Saken er produsert og finansiert av Norges forskningsråd - Les mer

Styrketrening gir varig effekt

Muskler husker at de har vært sterke lenge etter at du har sluttet å trene. Ny forskning på muskelceller kan påvirke både generelle treningsråd og internasjonale dopingregler.
16.9 2010 05:00


Muskler husker fordums storhet. (Foto: Shutterstock)

– Styrketrening gir langt mer langvarig endring i musklene enn man hittil har trodd, sier Kristian Gundersen.

Han er professor i biologi ved Institutt for molekylær biovitenskap ved Universitetet i Oslo, og har ledet studien.

Livslang effekt?

Muskelceller er kroppens største celler. Når muskelen vokser, for eksempel når man driver styrketrening, trenger den store muskelcellen flere cellekjerner for å kunne lage nok protein.

Det er nemlig proteiner, som produseres av cellekjernene, som bestemmer hvor sterk muskelen er.

Styrketrening fører til at muskelen øker antallet cellekjerner i en celle. Rent teknisk skaper muskelen disse ekstra cellekjernene ved å innlemme stamceller i muskelcellene.

Tidligere har forskerne trodd at disse muskelkjernene forsvinner når man sluttet å trene. Nå viser den norske studien at det ikke er tilfelle:

– Lenge etter at man har sluttet å trene har man en stor andel av de ekstra muskelkjernene i behold, sier Gundersen.

Viktig å trene når man er ung

Dermed har vi nå fått den vitenskapelige forklaringen på hvorfor det er lettere for dem som en gang har vært godt trent å trene seg opp igjen etter et lengre treningsavbrekk. 

– Det er det store antallet cellekjerner som fortsatt finnes i muskelen som gjør at man raskt kan trene opp muskelmassen igjen, forklarer Gundersen.

Styrketrening i ung alder kan med andre ord være en god investering: Den som samler muskelkjerner som ung, vil lettere unngå muskelsvekkelse som gammel.

Og muskelsvekkelse er en av de lidelsene som gir eldre dårligere livskvalitet – de orker mindre og faller oftere, med hyppigere sykehusinnleggelse.

Fra mus til menn

Forskergruppen har undersøkt muskler i mus. I forsøkene fant de at selv om størrelsen på muskelen ble redusert til under halvparten uten trening, var antallet cellekjerner det samme.

I mus varte effekten minst tre måneder – svært lenge for et dyr som bare har et par års levetid.

– Forsøkene viste at når mus brukte muskelen mer i 21 dager, begynte antallet cellekjerner å øke fra den sjette dagen. I løpet av 21 dager hadde muskelen økt antall cellekjerner med 54 prosent.

– Muskelen var målbart større fra dag ni. Med andre ord: cellekjernene øker først, muskemasse kommer senere, sier Gundersen.

Når muskelen senere ble lammet, ble størrelsen redusert med 40 prosent, men antallet muskelkjerner var det samme. Etter tre måneder var cellekjernene fortsatt til stede i muskelen. 

– Det er ingen tvil om at det er en svært langvarig effekt, kanskje livsvarig, sier Gundersen.

Kan påvirke dopingreglene

Funnene reiser også spørsmål om hvor lenge idrettsutøvere bør utestenges dersom de har blitt tatt i doping.

Forskningen tyder nemlig på at doping med anabole stereoider gir de samme, varige fordelene:

– Bruk av anabole stereoider øker antallet cellekjerner i musklene utover det antallet cellekjerner man kan få ved bare å trene muskelen. Hvis antallet cellekjerner varer evig, har du en evig fordel som idrettsutøver.

– I så fall bør kanskje de som blir tatt i doping utestenges fra idrett på livstid, ikke bare noen få år, sier Gundersen.

Referanse:

Bruusgaard, Johansen, Egner, Rana & Gundersen: Myonuclei acquired by overload exercise precede hypertrophy and are not lost on detraining, Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS), August 24, 2010 vol. 107 no. 34 15111-15116, doi: 10.1073/pnas.0913935107.

Lenke:

Forskningsrådets program: Fri prosjektstøtte (FRIPRO)

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse