NIVA-forskerne Jens Skei og Morten Schaanning er nå i gang med et prosjekt for å utrede muligheten for å deponere forurensede muddermasser i avgrensede, oksygenfrie bassenger på havbunnen. Bunnmasser fra forurensede havneområder suges opp og transporteres i rør ned i oksygenfrie bassenger. At vannet her er oksygenfritt forhindrer at organismer kan leve her og ta opp i seg miljøgiftene.

Disse oksygenfrie bassengene oppstod under istiden og er naturlig “råtne” som følge av begrenset vannutskiftning og et forbruk av oksygen som er større enn tilførselen. Bassengene finnes i mange fjorder, særlig i Sør-Norge. Etter at massene er pumpet ned i bassengene, skal de dekkes med et halvmeter tykt sandlag. Dette skal hindre giftlekkasjer.

Sand hindrer lekkasje

Ved NIVAs marine forskningsstasjon på Solbergstrand utenfor Drøbak pågår de første forsøkene. Prosjektet er inne i en første fase hvor man ser på eventuell lekkasje fra sedimentene som dekkes til med sand med ulik tykkelse og konsistens. De organiske miljøgiftene som eventuelt lekker ut samles opp i passive prøvetakere (SPMD-er) som plasseres i vannet over sedimentet. Disse prøvetakerne er membraner som er delvis gjennomtrengbare og som inneholder en fiskeolje som tiltrekker seg miljøgiftene. I neste fase av prosjektet vil forskerne forsikre seg om at selv om det skulle komme oksygen i bassengene, vil det ikke lekke ut miljøgifter fra sedimentene. I den tredje og siste fasen vil forskerne tilsette gravende dyr i sanden som dekker sedimentene, for å teste om disse klarer å grave seg gjennom sandlaget og frakte forurensning til overflaten. Til slutt vil disse dyrene bli analysert for å se om de har tatt opp i seg forurensning.

Skei og Schaaning har stor tro på at tildekking av forurensede sedimenter med ren sand vil fungere, og at den vil holde gammel forurensning i ro, men understreker samtidig: - Dette har liten hensikt hvis man ikke samtidig klarer å stoppe all ny forurensning. Det er vanskelig, kanskje spesielt i Oslofjorden, hvor det er så mange kilder til forurensning, mener de.

Prosjektet er finansiert av programmet “Forurensninger, kilder spredning og effekter” (ProFo) under Området for miljø og utvikling i Forskningsrådet og er et samarbeidsprosjekt mellom NIVA og Norges Geotekniske Institutt (NGI). Prosjektet er også støttet av Oslo havnevesen og Norsk avfallshåndtering (NOAH).