Skogens helsevoktere svekkes av hogst og forurensning
Mjuktjafs og huldrestry er hengelav som er svært følsomme for hogst og luftforurensning. Liten genetisk variasjon og ukjønnet formering gjør imidlertid disse rødlistede vokterne av skogens helsetilstand mer utsatt enn tidligere antatt.
På vestkysten av Nord-Amerika er huldrestryen enkelte steder så vekstkraftig at den sees på som en pest og plage. (Foto: Erlend Rolstad / Skog og landskap)
En gruppe skjegglignende lav som vokser på greiner og stammer av trær og busker kalles for hengelav.
De vokser på trær og påvirkes sterkt av skogbruk. Lavene tar til seg næring direkte fra luften og regnet, noe som gjør dem ømfintlige for luftforurensning og sur nedbør.
Hengelav er en gruppe lav som vokser på greiner og stammer av trær og busker. I Norge fins det omlag 40 arter, hvorav hele 14 arter er oppført på rødlisten over truede arter.
Flere hengelavarter slik som for eksempel mjuktjafs (Evernia divaricata) og huldrestry (Usnea longissima), har blitt symboler, ikke bare på ren luft, men også på urørt naturlig skog og ren luft.
Følsom, men livskraftig
Men samtidig, om forholdene ligger til rette, så kan hengelavene vokse seg store og kraftige. En av de mest kjente hengelavartene er huldrestry, eller Metusalems skjegg, som den kalles i USA og Canada.
- Under gunstige vekstforhold kan den mer enn doble lengden i løpet av et år. Enkelte trær kan være så overgrodd at den totale lengden kommer opp i ti kilometer, forteller biolog og skogforsker Jørund Rolstad ved Norsk institutt for skog og landskap.
Sammen med sin bror Erlend Rolstad har han i 10 år studert spredningsøkologien til huldrestry – både i Europa og Nord-Amerika. Og det er flere grunner til å studere lavartene i den nye verden.
- Mens huldrestry og mjuktjafs nesten er forsvunnet fra Europa så fins det ganske livskraftige bestander i vestre deler av Nord-Amerika. Det var derfor naturlig å vende blikket mot ”ville vesten” for å se nærmere på mulige årsaker til artenes problemer, forteller Rolstad.
Sammen med forskere ved Universitetet i Bergen og Uppsala-universitetet i Sverige har Rolstad sammenlignet genetisk variasjon og formeringsevne i ulike lavpopulasjoner, det vil si lokale forekomster av lav, både i Skandinavia og i Nord-Amerika. Resultatene er nylig publisert i det kanadiske tidsskriftet Botany.
DNA dokumenterer spredningsevne
En livskraftig mjuktjafs med mange sporebærende fruktlegemer. (Foto: Jørund Rolstad / Skog og landskap)
Forskerne benyttet bioteknologiske metoder for å avsløre lavenes spredningsevne. Utviklingen innen DNA-teknologi har gjort det mulig å undersøke genetiske sammenhenger som tidligere ikke var mulig å oppdage.
- I utgangspunktet ville vi bruke genetiske markører for å se hvor god spredningsevne disse artene har. Det viste seg imidlertid raskt at den genetiske variasjonen i Skandinavia er så liten at metoden fungerer dårlig her.
- I Nord-Amerika var imidlertid den genetiske variasjonen større, noe som gjorde DNA-metodene svært nyttige, forklarer Rolstad.
Totalt samlet de inn prøver fra 1005 mjuktjafs og 1477 huldrestry, fra henholdsvis 92 og 160 ulike bestander.
Lavsanking fra hesteryggen
Annonse
- Det er ofte ganske slitsomt med feltarbeid og innsamling av prøver til slike undersøkelser. Men i USA denne gangen var innsamlingen av prøvemateriale av hengelav en fornøyelse, forteller Rolstad.
[gallery:1]
- Jeg har alltid vært fascinert av indianere og cowboys. Og du vet, det er lettere å samle inn lav på trærne fra hesteryggen. Samtidig har laboratoriearbeidet vært svært møysommelig. Her må man være pinlig nøyaktig for at resultatene skal bli bra.
Lite variasjon og sterile bestander i Skandinavia
Mens de nord-amerikanske hengelavene genetisk sett var svært variable, viste det seg at skandinaviske mjuktjafs og huldrestry var svært ensartede. Mens mjuktjafs noen steder i Skandinavia var mer fruktbar enn forskerne tidligere har antatt, fant de kun sterile individer av huldrestry.
I Nord-Amerika derimot, viste undersøkelsene at både mjuktjafs og huldrestry flere steder var svært fruktbare.
- Genetisk variasjon skapes i utgangspunktet gjennom mutasjoner. Skadelige mutasjoner lukes vekk, mens de bra sprer seg. Kjønnet formering bidrar så til å forsterke variasjonen ved at mutantene blandes, forklarer Rolstad.
- Et annen viktig poeng er at lavene danner sporer ved kjønnet formering. Disse er så små at de kan spre seg langt. Sterile populasjoner har ikke denne egenskapen, selv om det er noen arter som har sex med seg selv.
Sex eller ikke sex - det er spørsmålet
Det var store forskjeller mellom artene i Nord-Amerika og Skandinavia når det gjaldt spørsmålet om sex, om kjønnet eller ikke-kjønnet formering.
For planter kalles ikke-kjønnet formering for vegetativ, og i Skandinavia er både mjuktjafs og huldrestry avhengige av dette. Ifølge forskerne er det nettopp mangelen på kjønnet formering som begrenser spredningsavstanden.
- Ja, det er en stor ulempe å ikke ha sex. Uten sporer, som jo er resultatet av den kjønnete formeringen, så sprer huldrestry og mjuktjafs seg kun ved at biter av laven brekker av og følger med vinden.
Annonse
Kjønnet fruktlegeme med sporer hos huldrestry. (Foto: Jørund Rolstad / Skog og landskap)
- Disse bitene kommer sjelden lenger enn til nabotrærne, hvis da ikke en fugl tar med seg en bit til reiret sitt. Sterile populasjoner sliter derfor med å komme seg rundt.
- Men det også et viss ulemper med sporespredning, påpeker Rolstad.
- Lav består nemlig av to organismer, en sopp som vi kan se med det blotte øyet, og en alge som lever inni soppen. Hvis laven sprer seg med sporer er det kun soppen som blir med. Den må med andre ord finne seg en ny alge på det nye stedet den lander.
Uløste spørsmål
At kjønnet formering skaper større genetisk variasjon er noe forskerne var klar over før disse undersøkelsene. Spørsmålet er imidlertid om populasjoner med stor genetisk variasjon er mer fruktbare enn de med lav genetisk variasjon.
- Dette er et komplisert forskningsområde å begi seg ut i, og foreløpig har vi ikke funnet en slik direkte kopling mellom genetisk variasjon og fruktbarhet.
- Men de genetiske metodene er i en rivende utvikling, så vi håper å finne ut av dette i nærmeste framtid. I mellomtiden får vi stelle pent med de få områdene vi har med huldrestry og mjuktjafs, påpeker Rolstad.
Kunnskap for skogbruk og naturforvaltning
Den nypubliserte studien om mjuktjafs og huldrestry vil også kunne få konsekvenser for naturvernforvaltningen og for det praktiske skogbruket i Norge.
- For disse lavene vil det være en fordel med lengre omløpstider, altså tiden fra planting til hogst. I dag får derfor utvalgte områder med gode forekomster av hengelav stå urørt som en del av skogbruksplanleggingen, men tynninger kan også være en fordel i slike områder hvis skogen er tett.
Annonse
- Slike tiltak er trolig nødvendige om vi skal vi klare å opprettholde livskraftige populasjoner av mjuktjafs og huldrestry i Norge.
- Alternativt kan vi jo sette ut noen av de nord-amerikanske mutantene. Men det spørs om norske myndigheter vil tillate slike cowboy-metoder, avslutter Rolstad.
