Angst og depresjon koster mest

– Det er ca. 5–600 selvmord i Norge hvert år, og mange av disse skjer blant mennesker med alvorlig psykisk lidelse. Mennesker med psykiske lidelser lever 15-20 år kortere enn resten av befolkningen, og psykiske lidelser er en like sterk risikofaktor for tidlig død som for eksempel sigarettrøyking er, sier Arne Holte, assisterende direktør i Folkehelseinstituttet.

Forskningen på psykiske lidelser har vært underfinansiert i en årrekke, særlig når vi sammenlikner med forskning på andre helseområder med store samfunnsøkonomiske konsekvenser.

Dette har ikke vært dokumentert - før nå.

Koster opp mot 70 milliarder i året

Helseøkonomer har nå utarbeidet tall som dokumenterer hva ulike sykdommer koster samfunnet, og hvor mye vi investerer i forskning på de samme sykdommene.

Ifølge beregninger som Folkehelseinstituttet sitter på, koster psykiske lidelser samfunnet mellom 60 og 70 milliarder kroner i året, bare i Norge.

– Dette beløpet omfatter både det vi kaller direkte kostnader til behandling, og de indirekte kostnadene som oppstår fordi mennesker med psykiske lidelser både dør tidligere enn andre mennesker, fordi de ofte faller ut av arbeidslivet, og fordi de går på uføretrygd, forteller Holte.

I tillegg har EU-kommisjonen utarbeidet flere rapporter som bekrefter at forskningen på psykisk helse i Europa er i en kritisk tilstand, etter mange år med svak finansiering og liten faglig utvikling.

Den gode nyheten ifølge forskerne er at Kommisjonen nå har satt psykisk helse på dagsorden, og har blant annet bedt de europeiske fagmiljøene utarbeide et veikart som skal vise hvordan mer forskning kan bidra til å redusere psykiske lidelser i Europa. Det såkalte ROAMER-prosjektet (se faktaboks).

Schizofreni får mest

En av undersøkelsene i dette prosjektet har sett på den totale forskningsinnsatsen målt opp mot en egen enhet for dødelighet og helsetap (såkalt DALY, Disability adjusted life years).

Denne viser at for alle medisinske tilstander ligger den totale forskningsinnsatsen per DALY på ca. 25 euro. Dette er mye høyere enn innsatsen når det gjelder psykiske lidelser. Da kom de til at forskningsinnsatsen var ca. 4 euro per DALY når det gjelder depresjoner, 0,2 euro for alkoholmisbruk, og 2,9 euro for bipolare lidelser. Blant de psykiske lidelsene var det bare schizofreni som lå over det totale snittet for helseforskning, med ca. 36 euro. Forskerne undersøkte forholdene i Spania, Storbritannia, Frankrike og USA, men norske forskere mener at underfinansieringen antakelig er på et liknende nivå i Norge.

Angst og depresjon koster mest

Både Holt og Robert Murison, professor i biologisk og medisinsk psykologi ved Universitetet i Bergen, mener det er grunn til å være optimist når EU-Kommisjonen nå viser vilje til å satse.

Også fordi EU-systemet har satt psykisk helse på dagsorden også på andre måter, blant annet finansieringen av den såkalt Joint Action on Mental Health, som går ut på å utvikle en ny europeisk politikk for psykisk helse.

Murison påpeker imidlertid at den kommende forskningen må prioritere de lidelsene som koster mest - for samfunnet, individene og de pårørende.

– Det er nokså vanlig at man snakker om at blant annet psykoser og schizofreni er alvorlige psykiske lidelser, mens angst og depresjon betegnes som mindre alvorlige. Men da mister man lett et viktig perspektiv som går på at det faktisk er depresjon og angst som fører med seg de største kostnadene i form av uførhet og manglende evne til å fungere i arbeidslivet, sier Murison.

Årsaken til at de mindre alvorlige psykiske lidelsene er mest kostbare for samfunnet, er naturligvis at det er mange flere som lider av angst og depresjon.

– Vi skal også huske på at de psykiske lidelsene ofte opptrer i lav alder og kan prege store deler av et livsløp, mens for eksempel muskel- og skjelettlidelser og hjerte/kar-sykdommer som oftest rammer folk etter at de har passert ca. 50–60 år. Den lange varigheten er en viktig årsak til at de psykiske lidelsene blir så kostbare for samfunnet, påpeker Holte.

- Det handler om menneskeskjebner

Det er likevel ikke de økonomiske regnestykkene som har gjort Holte til en talsmann for forskning på psykisk helse. For dette handler til sjuende og sist om menneskeskjebner, som han sier, og refererer til at antallet trafikkdrepte for tiden ligger under 200 mennesker i året.

– I trafikken har vi en nullvisjon og store årlige investeringer for å spare menneskeliv, mens samfunnet mangler en visjon for hvordan vi skal redusere antallet som mister livet på grunn av psykiske lidelser. Denne sammenlikningen alene er nok til å begrunne at vi må satse helt annerledes for å bekjempe de psykiske lidelsene, mener Holte.

Han er svært optimistisk fremover.

– Norge er med i det europeiske forskningssamarbeidet, og jeg har håp om at en kommende europeisk satsing vil kunne gi et løft også hos oss. Nå er vi jo med på å utforme premissene for den kommende europeiske forskningen på psykisk helse. Dessuten har vi i løpet av de siste årene fått en betydelig styrking av forskningskompetansen på området, noe som gjør oss bedre i stand til å konkurrere om forskningsmidler fra EU-systemet. Dessuten har vi fått en regjering som klart og tydelig har satt psykisk helse og rus på agendaen, og det lover godt, mener Holte.