Saken er produsert og finansiert av Norsk Romsenter - Les mer
Den europeiske miljøsatellitten Sentinel-3 skal blant annet måle temperatur, sirkulasjon, farge, bølgehøyde og fotosyntese i havet. Flere norske etater vil bruke dataene fra Sentinel-3.

En satellitt for et grønt skifte

Tirsdag skytes Sentinel-3 opp. Den europeiske miljøsatellitten skal måle flere miljøfaktorer til havs og kan få stor betydning for grønne industrier.

13.2 2016 04:00

Sentinel-3 er den tredje satellitten i Copernicus, det europeiske programmet for miljøovervåking og samfunnssikkerhet. Norge er med i dette programmet.

Oppskytingen av den nye miljøsatellitten er satt til den 16. februar 2016 fra rombasen i Plesetsk i Nord-Russland, klokken 18.57 norsk tid. Bæreraketten er en russisk Rockot, som tar Sentinel-3 opp til en polar bane i 815 kilometers høyde.

Temperatur, vind, sirkulasjon og fotosyntese til havs

Mer enn 70 prosent av jorda er dekket av hav, dermed er havet verdens største økosystem. Havet påvirker været og klimaet på hele planeten.

I tillegg er millioner av mennesker over hele verden avhengige av fiske og fangst av sjømat for ikke å sulte. Planteplankton, mikroorganismer som lever nær overflaten og har klorofyll til fotosyntese, danner grunnlaget for næringskjedene til matfisk og alle andre organismer i havet.

Derfor skal Sentinel-3 måle temperaturen i overflaten på havet, noe som blant annet vil gi mer nøyaktig værvarsel og mer kunnskap om hvordan havet og atmosfæren påvirker hverandre.

Sentinel-3 vil også se havfarge, som er et resultat av planktonvekst og alger. Dermed vil Sentinel-3 kunne måle fotosyntesen som skjer i havet og oppdage områder der mengden planteplankton er redusert, eller der giftige alger blomstrer opp.

Den nye miljøsatellitten vil dessuten måle den viktige havsirkulasjonen, værforhold og bølgehøyde til havs, samt havis i polområdene.

Tørke, plantehelse og skogbranner på land

Over land skal den nye miljøsatellitten måle temperatur i jordsmonnet, noe som vil kunne avsløre tørke og klimaendringer, skogbranner og rydding av land med ild.

Sentinel-3 vil også kunne se mengden klorofyll og fotosynteseaktiviteten til planter på land. Dermed vil Sentinel-3 bidra med å holde øye med verdens skoger, samt helsetilstanden til avlinger over hele jorda.

En satellitt for blå vekst i Norge

– For Norge vil målingene til Sentinel-3 over havet bli spesielt viktig, sier Dag Anders Moldestad, seniorrådgiver innen jordobservasjon ved Norsk Romsenter.


Temperatur i havoverflaten sett av satellitter i 2009.

Data over miljøfaktorer som vær, vind, strømmer og bølgehøyde til havs vil være viktig for kommersiell skipstrafikk, offshore-virksomhet og meteorologiske tjenester. I fremtiden vil slike målinger også bli sentrale i utnyttelsen av vind- og bølgekraft.

Nansensenteret, Havforskningsinstituttet, Meteorologisk institutt og Stormgeo er noen av de offentlige og kommersielle aktørene i Norge som vil bruke havdata fra Sentinel-3.

– Når det gjelder målinger av farge og planktonvekst til havs, vil oppløsningen til Sentinel-3 være så bra at de kan brukes av akvakulturbedrifter i de norske fjordene, sier Moldestad.

Slike målinger vil også være sentrale for etater som Norsk institutt for vannforskning, Miljødirektoratet og Fiskeridirektoratet.

Andre data fra Sentinel-3, som oversikt over rimfrost, vil være interessant for snøskredvarslingen her til lands, hydrologiske data vil has betydning for vannkraftsektoren, og kartlegging av vulkansk aske vil kunne brukes av etater som Norsk institutt for luftforskning.


Løvmengde i vegetasjon på land og klorofyll i overflaten til havs, sett av satellitter.

Det er ingen tvil om at dataene fra Sentinel-3 vil bli nyttige i mange ulike sammenhenger, også i Norge.

– Sentinel-3 blir en viktig medspiller for det grønne skiftet og vekst tjenestemarkedet for både nye og etablerte havnæringer, sier Moldestad.

Flere norske etater bruker i dag data fra de satellittene i Copernicus-programmet som har blitt skutt opp, det vil si radarsatellitten Sentinel-1 og skogsatellitten Sentinel-2.

Et norsk datasenter for Sentinel-satellittene er under utvikling av Norsk Romsenter i samarbeid med nasjonale aktører. Datasenteret vil sikre raskere nedlesing og brukertilpasset prosessering av data for alle norske brukere.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse