Saken er produsert og finansiert av NTNU - Les mer
Mange trodde at sommerfuglen Lakrismjelt blåvinge var utryddet, før den ble oppdaget i Oslo i fjor. Sommerfuglarten er fredet og rødlistet.

Byvekst og klimatiltak kan true naturmangfoldet

Folk flytter fra bygdene og byene eser ut, vi vil bygge veier, vindmøller og satse på bioenergi. Men til hvilken pris for naturen?

7.11 2014 05:00

Truslene mot naturen er mange, og i kampen om oppmerksomheten har klimaendringene vunnet frem. Dermed har det blitt mindre oppmerksomhet på det forskerne kaller biomangfold og økosystemer. 

Men nå skal det såkalte Naturpanelet, en parallell til FNs klimapanel, få opp både kunnskapsnivået og interessen for dette feltet, og faktisk regne ut hvordan naturen kan verdsettes. Både i overført betydning, men også i kroner og øre. 

- Vi trenger kunnskap om natur for ikke å overutnytte naturressursene, sier professor Gunnar Austrheim.

Han er en del av den norske ekspertgruppen som skal levere innspill til Naturpanelet.

Panelet skal ta for seg spørsmål om hvordan tilstanden for verdens økosystemer er og hvilke goder de gir til samfunnet? Hvilke drivkrefter skaper endringene i naturgoder og hvordan påvirker de vår velferd?

- Vi trenger ren luft, rent drikkevann, grønne områder, fornybare ressurser. Vi trenger skog, men også jordbruksprodukter, sier Austrheim, men tilstanden for naturen som leverer disse godene, og muligheten for at seinere generasjoner kan høste av de samme godene, har vi begrenset kunnskap om.

Temaet er i disse dager også aktuelt i forbindelse med konferansen Naturverdier under press, som arrangeres av Forskningsrådet.  

Naturen blir kjedeligere

Ordet naturgoder brukes om det forskerne kaller biologisk mangfold og økosystemtjenester. 

For deg og meg betyr tap av naturgoder at naturen blir kjedeligere, men også at vi gradvis mister noe av naturgrunnlaget vi er avhengig av. For eksempel at rapphøne er forsvunnet fra landet, selv om den er tallrik andre steder. At fem arter av bjørnebær er kritisk truet. At flere sommerfugler blir sjeldnere og sjeldnere fordi naturtypene der de trivdes forsvinner. Laksevarianten namsblanken overlever delvis på nåde og flaks.

Som regel handler det om at artene er borte fra Norge, men fremdeles finnes i andre land. I noen tilfeller har artene også forsvunnet fra resten av verden, og er dermed ugjenkallelig mistet.

Naturen påvirkes av våre liv

Det handler om at vi har så få eksemplarer igjen av en art at variasjonen mellom resten av dem er liten, noe som gjør den sårbar.

Det handler også om at arter som tidligere var vanlige blir sjeldne å se, fordi folks levevis endrer seg og gamle kulturlandskap gror igjen.

- For meg er mennesket en del av naturen, sier Austrheim. 

– Vi er jo nødt til å sette spor etter oss, men vi må gjøre det på en måte som sikrer naturgodene for kommende generasjoner.

Til sist handler det dermed også om at naturtyper forsvinner, eller blir sjeldne, om at enger vokser igjen når bøndene gjør byfolk av seg og at øyer langs kysten ikke lenger brukes som beitemark.

Små endringer kan bety leve eller dø

16 prosent av Norges landareal er vernet. Det meste er fjell, sier Austrheim.

Tallet betyr at Norge på papiret har oppfylt en internasjonal avtale om å verne en viss andel av landområdet, men betyr ikke at naturvariasjonen er sikret.

Det er nesten uproblematisk å verne fjellområder. Ingen skulle etablere et supermarked midt på Hardangervidda likevel, eller bygge et tietasjes boligkompleks midt i Rondane. Verre er det når ulike interesser står mot hverandre, som for eksempel vern mot vekst. 

Kanskje gjør det ikke så mye at et veiprosjekt truer noen salamandere eller en gressart som nesten ingen har hørt navnet på før. Den lille endringen i kommunens planer som legger et boligfelt der det tidligere fantes en frodig blomstereng full av insekter kan umulig skade noen.

Men sluttresultatet av alle disse reguleringene, når du legger alle de små endringene sammen, kan bety forskjellen på om arter overlever eller ikke.

Norge har en mose som bare finnes i et lite område i Drammen og Asker, en annen som bare finnes i Nord-Trøndelag. Disse er ikke kjent fra noen andre steder i verden. For å vite at vi skal ta ekstra godt vare på dem, må vi først vite hvor de finnes. Blant annet derfor må vi kartlegge utbredelsen, så arten tas hensyn til ved neste inngrep.

Tre trender i Norge

I Norge ser vi tre tydelige trender, sier Austrheim.

Nær byene ødelegges natur og landbruksområder, siden det blir trangere om plassen der. Noen av de mest verdifulle naturområdene finner vi der det er mange mennesker. Ofte var det jo nettopp på grunn av den friske elva og den dyrkbare jorda at folk opprinnelig valgte å bosette seg på et sted som senere ble til en by.

Samtidig mister vi naturlandskap fordi bygdene avfolkes og jordbruket opphører.

Utnyttingen av fornybare ressurser har også kostnader for miljøet. Tilgang på drikkevann må vi ha. Mange steder vil folk jakte. De vil ha fisk, gjerne mye av den. Vi vil bygge vindmøller, utnytte vannkraft og satse på bioenergi, men til hvilken pris for naturen?

Verdien av naturgoder er noe av det Naturpanelet skal finne ut.

- Dette er et stort arbeid som må gjøres i fellesskap og som krever en god slump penger over statsbudsjettet sier professor Gunnar Austrheim.

Ødeleggelsen av korallrev

To tredjedeler av verdens naturtyper er i tilbakegang, konkluderte en gruppe ledende eksperter i 2005. Arbeidet er enormt og komplisert, og ble foretatt på globalt nivå.

Jeg tror på betydningen av økt kunnskap som kan gi politikerne grunnlag for handling, sier Austrheim.

Den store rapporten Millennium Ecosystem Assessment førte til større oppmerksomhet omkring ulike økosystem i trøbbel, om ødeleggelse av korallrev og overutnytting av havene og regnskogene.

Men den nye rapporten skal gå mye mer i detalj, og ta for seg tilstanden i ulike regioner.

- Norge har vært en sentral bidragsyter i oppstarten av Naturpanelet. Våre erfaringer med flere tiårs deltakelse i Klimapanelet gir forventninger til at Norges innsats i Naturpanelet vil gi høy avkastning både i form av forbedret beslutningsgrunnlag og styrkede nasjonale forskningsmiljøer på tvers av sektorene, mener seniorrådgiver Baste fra Miljødirektoratet.

Han sier det er mange eksempler på at biologisk mangfold og økosystemer har viktige roller i det norske samfunn, for eksempel flomdemping, matproduksjon, bioenergi, vannrensing, karbonlagring, rekreasjon og kulturarv, og det er derfor viktig med kunnskap som setter norske myndigheter i stand til å sikre dette også for fremtidige generasjoner.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Naturpanelet

Det hele og fulle navnet er Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services, forkortet IPBES.

De skal blant annet vurdere biomangfold og økosystemer, hvordan utviklingen påvirker velferden til oss mennesker og finne ut hvordan vi kan få til en bærekraftig forvaltning av naturen vår.

Naturpanelet har 121 medlemsland. Planeten er delt inn i fem regioner. 180 eksperter skal undersøke regionen som består av Europa og sentral-Asia.

I 2018 skal de regionale rapportene fra panelet være klar. Spesialister skal også blant annet rapportere om matsikkerhet, fordi produksjonen av mat blir kraftig rammet når bier og andre pollinerende insekter forsvinner. Andre skal se på hvordan landområder ødelegges, og hvordan de eventuelt kan restaureres.

Senere skal de se på effekten av fremmede arter, på bærekraftig bruk av naturen og på hvordan natur kan verdsettes, både i overført betydning, men kanskje også med tanke på å sette en pengeverdi på natur.

Forskningsleder Nikolai Friberg ved NIVA, Odd Terje Sandlund ved NINA og Gunnar Austrheim ved NTNU har vært de norske ekspertene ved utformingen av arbeidsplanen til Naturpanelet.