Bilvrak og metallavfall klar for gjenvinning, men hva finnes av miljøgifter her? (Foto: NGI)
Gamle miljøgifter i nye produkter
Avfall er en ressurs som kan utnyttes som råmateriale til nye produkter. Problemet er bare at betydelige mengder av dagens avfall inneholder kjemikalier som er giftige for mennesker og miljø.
Wasteffect er et treårig forskningsprosjekt finansiert av Norges forskningsråd.
Prosjektet ledes av Norges Geotekniske Institutt (NGI) i samarbeid med Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Norsk institutt for luftforskning (NILU), Umeå universitet i Sverige og University of Toronto i Canada.
Flere avfallshåndteringsanlegg i Norge har blitt inngående kartlagt i studien – tre deponier, to anlegg for energigjenvinning og syv anlegg for behandling av kjøretøyer og elektrisk/elektronisk avfall.
Er gjenvinning den beste måten å behandle også dette avfallet på, eller risikerer vi å resirkulere risiko fra miljøgifter i nye produkter?
Et forskningsprosjekt ledet av Norges Geotekniske Institutt (NGI) har nylig undersøkt hva avfallsbehandlingsmetoder som resirkulering, forbrenning og deponering gjør med miljøgifter i avfall.
Forbrenning fjerner miljøgifter
En hovedkonklusjon er at forbrenning med rensing effektivt fjerner miljøgifter som bisfenol-A, tungmetaller, antimon, PCB og bromerte flammehemmere fra avfallsstrømmen.
Dette skyldes i hovedsak god infrastruktur med moderne forbrenningsanlegg i tillegg til streng regulering av utslipp fra forbrenning og deponering av aske i Norge.
Gjenvinning gir noe høyere utslipp enn forbrenning, mens deponering av avfall gir høyest utslipp av miljøgifter.
Nyttig, mener Bellona
– Dette er svært interessante og nyttige analyser, men jeg ser dem gjerne koblet opp mot det som skjer med matavfall, sa seniorrådgiver Olaf Brastad i Bellona da funnene fra forskningsprosjektet ble lagt frem.
I EU-sammenheng er det fokus på omlegging til en sirkulær økonomi, med kretsløpstenkning og gjenbruk av ressurser. Nye regelverk i EU og Norge vil derfor legge vekt på bedre utnyttelse av avfall, noe som innebærer mer gjenvinning og mindre forbrenning.
Dette gjelder også avfall som kan ha et høyt innhold av farlige stoffer, slik som kasserte kjøretøyer og elektrisk og elektronisk avfall.
Hans Peter Arp og Nicolas Morin fra NGI forbereder utstyr for prøvetaking av miljøgift i et forbrenningsanlegg. (Foto: NGI)
Bedre kartlegging og sortering
Utslipp av miljøgifter fra denne verdikjeden har til nå ikke vært en sentral del av diskusjonen. For å unngå uønskede utslipp ved gjenvinning, anbefaler forskerne i Wasteffect-prosjektet en mer detaljert kartlegging og sortering av avfallsstrømmen enn i dag.
– Vi er opptatt av at hensynet til miljøgifter kommer inn i diskusjonene om hva samfunnet bør gjøre med ulike typer avfall, sier prosjektleder Hans Peter Arp.
Han anbefaler at problematisk avfall som inneholder miljøgifter, i større grad bør sorteres ut og gå til forbrenning, mens vanlig avfall kan gå til materialgjenvinning.
– Dette vil også være økonomisk gunstig, fordi «ren» plast uten miljøgifter kan selges til en bedre pris, Arp, som er senioringeniør ved NGI.
