, Eli Gunhild By, gir medlemmene sine en klar anbefaling: Mastergrad er den beste måten du kan spesialisere deg på.

– Vi skal forholde oss til den utdanningsstrukturen vi har her i Norge, og da er det mastergrad som gjelder, sier By. 

Hun mener det vil bli et stort behov for spesialsykepleiere i løpet av få år. – Med samhandlingsreformen får kommunene mange flere kronisk syke, og langt flere eldre vil ha sammensatte problemer. Da må de som jobber ute i kommunene, ha mer kompetanse. Vi er også nødt til å utvikle oss innen teknologi, fremholder By. De som er på post i fremtiden, må ha den kompetansen som trengs.

– Spekter påpeker at den tradisjonelle etterutdanningen er mer praksisnær og at mastergradene er for teoretiske og fokuserer for mye på forskningsbasert metode. Er det riktig kompetanse for helsevesenet i fremtiden?

– Det er myndighetenes sitt ansvar å kartlegge hvilket kompetansebehov vi har i helsetjenesten framover. Men det er ikke lagt noen planer, og det finnes ingen nasjonal oversikt over dette.

– Forholdene må legges til rette for at om du tar en master, må den være tilpasset det behovet som samfunnet har. Det er viktig at kommunene og sykehusene tar tak i dette, og tar på alvor at det skal være en sammenheng mellom den utdanningen du får og den jobben du skal utføre etterpå, mener By.

Referanse:

Liv Anne Støren, Terje Næss, Rune Reiling og Jannecke Wiers-Jenssen: Får nyutdannede med høyere grad arbeid i samsvar med sitt utdanningsnivå? (pdf). NIFU-rapport 53/2014.