De neste tre ukene skal et femtitalls slike luftprøvetakere henges ut rundt omkring i hele Norge, for å finne ut mer om hva slags miljøgifter som befinner seg i lufta hvor og i hvilke mengder. Forskerne Ingjerd Sunde Krogseth (til høyre) og Helene Lunder Halvorsen startet i Kirkenes 20. juni, og avslutter på Østlandet 11. juli. (Foto: NILU)
Med «ufo» på jakt etter miljøgifter
Jo lenger en miljøgift klarer seg ute i miljøet, jo større potensial har den for å skade mennesker, dyr og natur. Noen miljøgifter klarer seg hele veien fra Ekvator til Arktis, men ikke uten å oppdages underveis.
I går monterte de noe som ser ut som en ufo på taket av leiebilen i Kirkenes, satte seg inn og startet sommerens kanskje vakreste forskningseventyr.
Doktorgradsstudent Helene Lunder Halvorsen og forsker Ingjerd Sunde Krogseth ved NILU – Norsk institutt for luftforskning skal kjøre Norge på kryss og tvers, fra Hopseidet i nord til Birkenes i sør. Underveis skal de sette ut rundt 50 ufo-lignende luftprøvetakere.
Prosjektet går ut på å måle gamle og nye organiske miljøgifter i lufta over hele landet.
Miljøgifter over hele Norge
Miljøgiftene de skal måle, er såkalte POP-er, som står for persistente organiske miljøgifter. Det betyr at stoffene utgjør et stort globalt miljøproblem, blant annet fordi de brytes svært sakte ned i miljø, oppkonsentreres i organismer, gjør skade på helse og miljø og kan transporteres over lange avstander.
– Når disse stoffene slippes ut i miljøet, kan de bli værende der lenge, forklarer Halvorsen.
– I tillegg kan de altså flytte seg ved hjelp av vind, havstrømmer og elver, men transport via luft er den raskeste måten POP-ene kommer seg fra kilden til mer avsidesliggende områder som Norge og Arktis.
Så lenge miljøgiftene holder seg i lufta, har de liten direkte effekt på helsen til dyr og mennesker. Men på bakken eller i havet kan de bli spist av dyr eller fisk og dermed bli en del av næringskjeden. Derfra er veien kort til oss mennesker.
Ikke alle kilder til slike miljøgifter er i land langt borte. Noe kommer også fra lokale kilder i Norge og Norden, og Halvorsen ønsker å se nærmere på forholdet mellom de langtransporterte miljøgiftene og de mer lokale kildene i løpet av doktorgradsarbeidet sitt.
Ut på turné
– Vi har allerede satt ut ti luftprøvetakere i Oslo og omegn, pluss noen i Tromsø og på Svalbard, men den egentlige turnéen starter i Kirkenes og varer fram til midten av juli, forteller Krogseth.
– Prøvetakerne vi bruker, er passive luftprøvetakere av typen PUF-PAS, men på grunn av formen kaller vi dem ofte ufoer.
Ufoene er satt sammen av to stålboller, og i midten sitter det en skive av polyuretanskum. Filteret fanger opp organiske forbindelser fra lufta, som for eksempel miljøgiften PCB, utfasede eller regulerte plantevernmidler (blant annet DDT) og også en del av de nyere miljøgiftene forskerne ønsker å lære mer om. Betegnelsen «passiv» er fordi denne typen bare tar imot det som kommer svevende forbi; den er ikke utstyrt med noen innsugingsmekanisme.
Prøvetakerne skal stå ute i tre måneder, så i månedsskiftet september–oktober skal Halvorsen og Krogseth ut på innsamlingsrunde igjen. Alle filtrene skal deretter analyseres ved NILUs laboratorium på Kjeller, og resultatene fra analysen blir plottet inn på et kart.
100 ufoer i Europa
Halvorsen skal også gjennomføre en kampanje i Europa, der over 100 ufoer skal plasseres ut på luftmålestasjoner som utgjør en del av det europeiske målenettverket EMEP (European Monitoring and Evaluation Programme).
Samlet håper Halvorsen at disse opplysningene vil gi en grundig oversikt over hvilke miljøgifter som finnes i norsk og europeisk luft, hvor de ulike stoffene befinner seg, i hvilke mengder, samt avdekke ukjente kilder og kildeområder nasjonalt og internasjonalt.
Annonse
Opplysningene skal videre brukes til evaluering av datamodeller og endringer i miljøgiftbelastning over tid. Kanskje blir sommerens ufoturné grunnlag for nye eller mer effektive tiltak mot miljøgifter?