Sliter du med å skjønne hvordan folk kan la epost og telefon stå ubesvart og ta seg en hel ukes ferie akkurat nå?

Hvis du er av dem som arbeider trofast gjennom hele februar, så er du i flertall. Men du skal vite at livet er ikke helt problemfritt for dem som har vinterferie, heller.

Få tall

Hvor mange det er av dem? Det blir feil å si at de lærde strides – mer dekkende er det å si at de lærde ikke har særlig mange svar. Noen nøyaktig oversikt over hvor mange som tar vinterferie i Norge, det finnes nemlig ikke.

– Vi har analysert påskeferien, juleferien og sommerferien. Men vinterferien varierer fra fylke til fylke og noen steder til og med fra kommune til kommune, så den er vanskelig å analysere seg frem til, forteller seniorrådgiver Tom Granseth i Statistisk sentralbyrå.

• Les også: Hvorfor blir jeg syk når jeg har fri?

Granseth arbeider med reisestatistikk. Rådgiver Inger Håland, også hun i SSB, har Arbeidskraftundersøkelsen som spesialfelt.

– Det vi får frem, er om du har utført inntektsgivende arbeid den uken vi spør. Da vil de som har vært borte på ferie, få registrert null timer arbeid. Men det blir ikke eksakte tall, sier hun.

Arbeidskraftundersøkelsen viser at 4,5 prosent hadde ferie i løpet av en gjennomsnittlig uke i første kvartal i fjor. Men du kan ikke bare ta tallet og gange det med 13, som er antall uker i løpet av et kvartal.

I 2013 falt nemlig påsken i første kvartal, slik at påsketuristene også er tatt med i tallene. Det vi derimot kan si, er at det var fire-fem ganger så mange som hadde ferie en gjennomsnittlig uke i sommerferiekvartalet, tredje kvartal.

Flest helgeturer

Dermed står vi igjen med tallene fra en spørreundersøkelse om ferieplaner som TNS Gallup gjorde for  NHO Reiseliv i forkant av vinterferien. Der sa over halvparten ja til spørsmålet om de hadde planer om å dra på feriereise i vinter. Men av dem satser de fleste på å reise bort én eller flere helger. 18 prosent planla å reise bort i vinterferien.

Det er litt færre enn i en tilsvarende undersøkelse om høstferien 2013 – den forrige perioden der skoleelevene hadde ferie uten at de nødvendigvis kunne regne med at resten av familien også hadde fri. 23 prosent hadde planer om å reise bort i høstferien.

• Les også: Skilsmissebarn savner tid alene

De vinterferiereisende fordeler seg nesten like mellom de som bor på hotell eller i utleiehytte, og de som bor privat på egen hytte eller hos venner.

På skift

Men hvordan får man det til å gå opp? De fleste har fremdeles ikke mer enn fem ukers ferie. Tar de én uke i vinterferien, én uke i høstferien og noen dager til jul og påske, blir det ikke mye igjen.

• Les også: Disse blindpassasjerene tar du med deg hjem fra ferie

Seniorforsker Asbjørn Grimsmo ved Arbeidsforskningsinstituttet bruker seg selv som eksempel:

– Der er det vel sånn at vi skifter på det. Både når vi tar ut sommerferie og hvem som tar ut ferie i forbindelse med høstferie og vinterfere. Sånn tror jeg det er med de fleste, sier Grimsmo, som understreker at han ikke har forsket på dette.

Men det er praktiske utfordringer ute og går:

– Sommerferien er jo to måneder lang, og du har bare fem uker ferie. Skal en ta ut feriedager i forbindelse med jul og påske, også, så kommer en egentlig lett til kort.

Arbeidstidskonto

Enkelte har en formell eller uformell arbeidstidskonto, og kan sjonglere med avspasering, hjemmekontor og fleksibel arbeidstid. Men også forskningskoordinator Kristine Nergaard hos Fafo lurer på hvordan alle de vinterferierende gjør det.

– Det jeg vet, er at vi har fem ukers ferie, etter at den ble utvidet gradvis fra 2000. Det er sikkert mange som ikke tar fem uker om sommeren, men som bruker litt ekstra feriedager her og litt der. Så vil det også være en god del arbeidstagere som har fleksitid og dermed også muligheten til å opparbeide seg noen ekstra fridager i løpet av året, sier hun.

• Les også: Friluftslivet koster mer

Nergaard regner med at noen av dem som tar vinterferie eller høstferie, har en slik arbeidstidskonto.

– Og så er det jo heller ikke uvanlig i endel yrker at du kan jobbe hjemme. Men det varierer mye. En førskolelærer eller en sykepleier har ikke de mulighetene, men er du forsker eller journalist, er det ikke helt umulig, sier Kristine Nergaard.

«Fordel» å være skilt

Postdoktor Helene Aarseth ved Universitetet i Oslo forsker på familie, hverdagsliv, parforhold og foreldreskap. Hun ser en positiv utvikling i det at begge foreldrene tar ansvar både for inntjeningen og for omsorgen og husholdsarbeidet.

– Jeg har ikke forsket direkte på vinterferie; mer på fleksibel arbeidsdeling. Men jeg har jo intervjuet familier som gjør sånne ting – hvor mor tar barna den ene ferien og far den neste, forteller hun.

– Det er veldig vanlig i de familiene jeg har intervjuet at den ene av foreldrene spiser frokost med ungene og så leverer i skole eller barnehage, mens den anre henter dem om ettermiddagen. De kan også skifte på i perioder, slik at hvis den ene har mye å gjøre i jobben i en kortere periode, så blir han eller hun «fristilt» fra det daglige ansvaret, og tar det heller igjen når den andre parten har en innspurt på jobb, sier Aarseth.

Hos par som ikke lever sammen, er dette mye mer eksplisitt. Noen peker på det paradoksale i at det akkurat på dette området nesten blir «en fordel» å være skilt, for da får barna dobbelt så lang ferie.

– Åpner nye muligheter

Aarseth vil ikke snakke om arbeidsdelingen som noen «skiftordning».

– Jeg vil ikke fremstille det altfor mye som forhandlinger mellom mor og far – at det blir skiftarbeid i den betydningen at det blir traurig. Det handler mer om å se at det åpner seg nye muligheter når begge parter har mer kompetanse, mestring og interesse for hverdagslivet i familien, sier hun, og omtaler opplevelsen mer som gave enn som plikt:

– Det åpner for mer positiv dynamikk i familien når du kan si at: «Nå tar jeg med barna i vinterferien, så kan du jobbe mye, og så får barna og jeg en fin ferie», sier hun.

Men samtidig konstaterer hun at mange småbarnsforeldre sliter litt med skoleferiene. De strekker seg langt for å unngå at barna må være på SFO i skoleferiene, peker Aarseth på.