Saken er produsert og finansiert av Norges forskningsråd - Les mer
Ungdom med psykisk syke foreldre, klarer seg bedre om de får støtte fra foreldrene.

Dette hjelper ungdom med psykisk syke foreldre

Ungdom som har vokst opp med psykisk syke foreldre, får oftere Nav-ytelser i lang tid.

27.5 2016 04:00

– Vi finner en klar sammenheng mellom å vokse opp med psykisk syke foreldre og selv å bli mottaker av langvarige Nav-ytelser som ung voksen, forteller Lisbeth Homlong.

Jo vanskeligere 15 og 16 år gamle ungdommer opplevde oppveksten sin, desto større risiko er det for at de havner utenfor arbeidslivet og blir avhengig av langvarig offentlig hjelp.

Dårlig familieøkonomi eller lav utdanning hos foreldre kan ikke forklare at disse ungdommene blir lenge på Nav. Det har forskerne sjekket ut. 

Støtte fra foreldre hjelper

Lisbeth Homlong har også sett på hva som kan bidra til at unge mennesker får et godt liv til tross for belastningen med å ha en eller to foreldre som sliter med en psykisk lidelse.

– Framfor alt er det viktig å trekke fram betydningen av støtte fra familie og klassevenner, sier Homlong.


Lisbeth Homlong er lege. Hun har nå tatt en doktorgrad ved Det medisinske fakultet på Universitetet i Oslo. (Foto: UiO)

Studien hennes viser nemlig at ungdom som opplever å få god støtte fra foreldrene sine, på tross av den psykiske sykdommen, klarer seg klart bedre som unge voksne.

Godt klassemiljø hjelper

Det samme gjelder klassemiljøet på skolen.

– Ungdom som var i et miljø med gode klassevenner, klarer seg også klart bedre som unge voksne, om vi bruker Nav-ytelser som mål.

Forskeren fant ikke tilsvarende klare utslag for god støtte fra lærere eller fra venner utenfor klassen.

Homlong presiserer at hun ikke har brukt objektive mål for foreldrestøtte eller godt klassemiljø. Her er det ungdommenes egen subjektive opplevelse hun har spurt etter.

Ungdomsundersøkelse og Nav-data

Støtte fra foreldrene ble målt gjennom spørsmål som: Hadde du nær tilknytning til foreldrene dine? Tok foreldrene dine deg på alvor?

Både foreldre- og skolespørsmålene ble avgitt på en skala fra én til fire. 

Studien er basert på spørsmål som ble stilt i Folkehelseinstituttets ungdomsundersøkelser i årene mellom 1999 og 2004. Da ble omkring 14 000 ungdomsskoleelever fra 400 skoler i seks fylker i Norge stilt ulike spørsmål.

I alt ti prosent av disse ungdommene rapporterte at de bodde sammen med foreldre med en eller annen psykisk lidelse. Tre prosent fortalte om foreldre med alvorlige psykiske problemer.

Dataene har forskeren koblet mot trygdedata som forteller om ungdommen senere ble mottaker av Nav-ytelser over lang tid. Slik ble det mulig for Lisbeth Homlong å følge elever fra ungdomsskolen og flere år frem i tid, mot overgangen til voksen alder.

Referanse:

Lisbeth Homlong: Living with mentally ill parents during adolescence: a risk factor for future welfare dependence? A longitudinal, population-based study, BMC Public Health, 2015. Sammendrag.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.