Mange forskere har et anstrengt forhold til det såkalte tellekantsystemet. Trine L’Abée-Lund syns ikke det er så galt. - Prinsippet med å måle og telle produksjonen synes jeg er positivt, og det gir verdifull informasjon, mener hun. (Foto: Håkon Sparre)

Under tellekanten: - Det går an å få suksess ved å behandle folk ordentlig

Bakterieforskeren Trine L'Abée Lund har ingen franske gener, bare et fransk navn. Men hun ville dratt til USA for å forske. 

Under tellekanten

I denne spalten prøver vi å komme litt tettere innpå forskerne med et knippe faste spørsmål.

Vi tilbyr forskeren et pustehull fra den seriøse akademiske hverdagen mot at vi blir bedre kjent med personen bak forskningsartiklene og tellekantmaset.

Tellekantsystemet, offisielt kalt publiseringsindikatoren, er et system med kvantitative mål på forskning, som ble innført for universitets- og høyskolesektoren i 2006. Tellekantsystemet har fått mye kritikk, blant annet for at det i stor grad heller legger vekt på forskningens kvantitet enn kvalitet.

Her kan du lese alle artiklene i serien Under tellekanten

Trine L’Abée-Lund

Tittel: Førsteamanuensis

Institusjon: NMBU

Fagfelt: Bakteriologi

Alder: 46

Sivilstand: Gift

Barn: Tre barn og tre stebarn

Den akademiske arbeidsdagen til Trine L´Abée Lund er garantert lang, og den går for det meste ut på å bekjempe antibiotikaresistens. 

Hun mener det i mange tilfeller fint går an å forebygge infeksjoner i stedet for å medisinere i etterkant. 

– Antibiotikabruken til syke barn kan begrenses, og syke dyr må få stå på et lite trekkfullt sted og ha god plass rundt seg, er hennes budskap.

Det kan høres ut som forskeren er fransk, men etternavnet er arvet etter oldefarens inngiftede onkel som selv ikke fikk barn. Hans kones søster sørget for å videreføre navnet til et av sine barn.

Det er derfor ingen franske gener i bakterieforskeren, bare det franske navnet. Og derfor heller ikke Frankrike som står øverst på lista over hvilket sted hun ville reise til for et forskningsopphold.

Du får ett års forskningsopphold i utlandet. Hvor vil du dra og hvorfor?

– Jeg ville dratt til University of Illinois, USA, til en forskergruppe jeg kjenner og har besøkt, men ikke oppholdt meg i selv.

– Faglig ville jeg lært mye av å være der, og menneskelig ville jeg trivdes som plommen i egget. De er verdens hyggeligste personer, med et verdisyn jeg liker. Det er godt å se at det går an å få suksess ved å være hyggelig og real og behandle folk ordentlig.

Hva ser du helst på TV, «Farmen» eller «Forsker grand prix»?

– Jeg ser lite på TV generelt, og ser helst kriminalserier. Det er mange likhetstrekk mellom detektivarbeid og forskning, det å følge spor, vri og vende på vedtatte sannheter og finne alternative løsninger. Men i valget mellom Farmen og Forsker grand prix må det bli Forsker grand prix. Reality-TV ser jeg aldri.

Hva synes du er morsomst, å undervise eller å forske?

– Hvis jeg må velge én, må det bli forskning. Det å være i flyt med sine egne tankerekker er en fantastisk følelse av utfordring og mestring. Det er morsomt å få resultater og få dem publisert. Men studenter er morsomme i seg selv. Jeg har ledd mye av og med studenter opp igjennom mine år som underviser. De gir energi og nye måter å se ting på. Jeg tror ikke de ser selv hvor viktige de er for vår læring og utvikling.

Hvilke tre vitenskapshelter ville du invitert til firestjerners teselskap? 

– Jeg ville lagd en skikkelig dameaften, og invitert Marie Curie, Esther Lederberg og May-Britt Moser.

– Marie Curie (f. 1867) hørte jeg om første gang da jeg var barn, hun jobbet svært hardt for å få en utdannelse, gjorde banebrytende arbeid innen radioaktivitet (det var også hun som lanserte begrepet) og er den første – uansett kjønn - som har fått to Nobelpriser, en i kjemi og en i fysikk.

– Esther Lederberg (f. 1922) har bidratt med vesentlig kunnskap om bakteriofager og plasmider, som er mitt eget forskningsfelt, så det hadde vært spesielt interessant for meg å høre om hennes arbeid.

– May-Britt Moser (f. 1963) kjenner vi alle til. At en norsk kvinne får Nobelprisen i medisin er en fantastisk inspirasjon! I løpet av teselskapet hadde det vært spennende å høre hvordan disse tre vitenskapskvinnene har kommet seg opp og frem og hva som har drevet dem. Og så håper jeg alle hadde hatt glimt i øyet og masse humor.

Faguttrykk du elsker?

– Elsker og elsker, jeg er glad i superintegron, både navnet og elementet. Jeg kjenner han som lanserte begrepet, og han er en utrolig hyggelig og raus forsker på Pasteurinstituttet i Paris.

–  Integroner kan samle og ordne spesielle former for antibiotikaresistens-gener veldig effektivt og uttrykke disse slik at bakterier blir resistente mot antibiotika. Disse genene kan kun fungere når de sitter i et integron, men de kan byttes ut og flyttes rundt på alt etter hvilken gen bakterien har mest behov for til enhver tid. Man tror at superintegronene er forløperen til integroner og at de spesielle antibiotikaresistensgenene vi finner i integronene har sitt opphav i superintegronene.

Faguttrykk du hater?

– Jeg hater nok ingen faguttrykk, men jeg liker ikke når antibiotikaresistens skrives i to ord. At ordet er langt betyr ikke at det kan deles opp.

Nobelpris eller verdens beste mamma/pappa?

– Det er ikke det at jeg sier nei takk til en Nobelpris. Men jeg har vært mamma lenger enn jeg har jobbet innen forskning. Å få tittelen verdens beste mamma ville for min del vært et resultat av de siste 25 års innsats.

– Juryen ville bestått av tre kritiske og reflekterte unge voksne, og det måtte være enstemmig vedtatt. Det ville vært en tittel som ikke førte med seg oppmerksomhet og fokus, men stille lykke, takknemlighet og ydmykhet. Det hadde passet meg perfekt.

Finnes det noe positivt å si om tellekantsystemet?

– Ja, det synes jeg. Prinsippet med å måle og telle produksjonen synes jeg er positivt, og det gir verdifull informasjon. Det er for eksempel utrolig tilfredsstillende å få målt at vi ved NMBU Veterinærhøgskolen har klart å opprettholde den vitenskapelig produksjonen i en svært ressurskrevende fusjon- og flytteprosess, selv om man kan stille spørsmål ved hva som er konsekvensen på lang sikt.

– Jeg ser samtidig at systemet har svakheter og kan slå skjevt ut. Vitenskapelig kvalitet må gå foran, det er for eksempel viktig å velge tidsskrift for publikasjon basert på Impact factor og ikke etter det norske systemet med nivå 1 og 2.

Hvilket paradigmeskifte eller vitenskapelig funn skulle du ønske at du hadde vært en del av? 

– Utvikling av den første vaksinen skulle jeg gjerne vært en del av. Fremdeles, 200 år etter den første vaksinen, er vaksinering den beste beskyttelsen mot virussykdommer. Vi har utryddet virussykdommer både hos mennesker og dyr ved hjelp av vaksinering. I senere tid har vaksinering gjort det mulig å kontrollere bakterieinfeksjoner hos laks og vært avgjørende for utviklingen av norsk fiskeoppdrett.

–  Tenk så mange liv som er spart som følge av vaksinasjon, både direkte og indirekte!

Kvalitativ eller kvantitativ metode?

– Kvantitativ. Jeg er glad i tall, tabeller og grafer for å fremstille resultater. Innen fagfeltet mitt er det hovedsakelig kvantitative metoder som brukes, og det er det jeg behersker. 

Powered by Labrador CMS