De astronomiske faktorene, som jordbanens form og jordaksens helning og rotasjon, varierer. Det fører til endringer i mengden sollys som når jordoverflaten. Istider er ett av svarene på disse omstendighetene.
Norges geologiskeundersøkelse
GudmundLøvøkommunikasjonsrådgiver
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Eiliv Larsen på feltarbeid i nordlige Russland. - Når vi vet mye om fortidens klima, kan vi også være premissleverandører for de som forsker på fremtiden, sier han."
- Derfor er det viktig å kjenne kronologien og detaljene rundt isutbredelsen i både istider og mellomistider, fastslår forsker Eiliv Larsen ved NGU.
Global oppvarming
- Når vi vet mye om fortiden, kan vi også si noe om fremtiden. Debatten om den globale, menneskeskapte oppvarmingen gjør det spesielt viktig å lære mer om de naturlige klimaendringene i Arktis, sier Larsen.
I prosjektet SciencePub spør forskerne seg blant annet hvordan menneskene har tilpasset seg tidligere tiders klimaendringer. Og hvor kom de fra, de første menneskene til Finnmark.
Kom de inn fra Russland, langs kysten av Norge eller kanskje fra den botniske viken?
Olje og gass
Samtidig har istidsforskningen også helt andre konkrete anvendelsesområder som:
Hvor mange ganger har de tunge isbreene gått over Barentshavet? Har det påvirket oppbevaringen av hydrokarboner i olje- og gassreservoarene?
Hvor finnes de stabile områdene for lagring av kjernefysisk materiale? Kan vi risikere at spesielle områder blir rammet dersom isbreene rykker fram igjen?
SciencePub ledes fra NGU og er et tverrfaglig samarbeidsprosjekt med flere norske og internasjonale partnere.
Prosjektet er et av de største norskledede prosjektene i det internasjonale polaråret 2007-2008 med en ramme på 20 millioner kroner over fire år.
