Stadig flere enn før oppgir at de vil forfølge sine egne interesser i deler av ferien. En av tre vil gjerne bruke en eller flere dager neste år for å gå på fottur eller få en annen naturopplevelse i ferien. Her fra Dolimittene, Italia.

Så mye vil vi bruke på ferie i år

Nordmenn lar ikke svekket kjøpekraft gå ut over utfartstrangen. Hver husstand regner med å bruke nesten 42 000 i snitt på ferie i 2017. Det er bare litt mindre enn i fjor. Over seks av ti velger å dra utenlands. 

17.1 2017 04:00

Svekket kjøpekraft og litt mer arbeidsledighet gjør ikke at vi firer på ferien av den grunn. Budsjettet er bare litt lavere enn i fjor, viser undersøkelsen som Virke har gjort blant 1904 personer i Norge. Virke er næringslivets reiseorganisasjon.

På denne tiden i fjor oppga nordmenn at de hadde tenkt å bruke 45 800 kroner på ferie, fire tusen mer enn i år. 

– Dette ble nedjustert til 39 400 da vi gjorde tilsvarende kartlegging i mai 2016, forteller Line Endresen Norman, direktør for Virke Reise Norge.

Svekket kjøpekraft demper ikke reiselysten

Det tyder på at nordmenn muligens har høyere forventninger til egen pengebruk ved inngangen av året. Ser man på Vestlandet der arbeidsledigheten har økt, er det overraskende små svingninger, ifølge Norman. 

– Planene er kanskje litt moderert, men det ser ut til at også vestlendinger legger opp til relativt høye feriebudsjetter, sier Norman.

Det til tross for at kjøpekraften er redusert det siste året. Det er fordi vi fikk en lavere gjennomsnittlig lønnsvekst enn prisveksten. Man kan være litt i tvil om dette har gått opp for folk ennå, uttalte sentralbanksjef Øystein Olsen til NRK i desember. 

– Generelt er det troen på næringslivet og egen jobbsikkerhet som påvirker hvor mye penger vi vil bruke på feriereiser, sier professor Nina Marianne Iversen ved Handelshøyskolen BI til forskning.no.

Mellom 20 og 30 000 kr

Av dem som har planlagt årets feriebudsjett, oppgir 21 prosent at de vil bruke mellom ti tusen og 30 000 kroner per husstand. Den mest typiske familien vil bruke mellom 20 000 og 30 000 kroner.

Men siden 20 prosent oppgir at de vil bruke minst 40 000 kroner og oppover, trekker dette nordmenns gjennomsnittlige feriebudsjett opp.

– Vi har sett noen svingninger i feriebudsjettet de siste årene som følge av noe mer usikre tider i norsk økonomi. Dette ser nå ut til å ha stabilisert seg, forklarer Sverre McSeveny-Åril, direktør for Virke Reise Utland.

Hele syv prosent har planer om riktig så luksuriøse reiser. De oppgir at de regner med å spandere mer enn 75 000 kroner.

42 prosent svarer riktignok at de ennå ikke vet hvor mye penger de kommer til å bruke på ferie i år.

Sommerferie og helgeturer


Flere planlegger flere kortere helgeturer enn i fjor. (Ill.: Virke Reise)

En stor majoritet av oss vil dra på sommerferie, hele syv av ti oppgir det. Dette er en svak økning i forhold til i fjor.

Åtte av ti oppgir at de kommer til å dra på helgeturer med minst en overnatting. Dette er en klar økning fra i fjor.

–  Dette viser at vi kommer til å reise mer i år enn i fjor, sier Line Endresen Norman.

Bare fire av ti har planer om å dra på påskeferie. Enda færre tenker seg på vinterferie. Likevel er det også her en liten økning fra i fjor. 

Mer aktiv ferie

De fleste vil bruke ferien til å være sammen med familie og venner. Også soling, bading og rekreasjon får høy score. Fire av ti vil også bruke ferien til å oppleve nye steder.

En av fem vil ha en aktiv ferie, hvor de kan sykle, dykke eller gå på fottur. Aktiv ferie er de siste årene blitt mer ettertraktet, mens færre enn før bare vil slappe av i ferien for å nyte mat og drikke.

Under ti prosent vil oppleve en storby, uteliv eller dra på shopping i sommerferien, viser undersøkelsen.

Vil praktisere aktiviterer på nye arenaer


Knut Fossgard forsker på aktivitetsferier ved NMBU. (Foto: privat)

Hva er så grunnen til at vi er mer aktive i ferien enn før? Knut Fossgard forsker på naturbasert reiseliv ved NMBU, og mener dette er sammensatt. 

– De som liker toppturer, kajakkpadling eller terrengsykling er på jakt etter nye arenaer å praktisere hobbyen sin på i ferien, forklarer han til forskning.no. 

For mange av dem er det å kunne sykle, stå på ski eller padle i ferien ofte viktigere enn hvilket land de drar til, bare forholdene er tilrettelagt. 

– Mye av årsaken til at folk er blitt mer aktive i ferien, skyldes også at det i større grad er lagt til rette for slike aktive ferier både i Norge og internasjonalt, sier Fossgard. Bedre utstyr, som mer avanserte terrengsykler og bedre toppturski, gjør det dessuten enklere for nye grupper å utøve aktivitetene. 

Dyrker egne interesser

Stadig flere enn før vil ha en aktiv ferie, der de får utløp for personlige hobbyer eller interesser. Mens 36 oppga at de ikke hadde planer om å dyrke egne interesser i ferien i fjor, er det bare 28 prosent som nekter seg dette i år. 


Flere enn før vil sette av deler av ferien til å følge egne interesser. De fleste prioriterer fotturer, naturopplevelser eller musikkopplevelser. Også mat- og vinopplevelser samt kunst og kultur står høyt i kurs. (Ill.: Virke Reise)

– Dette er en klar endring, og viser at det kanskje er blitt mer aksept for å forfølge sine egne interesser i større grad enn før, sier Fossgard.

Det kan også henge sammen med at vi oppgir at vi vil dra på flere, men kortere turer.

– Mange par reiser kanskje på noen turer uten barn – eller mor drar på fjelltur med venninner og far drar på fisketur med kompiser, sier forskeren.  

Blant egotripperne som har planer om å reise på en tur ut fra personlige interesser i år, oppgir de fleste at de vil dra på fottur, skitur eller en tur som gir dem naturopplevelser.

Musikkfestivaler og konserter scorer også høyt.

Stadig flere planlegger også turer der de kan meske seg med mat- eller vinopplevelser.

Lytter til råd fra venner

Så hva inspirerer oss til å velge feriemål? Anbefalinger fra venner, familie og bekjente påvirker oss mest. Halvparten av oss setter vår lit til tips fra dem som står oss nær. 

Fire av ti legger også vekt på anmeldelser fra andre reisende på nett, mens reisereportasjer mister terreng. Reklamekampanjer ser ut til å være totalt bortkastede penger, bare ti prosent oppgir at de blir inspirert av denslags. 

De fleste vil utenlands

De fleste nordmenn som ble spurt, tenker seg utenlands i sommerferien. Hele 64 prosent oppgir at de har andre land i sikte. Det er en svak økning fra i fjor, da seks av ti planla utenlandstur. 

Dette bekreftes også av norske arrangører av utenlandsturer. 59 prosent oppgir høyere antall bestillinger enn i fjor. 

Politisk stabilitet og trygghet på reisemålet har svært mye å si når vi velger hvor vi vil dra. Vi legger også stor vekt på at vi reiser med en seriøs aktør.

Standard, fasiliteter på hotellet, miljøhensyn og valutakursen på stedet, har langt mindre betydning.

Billigere overnatting

Våre planer om å reise mer i år, bekreftes også av Virkes undersøkelse blant reiseaktører. Tre av ti hoteller i Norge oppgir høyere antall bestillinger til årets vintersesong enn i fjor. 

Halvparten av hotellene oppgir høyere omsetning hittil i år enn i fjor. Samtidig virker det som flere velger billigere overnatting. Hele tre av fire som driver vandrerhjem, hyttegrender og camping oppgir høyere omsetning enn på samme tid i fjor. 

Disse svarene inkluderer riktignok utenlandske bestillinger. 

Tre av ti til hytta

Tre av ti skal også feriere på privat hytte i Norge. Nesten like mange skal besøke familie eller venner i Norge i ferien.

14 prosent har tenkt å overnatte på hotell, campingplass eller en hytte som de må betale for å bo på.

Men en stor andel norske familier skal også være hjemme i ferien. Tre av ti husstander oppgir hjemmeferie.

Sammenlagt blir dette mer enn hundre prosent, fordi deltakerne fikk velge mer enn et svaralternativ. Mange skal altså kombinere utenlandsreise med hyttetur eller annen Norgesferie i sommer.

Her var 1350 personer spurt.

Referanse: 

Line Endresen Norman og Robert Hval Strauman: Reisepuls 2017. Virke, 10. januar 2017.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.