null (Foto: Scanpix, Berit Roald)

Hva har politikk i naturfagstimen å gjøre?

Naturfagene byr som regel på fasitsvar. Men hva skjer når elevene må diskutere hvordan vi kan bevare regnskogen samtidig som vi skal utnytte den som en ressurs?

“I dag pågår nedhoggingen av regnskogen i Brasil ukontrollert og det forsvinner like mye regnskog som om det skulle kjørt en 100 meter bred motorsag i en fart på 100 kilometer i timen rett gjennom regnskogen [….] Det vi ikke må glemme er at det er to sider i denne saken. Folkene som bor i disse delene av Sør-Amerika trenger også en jobb å gå til. Derfor er det viktig å finne en balanse.”

Slik starter konklusjonen til videregåendeelevene som har vært gjenstand for feltarbeidet til Anne Kristine Byhring, høgskolelektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

De har jobbet med en naturfagsoppgave, men ikke av det tradisjonelle slaget. Her bakes nemlig norsk og samfunnsfag inn i oppgaveløsningen, som etter fire uker skal munne ut i et skriftlig produkt. 

Oppgavene handlet om konsekvenser av avskogingen i Brasil, miljøvennlig transport og jaktetikk.

- Her spiller både kommersielle interesser, naturvern og lokalbefolkningens perspektiver inn, sier Byhring, som har vært spesielt opptatt av elevenes argumentasjon og samtaler.

Mange kan ha rett

Anne Kristine Byhring, høyskolelektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus. (Foto: HiOA)

Gruppearbeidet er en prosess hvor elever må ta hensyn til flere perspektiver før de tar en avgjørelse. Hvilke argumenter veier tyngst når det gjelder avskoging i Brasil? Hvem tjener på avskogingen, hva skjer med området for fremtidige generasjoner og hva skjer med lokalbefolkningen som bor der i dag?

De ulike partene har ulike interesser og verdier, noe elevene må diskutere.

– Flere perspektiver enn de naturfaglige argumentene spiller inn. Diskusjonene kan dreie seg om å finne ut av interessekonflikter og å overveie flere perspektiver heller enn å komme fram til én sannhet, sier Byhring.

Hun mener at argumentasjon i natur- og samfunnsspørsmål som en viktig del av naturfaget.

Den undervisningsformen elevene kanskje kjenner best i naturfag, er den lærerstyrte aktiviteten som veksler mellom oppgaveløsninger, tavleundervisning og samtaler som i stor grad består av kontrollspørsmål fra lærer til klassen.

Utfordringen blir å utvikle elevene videre, slik at de kan bruke naturfagkunnskapen sin i allmenndannelsen.

– Vi vet fra andre sammenhenger at ungdommene er gode til å forhandle egen sak og forsøker å få rett i diskusjoner. Men i dialoger er det også andre som kan ha rett. I demokratiske prosesser er det viktig å finne ut hva som er den beste løsningen også for felleskapet, sier Byhring.

Teori, praksis og produktet

Byhring har observert klassen, brukt video og lydopptak og sett på diskusjonene.

Samtalene drives fram av at de må velge innhold, finne ut av samarbeidet og undersøkelsene de gjør. De må også finne ut hvordan de skal gjøre selve skrivearbeidet.

Elevene måtte gjøre mange valg underveis og holde en tidsfrist.

- Mitt inntrykk er at elevene opplevde undervisningen som interessant, men også krevende. Den utforskende arbeidsmåten var annerledes enn de var vant til. Samtidig så vi at elevene, på godt og vondt, fort fant måter å ta i bruk strategier de er kjent med fra før, sier Byhring. 

Hun forteller at det tok tid for elevene å forstå at hensikten med oppgaven var å øve på en utforskende arbeidsmåte, at de skulle bruke tid på å diskutere og undersøke heller enn å reprodusere fakta.

- Men når prosjektene var kommet vel i havn, ga de fleste uttrykk for at de hadde vært fornøyd med å arbeide utforskende, sier forskeren. 

Bra for allmenndannelsen

Byhring trekker paralleller til slik vi argumenterer og tar valg i etablerte demokratiske prosesser, som for eksempel kommunestyrer, Storting og frivillige organisasjoner. 

– I naturfag handler det ikke bare om naturfaglige spørsmål, men også allmenn argumentasjon og overveielser, sier hun.

- Resultatene mine viser at dette innebærer bruk av diskusjoner i naturfaget, altså noe mer enn faglige diskusjoner. Det innebærer at diskusjonene må ta høyde for interessekonflikter og ulike verdier. Jeg mener vi må arbeide videre med hvordan vi kan lære elevene å diskutere faglige spørsmål, men også med hvordan faglige argumenter kan bidra i diskusjoner om natur- og miljøpolitiske spørsmål. Da handler naturfaglig allmenndannelse om opplæring til demokratisk medborgerskap, legger hun til. 

Byhrings arbeid viser hvordan lærere kan legge til rette for undervisning i naturfag som også er allmenndannende.

– I gruppearbeidet får elevene anledning til å gjennomføre noen faktiske valg og handlinger som de kan drøfte konsekvensene av, sier Byhring.

Elevene i gruppa endte til slutt opp med følgende konklusjon: 

“Landene tjener i dag veldig mye på regnskogen. De må derfor prøve å finne andre inntektskilder til landet sitt som kan erstatte jobbene deres. Tiden er begrenset, vi må handle raskt eller så er regnskogen borte i løpet av kort tid.»

Referanse:

Anne Kristine Byhring, Complexity and deliberation in collaborative socioscientific issues (SSI) inquiry discourse, doktorgradsavhandling Norges natur- og biovitenskapelige universitet (NMBU), 2014.

Powered by Labrador CMS