Norsk Ukeblad forteller sine lesere at en halv banan gir bedre nattesøvn. Det er fordi bananer virker muskelavslappende. Men ifølge forskningen finnes det ingen bevis på at noen matvarer påvirker nattesøvnen.

Nei, du sover ikke bedre av noen druer og en halv banan

Redaktøren har ordet:

Fortjener ikke folk med søvnproblemer noe bedre enn tulleråd fra de letteste ekspertene?

24.9 2017 05:00

Hvis du søker på mat og søvn, får du opp massevis av råd om hvilken mat du skal spise for å sovne lettere – og sove godt.

  • Kveldsmaten som kan få deg til å sove som et barn, Klikk.no.
  • Maten du får sove av, kk.no.
  • 6 matvarer som gjør deg trøtt, Side2
  • Sliter du med søvnen? Spis dette. Nettavisen

Også Norsk Ukeblad har en større artikkel om hvordan du kan spise deg i søvn. Der står det:

«Få i deg en håndfull druer eller en liten neve mandler tidlig på kvelden. Da får du kickstartet produksjonen av søvnhormoner og får en bedre nattesøvn. Prøv selv!»

Ni matvarer gjør susen

I artikkelen får du råd fra en kostholdsekspert om ni helt vanlige matvarer som skal gi deg bedre søvn.

Er det virkelig så enkelt?

Rådene har et faglig skjær. Det handler om hormoner.

Om melk med honning står det: «Melk inneholder tryptofan som kroppen bruker til å danne serotonin og søvnhormonet melatonin. Samtidig har honningen i melken en antibakteriell effekt som renser kroppen og gir den ro.»

Her skal du altså få mer søvnhormoner av en kopp melk og få renset kroppen med en dæsj honning.

Små mengder rugbrød, ost, havregryn, kamille-te, mandler, banan, yoghurt eller druer har store virkninger.

For du behøver ikke spise mye av de ni søvndyssende matvarene for å sove godt. Det holder med en håndfull druer eller en halv banan.

Med så små mengder av helt vanlig mat som mange spiser hver dag, burde ingen ha søvnproblemer. 


I denne artikkelen fra Norsk Ukeblad får du servert råd som ikke virker.

Ingen effekt!

Jeg sendte listen over til søvnforsker Børge Sivertsen på Folkehelseinstituttet. Han er tydelig på at det ikke finnes noe vitenskapelig belegg for å hevde at rådene i Norsk Ukeblad har noen som helst effekt.

Og det sier også andre søvnforskere som innimellom opptrer i artiklene om mat og søvn. De står gjerne et stykke ned i teksten, der de motsier artikkelens budskap. 

Som for eksempel i klikk.no om kveldsmaten som gir god søvn: Forsker Siri Waage fra Universitetet i Bergen sier at hun ikke er sikker på at mat påvirker søvnkvaliteten: 
«– Det ville vært supert om vi ved hjelp av kost kunne finne enkle løsninger på folks søvnproblemer, men dette er nok mer komplisert enn som så.» Hun vil derfor ikke gi konkrete råd.

I Dagbladet – under overskriften Maten som gjør deg søvnig – er forsker og leder ved Søvnsenteret i Bergen, Bjørn Bjorvatn slett ikke sikker på akkurat det og vil ikke si noe om at mat kan løse søvnvansker.

Søvnforskerne, altså de som har mest kompetanse på søvn, gir ikke råd om at enkelte matvarer er bra for søvnen (bortsett fra at det ikke er lurt å spise for mye eller for lite før du skal legge deg. Men det er ubehaget, og ikke innholdet i maten som skaffer deg søvnproblemer). 

Men det finnes lettere eksperter som gjerne gir råd. 

Mange mener mye om mat

De er ofte trenere, ernæringsfysiologer eller selvutnevnte kostholdsveiledere. De tar få forbehold og bekrefter gjerne at enkelte matvarer kan gi god søvn.

Kilden til rådene i Norsk Ukeblad er danske Lena Vindt Holm. Ukebladet oppgir at hun er daglig leder i Ernæring og Sundhed, men dette firmaet finnes ikke.

På forespørsel oppgir hun at hun har 3,5 års utdanning i ernæring og helse, og at hun ellers driver et treningsfirma.

Rådene hun gir i Norsk Ukeblad er konkrete og absolutte. Oljene i kamille-te har en antiinflammatorisk og antibakteriell effekt på kroppen. Mandler inneholder tryptofan og mineraler som gjør kroppen din rolig. En halv banan en time før sengetid virker både muskelavslappende og gir god søvn.

Når vi etterlyser dokumentasjonen på at noen matvarer fremmer søvn, bekrefter Lena Vindt Holm at hun ikke vet om mye forskning på dette. Hun er ikke sikker på hvor hun har kunnskapen fra, men fant noe hos andre kostholdsveiledere.

Tar ikke leserne sine på alvor

Norsk Ukeblad har hver uke 300 000 lesere på papir eller digitalt, ifølge utgiveren Egmonts nettsider. De tilbyr en blanding av fordypning, inspirasjon og underholdning og skriver at leserne deres mener at de har det beste stoffet på mat.  

Om søvn-reportasjen er ment som underholdning, er den dårlig merket. Og den er hverken dyp eller grundig. Da gjenstår inspirasjon.

Om Norsk Ukeblad vil inspirere leserne sine med tull og fjas, tar de seg selv ikke særlig alvorlig. Og en ukebladredaktør bør ha mer respekt for egne lesere enn å servere dem råd som ikke har noe dokumentert effekt.  

De kunne heller gitt sine lesere råd om hvordan du kan skille tullefaglige råd fra ekte varer.

Slik finner du de ekte rådene

Sjekk hvem eksperten er

Er det en forsker ved et universitet eller høyskole? Har fagpersonen selv gjort studier på det de gir råd om? Oppgir de kilder? Hvis nei, er det grunn til å være mer skeptisk til rådene. 

Vær spesielt obs på ekspertene som har noe å selge: en bok, et kostholdstillegg eller et kurs.  

Les nøye hva forskerne faktisk sier

I Dagbladet-artikkelen «Søvnforsker: Triksene som gjør at du endelig får sove godt» står det i ingressen: - Vil slå et lite slag for bananen, sier lege og søvnforsker Harald Hrubos-Strøm.

Men i selve artikkelen sier han: – Jeg kjenner ikke til forskning som gir grunnlag for å anbefale en diett eller en matvare som er bedre enn andre. Og bananen: den motvirker sult ved leggetid.  

Sjekk om rådene er i overenstemmelse med faglig status

Nye og oppsiktsvekkende råd og helt uvanlige forskningsresultater er ofte ikke kvalitetssikret gjennom gjentatte forsøk og studier. Søk deg rundt for å finne ut hvor flertallet av forskere står i dette spørsmålet akkurat nå.

Bruk hue

Hvis noen druer hadde gitt god søvn, ville ingen hatt søvnproblemer. Hvis noe høres for godt ut til å være sant, er det som regel det. 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.