Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - Les mer
Nye genfunn antyder at sårbarhet for schizofreni har utviklet seg i takt med evne til språk og kreativitet i menneskehjernen.

Kom schizofreni med utvikling av menneskehjernen?

Neandertalerne manglet flere gener som kan føre til schizofreni. Er så genene for schizofreni knyttet til det å lykkes i samfunnet?

15.8 2016 12:31

På jakt etter schizofreniens opphav har forskere ved Norsk senter for mentale lidelser ved Universitetet i Oslo sammenlignet genene hos neandertalere og moderne mennesker.

Bakgrunnen for studien er en teori om at schizofreni er et biprodukt som kom med utviklingen av menneskehjernen, som språk og evne til abstrakt tenkning. Jo mer avansert hjernen ble, jo større risiko for dramatiske feilkoblinger.

– Funnene våre antyder at sårbarheten for å få schizofreni utviklet seg etter at neandertalerne og det moderne mennesket skilte lag som art. De støtter dermed hypotesen om at schizofreni er et biprodukt av menneskets komplekse hjerne, sier professor Ole A. Andreassen.

Schizofreniens forunderlige evolusjon


Professor Ole Andreas Andreassen ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo. (Foto: UiO)

Schizofreni er en psykisk lidelse som kan arte seg på mange ulike måter. Som oftest kjennetegnes den ved vrangforestillinger og hallusinasjoner, også kalt psykoser. Årsaken til schizofreni er fortsatt ukjent, men forskerne vet at gener spiller en viktig rolle.

Fra et evolusjonsperspektiv kan vi helt enkelt si at gener som fører til at et individ lykkes i sitt samfunn, vil føres videre. Gener som fører til at individet ikke lykkes, vil forsvinne.

Når det gjelder schizofreni, ser imidlertid forskerne at sykdommen har hatt stor suksess hos vår art i hele vår dokumenterte historie. Dette har skjedd til tross for at personer som utvikler sykdommen, ofte mister evnen til å tilpasse seg samfunnet og har lavere fruktbarhet.

– Satt på spissen kan vi si at genene for schizofreni må være knyttet til det å lykkes i samfunnet, sier Andreassen.

Hvordan kan en så potensielt ødeleggende sykdom ha blitt opprettholdt gjennom titusener av år?

For å forklare dette utviklet forskere på feltet en teori om at genene som gjør oss sårbare for schizofreni, er nær knyttet til andre og mer positive funksjoner i hjernen, funksjoner som fører til store fortrinn for oss som art, slik som språk og kreativitet.

Resultatene fra den nye studien støtter altså denne teorien. I tillegg til å vise at schizofrenigenene er knyttet til den mest suksessfulle av de to menneskeartene, antyder studien også at området som genene befinner seg i, er knyttet til kognitive funksjoner, altså vår evne til å tenke og oppfatte.

På jakt etter risikogener

I studien har forskerne sammenlignet genmateriale fra pasienter med schizofreni med genmateriale fra våre nærmeste slektninger, neandertalerne. Hensikten var å se om de kunne finne igjen de samme genene hos dem.

Resultatene viser at risikogenene for å utvikle schizofreni ligger i et område av det moderne menneskets genom som er forskjellig fra neandertalernes genom. Neandertalerne manglet rett og slett mange av genene som gjør dagens menneskeart utsatt for schizofreni.

Det betyr mest sannsynlig at genene som gjør dagens mennesker sårbare for schizofreni, har utviklet seg etter at menneskene og neandertalerne skilte lag.

Referanse:

Saurabh Srinivasan mfl: Genetic Markers of Human Evolution Are Enriched in Schizophrenia. Biological Psychiatry, august 2016, doi:10.1016/j.biopsych.2015.10.009. Sammendrag

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.