Saken er produsert og finansiert av Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge - NUBU - Les mer
Ansatte og elever ved tjue PALS-skoler og like mange andre skoler deltok i studien.

Skoler der lærerne roser mer og føler seg bedre

Mange elever har utbytte av skolemodellen PALS. Men også lærerne mestrer skolehverdagen bedre.

14.6 2016 04:00

Siden 2002 er PALS blitt tatt i bruk ved mer enn 200 skoler, noe som tilsvarer 7,5 prosent av skolene i Norge. PALS står for positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling.

Hensikten er blant annet å skape et bedre læringsmiljø for elevene. Skolene velger selv å bli PALS-skole med støtte fra kommunen og PPT-tjenesten.

Det finnes ganske lite forskning på lærernes utbytte av PALS, men en ny studie legger vekt på nettopp det. Studien tar for seg hvordan skolen håndterer problematferd, samt mestringsfølelse hos lærere og andre ansatte.

Mer ros og oppmuntring

Ansatte og elever, fra fjerde til sjuende klasse, ved tjue PALS-skoler og like mange andre skoler fylte årlig ut et spørreskjema.

Resultatene viste økt bruk av positive undervisningsstrategier som ros og oppmuntring, samt en tydelig økning av de ansattes kollektive og individuelle mestringsopplevelse ved PALS-skolene sammenliknet med de andre skolene.

Elevenes vurderinger var riktignok ikke like positive som de voksnes rapporteringer.

Hvor ofte fikk du ros?


Mari-Anne Sørlie. (Foto: Atferssenteret)

– En viktig delforklaring ligger nok i den måten vi har målt elevenes opplevelse av lærernes praksis på, sier forsker Mari-Anne Sørlie ved Atferdssenteret.

– Å spørre 10–12-åringer om hvor ofte de har fått ros av lærer den siste måneden, om det er én, fire, ti eller tjue ganger, er problematisk. Enten husker de ikke så godt, eller så er de kanskje ikke så opptatt av antallet, men mer av den følelsen de får når de får ros.

– En annen forklaring kan ligge i at lærerne faktisk overrapporterer eller overvurderer hvor ofte de roser. Dette er noe som ikke kan utelukkes, og noe som ikke bare gjelder lærere ved PALS-skoler, men også ved andre skoler, sier Sørlie.

Hun forteller at den type «feil» er noe som går igjen i en rekke undersøkelser hvor lærere og elever er involvert. Det er ikke rimelig å tro at lærere og elever har den samme oppfatningen. Undersøkelser som stiller samme spørsmål til lærere og elever, vil alltid få sprikende svar.

– Så hvordan bøte på det?

– Gjennom å velge en metode med deltakende observasjon. Det ville være det aller beste. Og det hadde vært kjempefint om andre forskere kunne ta opp den hansken.

Hva sier tidligere forskning?

Tidligere studier har vist at det er en sammenheng mellom læreres atferd og mestringsopplevelse på den ene siden og elevenes læring og oppførsel på den andre.

Lite problematferd, god klasseledelse og et positivt skolemiljø fører til at lærerne har det bedre og mestrer bedre, noe som bidrar til at elevene lærer bedre, både skolefaglig og sosialt.

En kan også snu på det: Lærere som strever med å holde ro og orden i klassen, rapporterer ofte om et høyt stressnivå og lav mestring.

PALS i Norge

Å implementere PALS er et både langsiktig og krevende prosjekt, og vedlikehold av lærernes motivasjon og lojalitet til modellen er helt vesentlig for at både store og små skal ha et positivt utbytte.

Sørlie synes at nettopp det at en her retter oppmerksomheten mot lærerne, gjør denne studien spesiell.

– Det er vel og bra å være opptatt av elevenes ve og vel, men at også lærerne, som har denne utrolig viktige og utrolig kompliserte jobben, kan få det bedre er en fin ting. Og ikke bare at én og én kan få det bedre, men at de også kollektivt kan få en økt mestringsfølelse.

– Her er det to ting som gjelder: Både det at lærerne vil kunne holde ut i jobben – og ikke forsvinner ut av skolen – men også det at de får gitt best mulig undervisning til elevene.

Referanse:

Sørlie, Ogden og Olseth: Examining Teacher Outcomes of the School-Wide Positive Behavior Support Model in Norway: Perceived Efficacy and Behavior Management. Sage Open, 2016. 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Nøkkelprioriteringer innenfor PALS

Å fremme mestringsfølelsen blant de ansatte.

Å etablere mer systematiske og skoleomfattende (kollektive) tilnærminger.

Å utvikle et mer inkluderende og støttende læringsmiljø.

(Kilde: Sprague og Walker: Safe and Healthy Schools: Practical Prevention Strategies, Guilford Press, 2005)