Saken er produsert og finansiert av Framsenteret - Les mer
Kobbergruveanlegget i Repparfjord, Kvalsund kommune, Finnmark.

Vet lite om konsekvensene av gruver ved fjordene

Vi mangler kunnskap om det store bildet for å forstå konsekvensene av gruvevirksomhet langs norske fjorder, fastslår forskere.

2.7 2015 08:29

Etterspørselen etter mineraler i verdensmarkedet er sterkt økende, noe som medfører et behov for økende utvinning av mineraler i ulike deler av verden. I Norge anslås verdien til å være mer enn 1500 milliarder kroner.

Men gruvedrift setter avtrykk i naturen og det oppstår ofte strid om temaet. I de siste årene har konflikten i Norge først og fremst dreid seg om framtidig deponering av avgangsmasser fra gruvevirksomhet i Førdefjorden i Sogn og Fjordane og i Repparfjorden i Finnmark.

Grovt forenklet: På den ene siden står gruveselskapene, som av ulike årsaker ønsker å deponere avfall i sjøen. De støttes ofte av kommuner, eller andre, som ser muligheter for nye arbeidsplasser. På den andre siden finner vi fiskerinæringa og miljøvernere. Også forskningsinstitusjonene har en sentral rolle i diskusjonen omkring temaet og ulike fagmiljøer har ofte ulike meninger. 


Oversikt over hvilke gruver, enten nedlagt eller i drift, og hvilken forbindelse de har til norskekysten.

Her er eksempel ulike synspunkter om sjødeponiet i Repparfjorden.

 «Nærings- og fiskeridepartementet mener at reguleringsplanen er god nok til at det kan etableres gruvedrift med sjødeponi i Repparfjorden. Reguleringsplanen skal avgjøres av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.»  

– Regjeringen.no

Havforskningsinstituttet fraråder å gi Nussir ASA utslippstillatelse i Repparfjorden i Kvalsund kommune i Finnmark siden dette vil bety en alvorlig forurensning av fjorden.

– Havforskningsinstituttet

«Gruveselskapet Nussir ASA har søkt om å dumpe 17 lastebillass med kobberholdig avfall hver time, hver dag i 20 år framover i Repparfjorden i Vest-Finnmark. Innholdet av tungmetaller i gruvegangen er så høyt at de vil være akutt giftige for mange marine organismer.»

– Natur og Ungdom

«Jeg kan med hånda på hjertet si at Repparfjord kommer til å klare seg fint»

– Øystein Rushfeldt, direktør Nussir ASA

Behov for mer kunnskap

En årsak til uenighet og debatt er at kunnskapen om langsiktige effekter av sjødeponi på marine økosystemer er begrenset. Det finnes relativt få publiserte resultater i tidsskrifter, fra undersøkelser og overvåking av eksisterende deponi i våre nordlige områder, men det finnes mye informasjon publisert i form av rapporter.


Eva Ramirez-Lodra.

I en artikkel som nylig er publisert i Marine Pollution Bulletin, har en gruppe forskere i et prosjekt med utspring fra Framsenteret, samlet og gått gjennom tilgjengelig informasjon knyttet til effekter av sjødeponi på miljøet rundt. Eksempler på effekter som marine økosystemer kan merke er giftighet, nedslamming, endring i sedimentpartikler og økt turbiditet (se forklaring i faktaboks) i vannet.

– De biologiske, sosiale og økonomiske problemstillingene rundt det å deponere avfall fra gruvevirksomhet i fjorden er komplekse og sjelden vurdert sammen.

Det sier Eva Ramirez-Llodra. Marinbiologen arbeider som forsker i NIVA (Norsk institutt for vannforskning). Hun er førsteforfatter i en artikkel som konkluderer med nettopp dette.

– Dette er ikke bare en utfordring i Norge. Etter hvert som etterspørselen etter råvarer vokser, vil dette bli en internasjonal utfordring, spesielt ved etablering av undersjøiske gruver, sier Ramirez-Llodra.

Ser på historikken

I arbeidet med artikkelen har den internasjonale forskergruppa sett på historikken for sju gruvevirksomheter i Norge der avgangsmasser enten har blitt eller skal bli deponert i fjordene. Overvåkning utført ved de eksisterende sjødeponiene har gitt kunnskap som er viktig å bygge på dersom nye deponi skal etableres.


Skjematisk fremstilling av tre ulike metoder for lagring av avgangsmasser i sjø og effekten det har på økosystemet.

Arbeidet er gjort i Framsenterets forskningssamarbeid «MIKON – Miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord»

I en nylig publisert artikkel, sammenfatter forskerne tiltak som kan bidra til å møte utfordringene rundt sjødeponering, blant annet:

Vi må ha forskningsprogrammer er uavhengige av industrien og vi må lære av erfaringer fra deponi der avgangsmassene har hatt liten langsiktig påvirkning på økosystemet. I tillegg bør vi skape bedre kommunikasjon mellom gruveindustrien og andre berørte interesser. Videre er internasjonalt samarbeid viktig for å standardisere studier av effekter av gruveavfall, slik at man kan sammenstille informasjon fra ulike institusjoner og land.

– For å få dette til kreves det engasjement fra alle parter: samfunnsvitere, politikere, næringa og myndighetene, sier Ramirez-Llodra.

Flere problemstillinger

Forskergruppa understreker at det i tillegg er to sentrale problemstillinger som de ikke har sett på, men som er viktige i samfunnsdebatten.

Det ene er spørsmålet om sosial rettferdighet og den samfunnsmessige betydninga. Det andre er avveiningene mellom sjødeponi og landdeponi. 

Referanse:

Ramirez-Llodra, Trannum, Evenset. Levin, Andersson, Finne, Hilario, Flem, Christensen, Schaanning, Vanreusel:  Submarine and deep-sea mine tailing placements: A review of current practices, environmental issuses, natural analogs an konwlegde gaps in Norway an internationally. Marine Pollution Bulletin, 1. juni 2015. Sammendrag.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse