Saken er produsert og finansiert av Norges forskningsråd - Les mer

Tenker nytt om tunge tanker

En ny behandlingsmetode kan vise seg å gjøre pasienter med en rekke psykiske lidelser friskere på kortere tid. Hittil er metoden på et tidlig forskningsstadium i Norge.
2.3 2009 05:00


(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

I løpet av en dag tenker vi tusenvis av tanker, både positive og negative.

De fleste av oss klarer å sortere det som er viktig fra det som er uviktig, men for enkelte blir strømmen av negative tanker så vanskelig å håndtere at de ender opp med psykiske problemer.

Hvorfor er det slik og hva kan man gjøre for å hjelpe disse pasientene? Det spørsmålet har professor Adrian Wells ved School of Psychological Sciences ved University of Manchester forsket på i mer enn 20 år.

Til nå har de fleste som jobber med behandling av psykiske lidelser vært mest opptatt av innholdet i tankene våre, altså hva vi tenker om for eksempel en hendelse eller en samtale.

Etter å ha gjennomført en rekke studier, har Wells kommet fram til en annen tilnærming til problemet.

Grubler over egne tanker


Adrian Wells. (Foto: Elin Fugelsnes)

– Det viktige er ikke hva vi tenker, men hvordan vi forholder oss til disse negative tankene og hva som regulerer tankegangen vår.

– Lar vi de negative tankene passere, eller holder vi fast ved dem og dveler ved dem? Og hvorfor lar vi eventuelt enkelte tanker forstyrre oss og hverdagen vår? spør Wells.

Ideene til Wells har dannet grunnlaget for en ny variant av kognitiv terapi som kalles metakognitiv terapi.

Under årets Øyer-konferanse i regi av Forskningsrådets Program for psykisk helse var Wells invitert som hovedforedragsholder for å snakke om sitt arbeid med denne formen for behandling av psykiske lidelser.

– Personer som sliter med psykiske lidelser, har ofte en tendens til å gruble mye over tankene sine og ha veldig bevisste prosesser rundt dette. Den ene gruppens holdning er at det å bekymre seg gjør dem mer forberedt på utfordringer eller situasjoner som måtte komme.

– Faktum er imidlertid at de blir mer nervøse og sårbare ved hele tiden å se for seg det verst tenkelige, påpeker Wells.

– Den andre gruppen er de som tenker at de depressive tankene deres er ukontrollerbare og kan være skadelige. Når de ikke opplever at de er i stand til å slutte å gruble, men kontinuerlig fortsetter å kverne på de samme temaene om tap eller mislykkethet blir de enda mer depressive og håpløse.

Mindre tid til bekymringer

«Jeg er fullstendig mislykket» og «Ingenting av det jeg gjør er riktig». Slike tanker er svært vanlige blant deprimerte mennesker.

Den klassiske kognitive terapien ville analysert selve innholdet i tankene og sett på det logiske grunnlaget for dem. Målet ville være å etablere alternative måter å tenke, føle og handle på.

Metakognitiv terapi vil heller se på hva du egentlig oppnår ved å tenke at du er mislykket eller gjør alt feil, og oppmuntre deg til å slutte å bekymre deg.

– Dersom personen opplever dette som umulig, jobber man med personens antagelser om at bekymringer er ustoppelige. Da kan man i stedet lære seg å utsette bekymringer og heller tenke på disse på et senere tidspunkt.

– På denne måten kan man redusere totaltiden man bruker på bekymring, forklarer Hans Nordahl, professor i klinisk psykologi ved NTNU.

– Pasientene lærer at bekymring er uhensiktsmessig bruk av krefter og energi. Vi ber dem gi beskjed til seg selv om at de ikke skal gå inn i en situasjon på forhånd og se for seg hva som kan komme til å skje, for det vil bare skape angst og uro.

– Når de kjenner at de blir redde eller engstelige, skal de bare la tankene komme, fortsetter han.

Lovende resultater


Hans Nordahl. (Foto: NTNU)

Nordahl leder flere forskergrupper ved NTNTU som jobber med metakognitiv terapi, og samarbeider også tett med Adrian Wells.

Ifølge Nordahl har metakognitiv terapi hittil vært forholdsvis lite påaktet, hovedsakelig fordi mye av arbeidet har vært gjennomført på laboratoriet.

– Vi har jobbet med å skaffe en solid forskningsbasis for modellen, og det er først de siste årene at vi har begynt å teste hvilken effekt teorien kan ha på ulike lidelser. Men mindre studier viser allerede svært lovende resultater, påpeker han.

Ifølge Wells har pasienter med angstlidelser og depresjon reagert spesielt raskt og godt på metakognitiv behandling. En studie Nordahl er ansvarlig for, viser blant annet at den har en veldig bra effekt på sosial fobi, sammenlignet med medikamenter og placebo.

Forskerne i Trondheim er også i gang med et pilotprosjekt på tvangslidelser og en stor randomisert, kontrollert studie på generalisert angstlidelse hvor standard kognitiv terapi blir sammenlignet med metakognitiv terapi.

Friskere på kortere tid

Fortsatt jobber ingen med metakognitiv terapi på kommersiell basis i Norge, ifølge Nordahl. All behandling er knyttet til forskningsstudier, hovedsakelig i Trondheim, men også delvis i Bergen og noe i Oslo.

Nordahl tror imidlertid interessen for metakognitiv terapi vil øke kraftig i løpet av de neste fire-fem årene og mener resultatene vil kunne bli svært gode.

– Jeg tror metakognitiv terapi kan bidra til kortere terapiforløp og høyere grad av effektivitet for angstlidelser og depresjon.

– Den kan også skape lengre varighet i effekten, at pasienten rett og slett blir friskere, så her snakker vi ikke bare om symptomlette, understreker han.

Lenke:

Forskningsrådets program for psykisk helse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse