Saken er produsert og finansiert av NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet - Les mer
– Man sammenligner seg med naboen uansett hvor man bor i verden, sier professor Arild Angelsen.

Gjør penger oss lykkeligere?

Forskjellen er ikke er så stor mellom fattig og rik når det kommer til lykke. Vi blir alle litt lykkeligere av mer penger, vi sammenligner oss med naboen, og de nære ting teller mest.

8.5 2015 05:00

– Vi har en formening om at det som teller for fattige i u-land, er å fylle magen med mat, sørge for å ha husly og at de aller mest nødvendige behov er dekket. At sosial sammenligning er noe bare de rike bryr seg om, sier Arild Angelsen.

Han er økonomiprofessor ved Handelshøyskolen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitetet (NMBU), og en av forskerne bak en ny studie som snur disse inngrodde forestillingene på hodet.

Viktig sosial sammenligning

Forskerne fant ut at inntekt er viktig for folks velvære. Det er et velkjent resultat: Økt inntekt øker lykken, og effekten er større for folk som i utgangspunktet har lav inntekt.

Det som overrasket forskerne var at sosial sammenligning – hvor godt folk føler at de har det i forhold til naboene sine – også teller mye for fattige mennesker i u-land. 

– Forskjellene er ikke er så store mellom fattig og rik når det gjelder subjektivt velvære. Vi har ofte studert folk i utviklingsland som om de er en annen kategori, men det er veldig mye de samme mekanismene som slår inn. Man sammenligner seg med naboen uansett hvor man bor i verden, sier Angelsen.

Studie over flere år

Forskerne har kartlagt rundt 8000 husstander i 24 utviklingsland i Asia, Afrika og Latin-Amerika, og de har samlet detaljerte data om sosiale og økonomiske forhold fra 333 landsbyer.

Deltakerne fikk en rekke spørsmål om inntekt og formue, i tillegg til tilfredshet med livet, subjektivt velvære og lykke. De ga også tilbakemelding på sin egen økonomiske situasjon i husholdningen sammenlignet med andre i landsbyen, og sammenlignet med for fem år siden.

Forskerne fant ut at sosial sammenlikning og forbrukerpress påvirker tilfredsheten også for fattige.

– Samtidig er inntekten viktig. Personer i rike land er gjennomgående lykkeligere enn i fattige land, og innen økonomifaget snakker vi om pengers avtagende grensenytte, det vil si at én krone ekstra er viktigere for en fattig enn for en rik person.

– Økonomisk vekst, altså en økning i gjennomsnittsinntekten, er derfor svært viktig i fattige land, og uttrykket «fattig, men lykkelig» mangler empirisk belegg, sier Angelsen.

Kan man måle lykke?

Et av spørsmålene forskerne stilte var: «Hvor tilfreds er du med livet ditt i løpet av de siste 12 månedene»?

– Svaret du får er selvsagt subjektivt, men at noe er subjektivt, betyr ikke at det ikke kan måles, sier Angelsen.

Han viser til at i mye av forskningen brukes «subjektiv velvære» heller enn «lykke», så lykke er mer enn bare følelser. Egenrapportert lykke stemmer dessuten bra med hvordan andre oppfatter deg. 

Tilpasning til økt lykke

Et av de viktige funnene innen lykkeforskningen er det som kalles Easterlin-paradokset. Det går ut på at hvis man sammenligner personer med ulik inntekt innenfor et land, så er rikere mennesker lykkeligere enn fattige. Samtidig har ikke gjennomsnittsinnbyggeren i vestlige land blitt lykkeligere i løpet av de siste 50 årene selv om gjennomsnittsinntekten er mangedoblet. Her er paradokset. Det er ikke absolutt inntekt, men relativ inntekt som teller.

– I tillegg til sosial sammenligning er en forklaring på dette hva som kalles den hedoniske tredemøllen, eller nytelsens tredemølle, forklarer Angelsen og utdyper:

– Når man for eksempel får en lønnsøkning, så oppleves en umiddelbar økning i lykke, men etter kort tid har man blitt vant til endringen. Noen studier viser at allerede et år etter lønnsøkningen er lykkefølelsen halvert. Det betyr at vi tilpasser oss «lykken», og endrer krav og forventninger, sier Angelsen.

Lykke – et samfunnsansvar

Både i fattige og rike land er det en tendens til å se på lykke som et personlig ansvar, og ikke myndighetenes.


Arild Angelsen lurer på om midtlivskrise er et vestlig fenomen.

– Dette er et feil utgangspunkt, mener jeg, sier Angelsen.

– Myndighetene skal legge til rette for lykkelige borgerne. Derfor er det viktig å se på hva som skaper lykke. Lykkeforskningen gir mange svar på hva som bidrar til det: sikkert arbeid, lav kriminalitet, gode familie- og sosiale relasjoner, og deltakelse i frivillig arbeid er viktige ting som skaper lykke, sier han.

Mange av disse elementene finner han igjen i undersøkelsen. Den viser at gode sosiale relasjoner og tillit er viktige indikatorer på lykke, mens sykdom og tap av eiendeler – tyveri er utbredt i mange av områdene fra undersøkelsen – virker motsatt.

Erfaring fra feltarbeid

Angelsen gjorde feltarbeid for sin doktorgrad på 1990-tallet på landsbygda i Indonesia. Mange drev med svedjebruk, flyttet og bodde på en liten rismark flere kilometer fra landsbyen i flere måneder. Han spurte den gangen om det ikke var ensomt å bo der. Svaret var at tvert imot likte mange det.

På rismarken var det mindre kjøpepress under landsbyenes ukentlige marked, og ungene maste heller ikke om kjøp av godteri. Så kjøpepress og å holde følge med naboen er ikke bare et fenomen i rike land.

– Mange studier fra vestlige land har funnet en U-formet sammenheng mellom lykke og alder, med slutten av 40-årene som et bunnpunkt. Vi fant ingen slik sammenheng. Kanskje midtlivskrise er et vestlig fenomen? undrer økonomiprofessoren.

Referanse:

Victoria Reyes-García mfl: Subjective Wellbeing and Income: Empirical Patterns in the Rural Developing World, Journal of Happiness Studies, januar 2015, doi: 10.1007/s10902-014-9608-2. Sammendrag

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Fakta om lykkeforskningen

Prosjektet «Poverty Environment Network» (PEN) er ikke et prosjekt om lykkeforskning, men om fattige folks miljøinntekter, for eksempel ved høsting av brennved, tømmer, viltvoksende mat, fisk og andre produkter som høstes direkte fra naturen.

Angelsen var global koordinator for prosjektet, der rundt 50 doktorgradsstudenter og forskere fra en rekke land deltok. Resultatene er nylig publisert i utviklingstidsskriftet World Development.

Med tilleggsspørsmål kunne forskerne også studere andre temaer, og koble dem mot den omfattende data de har om husholdningsinntekter.