Slik kan det ha sett ut i rugekassa til massospondylus-dinosaurene, som levde for 190 millioner år siden. (Illustrasjon: Julius Csotonyi)

Slik reagerer verden på dinosaurstudien

Humor og forvirring på twitter og avmålt begeistring hjemme i Norge.

forskning.no skrev nylig om en ny dinosaurstudie som hevder at vi må må tenke helt nytt om slektskapet mellom fortidens giganter på. I dag blir dinosaurene delt opp inn i to hovedgrupper. En av gruppene har «fuglehofter» og den andre har «øglehofter», men det kan være helt feil, ifølge en studie som er publisert i tidsskriftet Nature.

Det har sendt sjokkbølger gjennom dinosaurforskernes verden.

Disse konklusjonene får oss til å stille spørsmål ved den grunnleggende strukturen til dinosaurenes slektstre. Hvis dette blir bekreftet av uavhengige studier, vil dette ryste dinosaurpaleontologien til innvollene, sier Lindsay Zanno ved North Carolina Museum of Natural Sciences til The Atlantic.

Dette vil endre det som står i lærebøkene, hvis det viser seg å stemme. Det er bare én studie, men den er grundig, sier Thomas Holtz, palanteolog ved University of Maryland til Nature News.

Også på Twitter reagerer dinosaurfans på mer eller mindre avmålte måter.

Paleontologen Darren Naish mener det allerede nå er på tide å kvitte seg med lærebøkene om dinosaurenes slektstre. 

 

Neil P. Kelley ved Vanderbilt University oppsummerer det hele som noenlunde kaotisk, mens en annen twitterbruker bruker forkastelsen av det gamle slektstreet til å gi et nikk til science fiction-klassikeren Planet of the Apes:

 

 

 

Forklaring på avvikende fossiler

I Norge er ikke reaksjonene like spektakulære eller panikkartede. Her blir studien ønsket velkommen.

Dette er ett forslag til en forklaring på en del avvikende fossiler, men nå kommer dette her til å koke i flere år, sier Jørn Hurum, paleontolog ved Naturhistorisk museum.

Hurum peker på at det er blitt avdekket mange fossiler i de siste årene, som ikke passer helt inn i det bildet vi har av hvordan dinosaurenes slektstre skal se ut.

– For eksempel kulindadromeus som er blitt funnet i Sibir. De endret jo alt sammen da de dukket opp med fjær, mener Hurum.

Kulindadromeus har rovdyrlignende armer, samtidig som den har fuglehofter. Det fikk mange dinosaurforskere til å klø seg i hodet.

Denne krabaten heter kulindadromeus, og er blitt funnet i Sibir. Selv om den har rovdyrlignende armer, har den helt klart noe som ligner på fjær. Det stemmer dårlig overens med øglebein og fuglebein-hypotesen. (Foto: (Illustrasjon: Tom Parker / CC BY-SA 4.0))

Nå har det vært en rolig periode, folk tror de har litt kontroll på systematiseringen, så da ble disse dinosaurene bare skjøvet til side av mange forskere. De er bare freaks som enkelte forskere sa man ikke trenger ta hensyn til, fordi vi ikke hadde nok materiale, forklarer Hurum.

Det endret seg sakte men sikkert, etter hvert som det dukket opp flere av de fjærkledde fossilene. Samtidig har paleontologene måtte ta stilling til andre slekter som heller ikke går overens med dagens slektstre, som herrarusaurus og eoraptor.

Foreleste om slektstreet på tirsdag

– Jeg foreleste om dinosaurenes systematikk på tirsdag, sier Lene Liebe Delsett. Hun er fiskeøgleforsker og doktorgradsstipendiat ved Naturhistorisk museum, og blogger på forskning.no.

Delsett forteller at studentene blant annet fikk høre om de to hovedinndelingene og om de forskjellige hoftebeina. To dager senere kom studien som kan gjøre akkurat den forelesningen avleggs. Og det er akkurat sånn det skal være i vitenskapen, ifølge forskeren. Hypoteser skal testes og byttes ut når det kommer nok bevis på at de ikke stemmer, og etter 130 år kan det virke som om det er det som er skjedd med dinosaurenes slektstre.

– Ethvert slektskapstre er en hypotese, og vi har hatt en gammel hypotese om dinosaurene ganske lenge. Nå har noen kommet med en ny, men det betyr ikke at den gir riktig svar. Et helt riktig svar kommer vi nok aldri til å finne, siden vi ikke kan ta en tidsmaskin og reise tilbake, mener forskeren.

Lene Liebe Delset, doktorgradsstipendiat ved Naturhistorisk museum på Universitetet i Oslo. (Foto: Naturhistorisk museum)

Jørn Hurum mener også det bare er sunt at vitenskapen endrer seg i møte med virkeligheten, selv om det i enkelte tilfeller kan ta opp til 130 år.

– Når forskningen har funnet så mange fossiler ikke passer inn med den teorien vi har i dag, da sprekker den til slutt. Og det er det som har skjedd her, mener Hurum.

Ville ikke skapt furore om det var fisk

Han mener det ikke bør komme som et sjokk at man må gjøre om på måten man systematiserer en stor gruppe med slekter.

Hadde dette skjedd med noen fiskegrupper, hadde dere ikke skrevet om det. Det blir litt feil å slå fast at alle dinosaurforskere har tatt feil i 130 år, sier Hurum.

Lene Liebe Delsett mener den nye studien ville vært verdt å skrive om dersom det var snakk om fisk også.

Jørn H. Hurum, professor, UiO (Foto: UiO)

– Systematikk er noe helt grunnleggende for alt annet vi driver med, selv om det kanskje er den vitenskapen som får mest finansiering eller oppmerksomhet. Men det er jo klart at det er ekstra gøy med dinosaurer, sier Delsett.

Powered by Labrador CMS