Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Regnbed på 40 kvadratmeter i Norges største borettslag, Risvollan i Trondheim. Det mottar overflatevann fra en ballplass og en grasbakke. Alt ligger i leire, så dette regnbedet er også drenert. (Foto: Bent Braskerud/NVE)
Meldinger fra NVEs flomvarslingstjeneste har ikke vært et sjelden syn sommeren 2012.
Når det kommer store intense regnskyll over byer og tettbygde områder, treffer regnet ofte harde flater uten noen naturlige flomløp. Resultatet kan bli at vannet trenger inn i bygninger og oversvømmer veier og gater.
Rør er en løsning på hvordan vannet kal ledes bort. Men fremfor å legge ned nye, dyre rør med større kapasitet, er det mange land som ønsker å prøve tiltak som holder vannet tilbake en kort periode.
Det er flomtoppen som skaper skade, og hvis toppen kan reduseres noe kan skade unngås.
Tar unna vannet
Et regnbed er i bunn og grunn et bed der man han samlet planter som liker mye vann. Det kan se ut som et blomsterbed som er noe nedsenket i jorda.
På grunn av nedsenkingen strømmer regnvann fra takrenner, asfalterte plasser og grøfter ned i bedet. Der blir vannet en kort stund med en vanndybde på cirka 20 centimeter, før det trekker videre ned i jorda.
Siden overflatevann av og til kan være forurenset, bidrar regnbed til at vannet renses. Hvis regnbedet ligger på leire, må det dreneres. Er det sandig jord er drenering ikke nødvendig.
Regnbed på 7 kvadretmeter i privat hage i Oslo. Det er anlagt på leirjord og er drenert. Regnbedet mottar takvann fra huset. (Foto: Bent Braskerud/NVE)
- I Norge har vi flere regnbed der vi forsker på hvordan utforming og planter påvirker hvordan vannet renner gjennom. I tillegg vil vi finn ut av problemstillinger som er spesielle for oss her i nord der klimaet er kaldt, jordsmonnet tynt eller tett av leire og frost.
- I tillegg er terrenget i Norge ofte mer kupert enn i mange andre land som bruker regnbed, sier forsker Bent Braskerud i NVE.
Han arbeider med tiltak som skal beskytte byer og tettsteder mot oversvømmelse.
- Regnbed virker utmerket om det er tilpasset størrelsen på nedbørfeltet. Som en tommelfingerregel kan regnbedene være 5-7 prosent av nedbørefeltes størrelse. Da kan flomtoppen reduseres med mer enn 50 prosent ved meget store regnskyll.
Det finnes to regnbed i Oslo og ett i Melhus som mottar vann fra hustak. Det største bedet her i landet er på Risvollan i Trondheim og er på hele 40 kvadratmeter.
I tillegg har noen privatpersoner anlagt regnbed i hagene sine.
Tak med tradisjoner
Bruk av grønne tak har lang tradisjon i Norge. I byene i lavlandet er imidlertid gress på tak ofte tørkeutsatt, slik at arter i bergknappfamilien ofte er foretrukket. Forsøk i Oslo viser at vegetasjon på tak kan dempe avrenningen selv om taket er vannmettet.
Annonse
Både regnbed og grønne tak er tiltak som bidrar til at vann holdes tilbake eller forsinkes. Ved ekstremt intense regn vil imidlertid noe vann renne videre. Da er det nødvendig å vite hvor flomveiene går.
Bent Braskerud blir intervjuet av Slovakisk riks-TV om klimatilpasning i byer på et grønt garasjetak i Oslo. (Foto: Hanne Bakke/NVE)
- NVE forsker på dette fordi vi som Norges fagmyndighet på oversvømmelser fra vassdrag har fått ansvar for å innføre EUs flomdirektiv i Norge.
- Arbeidet består i å lage planer der helse, miljø, kulturarv og økonomi skal beskyttes på en god måte. Gode tiltak tilpasset norsk klima og topografi er derfor viktig å utvikle, sier Braskerud.
Ny kunnskap om slike ”grønne tiltak” kan, i tilegg til å gi samfunnet bedre evne til å ”leve med vannet”, bidra til å fremme byenes blå-grønne profil.
Fortetting (urbanisering) er politisk ønsket, men skaper store utfordringer fordi regnvannet i større grad vil renne av på overflaten. Fortetting uten å beholde det blå og grønne vil dessuten redusere bo- og livskvaliteten lokalt.
