Saken er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet - Les mer
Mobiltelefoner med internett gjør det lettere å falle for fristelsen å utsette andre, mer viktige oppgaver.

Derfor utsetter vi ting som vi vet at vi må gjøre

Hvorfor gjøre det du må når det er så mange andre morsomme ting å gjøre? Professor Frode Svartdal forklarer hvorfor vi prokrastinerer – og hvorfor vi gjør det oftere enn før. 

11.4 2015 05:01

Våren er eksamenstid for mange, og det er lett å utsette lesingen til siste liten. Noen mener til og med at de får et kick av å utsette lesingen. Det er neppe smart, men vi gjør det likevel. 

Professor Frode Svartdal ved institutt for psykologi på Universitetet i Tromsø har forsket på prokrastinering og svarer på hvorfor vi ikke klarer å velge det som er smartest for oss. 

Hver femte får et problem

Men aller først, hva er prokrastinering?

– Det er når vi utsetter oppgaver vi på forhånd har bestemt oss for å gjøre og vet at dette er uheldig. Det kan dreie seg om å utsette alt fra dagligdagse oppgaver som å ta klesvasken til mer alvorlige utsettelser, som det å oppsøke lege ved mistanke om sykdom.

– Alle prokrastinerer noen ganger, men bortimot hver femte person gjør det så ofte at det blir et problem for dem. De utsetter de vanskelige oppgavene og ser seg heller om etter andre, gjerne mer lystbetonte oppgaver. Et eksempel kan være at du går på kafé med venner selv om du vet at du heller burde lest til eksamen.

Svartdal forklarer at prokrastinering skiller seg fra bevisst utsettelse ved at den er dysfunksjonell og uheldig. Den skiller seg fra beslutningsvegring ved at det er en oppgave du har bestemt deg for å gjøre.

Dobbel belønning

Spørsmålet da er hvorfor vi utsetter når vi vet at det vil svi. 

– Oppgaver som oppleves langsiktige, store, vanskelige eller krevende, er lettere å utsette. Ofte har du prøvd. Men mislykkes du, blir oppgaven enda mer negativt ladet. Frykten for fiasko kan ligge på lur. Men når vi utsetter slike oppgaver gir det en umiddelbar positiv konsekvens: Vi unnslipper ubehag, vi flykter fra stress. Og når vi velger å gjøre noe annet, mer lystbetont, så får vi i tillegg positive opplevelser. Å utsette gir dermed dobbel belønning, og det er en sterk mekanisme som forklarer hvorfor utsettelse er så fristende og hvorfor det føles godt, sier psykologiprofessoren.

Men dette er altså en kortsiktig gevinst. De mer langsiktige konsekvensene er negative.

– Oppgavene blir ikke borte, og utsettelsen har bare spist av arbeidstiden du hadde til rådighet, påpeker han. 

Folk som lett lar seg distrahere

Ikke alle er like utsatt for prokrastinering. Noen distraheres rett og slett lettere enn andre. 

– Vi vet at en fellesnevner for de som prokrastinerer mye, er impulsivitet. Det er mennesker som lett lar seg distrahere og friste til andre ting enn de oppgavene du på forhånd har bestemt deg for å gjøre. Derfor omtales prokrastinering ofte som en svikt i selvreguleringen: Det du gjør, avviker fra det du selv har bestemt.

– Ofte har folk en rasjonell forklaring på hvorfor de ikke gjør oppgaven, som at de ikke har nok informasjon akkurat nå, at de ikke er helt i form til å gjøre det og så videre. Kanskje er du ikke motivert til å gjøre oppgaven. Men innerst inne vet du at det er dumt å utsette, og det er her angeren setter inn. Du angrer på at du ikke gjorde noe før.

Studenter i nord utsetter mest

Det viser seg at studenter er mest utsatt, kanskje ikke så overraskende. 

– Forskning viser at mellom 50 og 95 prosent av alle studenter utsetter for mye, og det gjør at prokrastinering gjerne omtales som «the student syndrome». I en spørreundersøkelse i regi av Microsoft i 2012 rapporterte 76 prosent av norske studenter at de prokrastinerer – og flest i Nord-Norge (81 prosent). De flykter fra lesing og studieoppgaver, og er det ikke utrolig hvor mye du får gjort når du utsetter? sier professoren.

– Huset ditt har neppe vært så rent. Men til syvende og sist er utsettingen veldig ubehagelig for dem og noe de gjerne vil unngå. For i verste fall kan det føre til at de får dårlige karakterer, stryker til eksamen eller må slutte på studiet.

Kick av å levere i siste liten

Frode Svartdal advarer mot skippertaksmetoden, selv om det av og til kan gi et kick. 

– Mange tror at de får gjort oppgaven best hvis de har et visst tidspress. De kan få et kick av å levere i siste liten. Et fåtall kan ha nytte av en slik strategi, men for de fleste er utsettelsen uheldig. Å sprenglese til eksamen er for eksempel sjelden en god idé. Det er heller et selvbedrag. Det kan gå bra, men tenk heller hvor godt du kunne ha gjort det på eksamen hvis du startet lesingen før, sier han. 

Sårbare

Grunnen til at det er slik, er ifølge Svartdal at studenter er en sårbar gruppe. De er i større grad enn andre under tidspress med innleveringer og eksamener og har et høyt prestasjons- og forventningspress.

– Det kommer nok av at de er lite trent i å tenke langsiktig. Hvis de har tre til fire måneder igjen til eksamen, så virker det så veldig langt unna. Vi testet elever i videregående skole for prokrastinering, og de i tredje klasse utsatte mer enn de i første klasse. Vi tror at det henger sammen med økende ansvar og ikke minst høyere forventninger. Situasjonen er gjerne mer krevende for dem, men de er ikke blitt vant til å håndtere det.

Dette er et problem de gjerne vil bli kvitt etter hvert. I utlandet får studenter allerede ved studiestart råd og vink om hvordan de skal unngå prokrastinering. USA, Canada og Tyskland er langt framme på dette området.

– I Norge har vi ikke noe lignende ordning, men det burde vi hatt, sier Svartdal.

Derfor prøves nå ut en del tiltak som kurs og forelesninger om dette temaet. Målinger Svartdal og kollegaer har gjort både før og etter tiltakene, viser at de har en positiv effekt: Studentene prokrastinerer mindre.

Psyker folk opp

Å prokrastinere er ingen psykisk lidelse, men det kan bli et problem for mange. 

– Det er en uvane, og det finnes definitivt hjelp å få. Det vi ønsker, er å psyke folk opp til å kvitte seg med denne uvanen. Gjennom enkle tiltak kan du redusere problemet og få gode råd om hvordan du for eksempel organiserer din egen tid, bruker påminnelser og belønning, sier Svartdal.

Han forteller at konsekvensene kan bli store, til og med føre til sykdom. 

– Når du utsetter for mye, så baller det ofte på seg med problemer. Du kommer i bakleksa og blir stressa. Det gjør selvfølgelig alt mye verre. At du blir forsinket med viktige oppgaver, gir jo en selvtillitsknekk. Vi begynner å tvile på egne ferdigheter, noe som igjen kan gjøre oss usikre, engstelige og henfallen til negativ grubling. «Er jeg ikke god nok for denne jobben?» «Er alle andre flinkere enn meg?» Slik grubling er uheldig.

Dessuten viser forskning at utsettelse medfører sykdom, både fysisk og psykisk. For eksempel har forskere sett en økt risiko for angst og depresjon.

– Vi publiserte en studie i fjor med norske studenter hvor vi målte velvære og helse blant de spurte. Resultatet viste at de som utsatte, også hadde flere negative opplevelser i livet. De hadde det rett og slett ikke så bra.

Menn utsetter mest

Det viser seg også at menn utsetter mest og kommer mest i trøbbel på grunn av det. Dessuten avtar prokrastineringen med alderen. 

– Men om det er alderen eller endring i situasjonen, for eksempel fra en usikker studenttilværelse til en trygg jobb, det vet vi lite om. Dessuten ser vi selvsagt unntak. Har man etablert seg som vaneutsetter, kan man godt fortsette livet ut.

Prokastinerer mer enn før

Ifølge internasjonal forskning har problemet med prokrastinering økt de siste årene. 

Og det er kanskje ikke så rart, siden det har blitt stadig flere distraksjoner å forholde seg til. PC, nettbrett og mobil med internettilgang gjør det lettere å falle for fristelsen å utsette. Det er blitt mer og mer konkurranse om din og min oppmerksomhet, og morsomme og attraktive ting er nå blitt tilgjengelig for oss hele døgnet.

– Men prokrastinering i seg selv er ikke noe nytt. Historisk sett er det er et velkjent problem, og internasjonalt er det mye studert. I Norge er det derimot lite forskning på området, og kun vi på Institutt for psykologi ved UiT arbeider aktivt med problemet, ifølge Svartdal.

Han mener at dersom vi får redusert problemet med prokrastinering, så vil det gi enorme gevinster for samfunnet.

– Det koster å kronisk utsette, og da snakker vi ikke bare om personlige kostnader for den som utsetter. Det å få bukt med problemet før det utvikler seg til angst og depresjon, vil gi besparelser for samfunnet. Og det å få flere studenter til å ta eksamen når de skal, og hindre frafall, vil også være et pluss. Mindre prokrastinering kan med andre ord gi positive bivirkninger som bedre arbeidsvaner, økt produktivitet, økt livskvalitet og bedret psykisk helse.

Referanser:

www.psychologytoday.com 

Roberts S. Slutt å somle, begynn å leve. Oslo: EFI, 1997

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Slik unngår du å prokrastinere

  • Lag en liste over viktige ting du må gjøre.
  • Vurder tiden du har til rådighet. Vær realistisk, ikke overoptimistisk eller pessimistisk. Tror du at du trenger to dager? Vurder igjen. Kanskje er det realistisk med to dager til.
  • Del større oppgaver i mindre deler. Bruk små-skritt-teknikk og sett mål.
  • Bruk påminnelser.
  • Gi deg selv en belønning.
  • Overvåk arbeidsaktivitetene dine og juster der det trengs.

Belønning og tilgivelse

BELØNNING: I boka Still Procrastinating? The No Regrets Guide to Getting It Done, foreslår forfatter Joseph Ferrari et kulturelt skifte: I stedet for å fokusere på å straffe dem som er sent ute, så innfører man heller belønning for dem som er tidlig ute. Blant annet foreslår han at skattemyndighetene belønner dem som betaler innen fristen.

TILGIVELSE: Den beste medisinen for prokrastinering kan kanskje være å tilgi seg selv. Et forskningsteam i USA rapporterte i 2010 i Personality and Individual Differences at studenter som tilga seg selv etter å ha prokrastinert den første eksamenen, i mindre grad utsatte lesinga til den neste eksamenen.

Emneord