Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - Les mer

Vil skreddersy cellegiften

Cellegiftbehandling er i ferd med å endre seg radikalt takket være mer kunnskap om menneskets genetikk. Vil dette gi morgendagens kreftpasienter økte muligheter for å bli kurert?
28.4 2014 05:00


 

Ja, tror professor Per Eystein Lønning ved Universitetet i Bergen. Han forker på cellegiftresistens og nye typer antihormonbehandling.

Selv om cellegift er effektivt mot mange kreftformer, kan kreftsvulster i samme organ reagere svært ulikt på samme behandling.

I noen tilfeller dreper cellegiften alle kreftcellene og pasienten kureres; andre ganger blir svulstene resistente mot giften.

– Den store utfordringen i dag er først og fremst å identifisere mekanismene for resistens, sier Lønning.

– Deretter gjenstår det å finne effektive behandlinger som kan overvinne disse mekanismene

Gjennombrudd de siste årene

Nå gir ny teknologi nye muligheter.

Mens forskerne for få år siden måtte analysere hvert enkelt gen hver for seg, kan de nå analysere tusenvis av gener parallelt.

I tillegg er det mulig å analysere og identifisere endringer i samtlige av genene i svulsten, noe som var umulig for få år siden.

Dessuten har forskerne de siste årene blitt klar over ulike mekanismer for genregulering de tidligere ikke visste at eksisterte.

– Det som sto i en lærebok for 20 år siden er helt foreldet i dag når det gjelder forståelsen av hva genetikk og genomikk er, sier Lønning og utdyper.

Det er ikke mange år siden forskerne for første gang fremstilte sekvensen på det humane genom, altså kartla genene våre.

Nå kan de analysere samtlige gener i en enkelt kreftsvulst.


Per Eystein Lønning.

– Om ikke mange år regner vi med at helsevesenet vil kunne tilby rutinemessig kartlegging av de genene som regulerer følsomhet med tanke på behandling i den enkelte kreftsvulst.

Vil tilby skreddersydd behandling

Målet for forskerne er å kunne tilby skreddersydd behandling til kreftpasienter.

Innen cellegiftbehandlingen betyr dette at man på forhånd må kunne si om en svulst er følsom eller ufølsom for en bestemt type cellegift.

– Skal vi bruke et bilde fra dagliglivet, kan vi vel si at det vi i dag kaller skreddersydd behandling er like upresist som at man klipper fem centimeter av buksebeinet dersom buksen er for lang og antar at dressen ellers sitter som den skal, sier Lønning.

Selv om vi i dag har enkelte kjennetegn ved svulster som er assosiert med en bedre eller dårligere behandlingseffekt, er dette grove mål; for forskerne kjenner ikke mekanismene som regulerer denne følsomheten til bunns.

Selv om det er et stykke igjen før såkalt skreddersydd kreftbehandling er på plass, er Lønning optimistisk.

– Personlig tror jeg ikke at det er et spørsmål om man noen gang vil finne en behandling mot all kreft, men et spørsmål om når, sier han. 

– Slik utviklingen går nå, er jeg personlig overbevist om at det skjer i god til før dette århundret er over, sier han.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse