Saken er produsert og finansiert av Norsk Romsenter - Les mer
Nattlysende skyer over et våtmarksområde i Estland. Nattlysende skyer finnes i 80 til 90 kilometers høyde og er de høyeste og kaldeste skyene.

Skytes opp i nattlysende skyer

Forskere skal skyte opp raketter fra Andøya i sommer for å finne ut hvordan nattlysende skyer dannes.

16.6 2016 04:00

Nattlysende skyer er skyer av iskrystaller 80–90 kilometer oppe i atmosfæren. De oppstår hele døgnet om sommeren, men er kun synlige etter at sola har gått ned.

Dette er de høyeste og kaldeste skyene, med en temperatur på minus 150 grader Celsius. De dannes i polområdene over 55. til 60. breddegrad.

Men forskerne er ikke sikre på alle prosessene som danner de nattlysende skyene eller hva skypartiklene består av bortsett fra is. Det skal de finne ut av i Maxidusty-prosjektet.

Stammer fra meteorittstøv


Maxidustys Meteoric Smoke Sampler, eller MESS, skal undersøke meteorittrøyken i atmosfæren som danner nattlysende skyer. (Foto: Maxidusty/UiT)

Prosjektet består av to sonderaketter, Maxidusty-1 og Maxidusty-1B. De skal skytes opp fra Andøya Space Center ett døgn etter hverandre mellom 24. juni og 11. juli når de nattlysende skyene observeres med radar og den optiske fjernmålingsteknikken lidar.

Sonderakettene vil nå cirka 130 kilometer opp i atmosfæren, men gjøre flest målinger ved 80 til 90 kilometers høyde der de nattlysende skyene befinner seg.

Det er 12 forskjellige instrumenter på hver av de to rakettene. Seks av instrumentene skal fange opp egenskapene til skypartiklene. Mange av instrumentene er helt nyutviklete.

Maxidusty-prosjektet ledes av Ove Havnes, professor i romfysikk ved Universitetet i Tromsø.

– Vi ønsker å finne mer ut om sammensetningen og strukturen til iskrystallene som danner de nattlysende skyene, sier Havnes.

Røyk fra meteoritter


De seks diskosene som Maxidusty-1B skal ta med seg opp i atmosfæren. Instrumentene i diskosene vil undersøke de nattlysende skyene på avstand rundt sonderaketten. (Foto: Maxidusty/UiT)

Instrumentene om bord på rakettene skal smelte iskrystallene og analysere den kjemiske sammensetningen av dampen fra dem. De skal fange inn og knuse krystallene for å undersøke hva de består av. De vil måle antall, elektrisk ladning, temperatur og elektroner og ioner.

Fra før vet forskerne at disse krystallene består av vann, is og meteoriske røykpartikler. Dette er partikler fra meteoritter som har brent opp i atmosfæren, og de er med på å danne skyer.

– For å kunne forstå hvordan meteoriske røykpartikler danner de nattlysende skyene, må vi vite mer om dem, hvordan de transporteres i atmosfæren, samt andre egenskaper, sier Havnes.

Slynger instrumenter ut i skyene

Den ene av Maxidusty-rakettene skal også slynge ut en rekke små diskoser med instrumenter som skal foreta målinger rundt sonderaketten.

– Disse diskosene vil gi oss informasjon om hvor mye og hvor fort forholdene i skyene forandrer seg i forskjellige avstander fra  raketten, sier Havnes.

De to sonderakettene er utstyrt med omtrent den samme nyttelasten, med kun få instrumenter i forskjell.

Flere av instrumentene er utviklet ved Universitetet i Tromsø og Universitetet i Oslo. Også forskningsinstitusjoner i Sverige, USA og Østerrike har levert eller er med på instrumentene til Maxidusty.

Forskningen i Maxidusty-prosjektet er støttet av Norges forskningsråd, mens Norsk Romsenter støtter infrastrukturen rundt og oppskytingen av de to sonderakettene.

Se video av nattlysende skyer (på engelsk) fra NAROM – Nasjonalt senter for romrelatert opplæring:

 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse