- MRSA er ikke et stort helseproblem for kyrne som er smittet, og pasteurisert melk er like trygt som før, skriver forskerne bak denne kronikken.

Antibiotikaresistent smitte fra menneske til dyr må forhindres

Kronikk:

Det snakkes mye om å hindre smitte fra dyr til mennesker. Vi må ikke glemme at mennesker også kan smitte dyrene.

6.12 2016 04:00

Mandag rapporterte Mattilsynet at en type antibiotikaresistente bakterier kalt meticillinresistent Staphylococcus aureus, eller MRSA, er påvist for første gang i melkeprøver fra norske kyr. Torsdag uttalte kokk og matskribent Andreas Viestad til Nationen at «dette er en krise for norsk landbruk, en bombe som har slått ned».

Vi er ikke enige med Viestad i at dette er en krise, ei heller at det kommer som en bombe. Men vi er enige i at det må slås alarm.

Vi må snakke om hvordan dette kunne skje, og forhindre at det skjer igjen.

Melk og kyr fortsatt trygge

MRSA er ikke et stort helseproblem for kyrne som er smittet, og pasteurisert melk er like trygt som før. I noen tilfeller kan personer som jobber med smittede dyr bli smittet selv, men det er vanligvis udramatisk for dem det gjelder. I 2015 ble MRSA-smittebærertilstand påvist hos 1447 personer i Norge. Trolig er langt flere MRSA-bærere uten å vite om det.

 Så hva er problemet? I Norge jobber vi for å holde resistente bakterier borte fra samfunnet, helseinstitusjoner og fra dyrene våre. Dette er viktig for helsen til både folk og dyr. Derfor reagerer vi når MRSA påvises hos produksjonsdyr. Det er viktig å hindre videre spredning og nye smittetilfeller.

Vi har en gunstig smittesituasjon hos norske husdyr. Dette er takket være mange års målrettet innsats fra bønder, husdyrnæringen og myndigheter for å forebygge og bekjempe smittsomme dyresykdommer. Slikt lønner seg. Friske dyr har det bedre, produserer mer og tryggere mat, og trenger mindre behandling. Bruken av antibiotika til produksjonsdyr i Norge er lavest i Europa. Så hvorfor får vi som er best i klassen på antibiotikabruk, resistente bakterier på dyrene våre?

Hva har skjedd?

Globaliseringen har satt den gode dyrehelsen vår under press. Smittestoffer spres hele tiden til nye områder med mennesker, dyr og mat. Slik kan også ny smitte innføres til norske husdyr.

Import av levende dyr innebærer en spesielt stor risiko, og kunne vært årsaken til MRSA utbruddet på ku. Imidlertid har husdyrnæringen tatt ett kollektivt ansvar og dermed begrenset livimporten til noen få titalls individer i året.

Derfor er det usannsynlig at importerte dyr er smittekilden. Så langt har analyser vist at alle primærintroduksjoner av MRSA til norske produksjonsdyr mest sannsynlig har skjedd ved at smitten er overført fra mennesker til dyr. 

Usynlige blindpassasjerer

Som blindpassasjerer på mennesker krysser et svimlende antall mikroorganismer daglig grensen til Norge. De fleste er harmløse, men i mellom kan det finnes farlige varianter. Avisoverskrifter om Zikavirus og Ebola fører til bekymring hos reisende, som mer sannsynlig får med seg antibiotikaresistente bakterier hjem enn Zikasmitte. De usynlige blindpassasjerene kan senere føre til infeksjoner som er vanskelige å behandle. Bakteriene kan dessuten smitte videre til andre mennesker og til dyr.

MRSA er blitt introdusert til norske svin med mennesker som har tatt med seg smitten fra andre land hvor MRSA er vanligere. Fra gris kan MRSA-bakteriene smitte tilbake til mennesker. Dette er alvorlig, særlig for utsatte grupper. Derfor har myndighetene og svinenæringen tatt ansvar. Gris fra smittede besetninger blir slaktet og fjøsbygningene saneres. For enkelte bønder har dette kostet blod, svette og tårer - og mye penger. Bekjempelsen gjøres ikke av hensynet til grisen, for den blir ikke syk av MRSA, men fordi det lønner seg for samfunnet at MRSA-smitten begrenses, og holdes borte fra aldershjem og sykehus.

Nå er altså MRSA funnet hos norsk melkeku. Og det skyldes verken høyt antibiotikaforbruk eller import av dyr. Også denne gangen mistenker vi at bakterien er introdusert med mennesker. Det er nok mulig å hindre videre spredning av MRSA fra den smittede besetningen, men det store spørsmålet er hvordan vi skal unngå liknende tilfeller i fremtiden.

Én helse

Helsesituasjonen hos mennesker og dyr må ses i sammenheng. Mattryggheten er avhengig av god dyrehelse, som igjen påvirkes av menneskers helse – det er dette vi kaller «én helse». Den globale helsesituasjonen har direkte innvirkning på folkehelsen og dyrehelsen i Norge. Globaliseringen krever økt bevissthet på at smitte også overføres fra mennesker til dyr, ikke bare omvendt.

Helsevesenet har tatt konsekvensen av at noen smittsomme sykdommer og antibiotika-resistente bakterier er vanligere i andre land enn i Norge. Før man kan arbeide ved helseinstitusjoner i Norge kreves testing for MRSA hos definerte risikogrupper, for eksempel personer som nylig har hatt et lengre opphold utenfor Norden. Pasienter som oppfyller bestemte kriterier skal også testes for MRSA i forbindelse med undersøkelser eller behandling ved helseinstitusjoner i Norge.

Testing av mennesker før kontakt med husdyr kan være etisk vanskelig og kontroversielt. Vi mener likevel dette er et nødvendig virkemiddel for å kunne holde MRSA borte fra den norske husdyrpopulasjonen. Det bør stilles krav om at personer som tilhører definerte risikogrupper testes for MRSA før de har kontakt med produksjonsdyr.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Hva er MRSA?

  • Staphyloccus aureus – også kjent som gule stafylokokker er vanlige bakterier. De finnes på huden og slimhinnene hos 20 til 30 prosent av friske mennesker og er stort sett harmløse. Noen ganger kan de føre til infeksjoner, oftest i hud og sår, men også andre organer.
  • Når Staphylococcus aureus er resistent mot meticillin, kalles de MRSA eller meticillinresistent Staphylococcus aureus. De er resistente mot en stor gruppe av antibiotika kalt betalaktamer. Infeksjoner forårsaket av MRSA kan derfor være vanskelige behandle.
  • Staphylococcus aureus finnes også hos noen dyr. På samme måte som mennesker kan også kyr være friske bærere. Bakterien er en av de vanskeligste årsakene til jurbetennelse hos ku.
  • Mer enn 95 prosent av S. aureus-bakteriene vi finner hos norske kyr er følsomme for penicillin.
  • Forekomsten av penicillin-resistens hos Staphylococcus aureus hos norske kyr er blant de laveste i verden

Saker fra våre eiere

Høgskolen i Oslo og Akershus
Podcast:

Hvordan kan du forberede deg til framtidas arbeidsliv? I denne podcasten gir to eksperter sine råd til både kommende og eksisterende arbeidstakere. 

Universitetet i Oslo

Rørsangere på Malta har kjapt tilpasset seg et varmere klima og får flere unger. Dette er viktig for bevaring av naturområder også i Norge, sier Miljødirektoratet.

Nasjonalforeningen for folkehelsen

Tidligere har det vært vanskelig å vite hvem som er i faresonen for akutt hjerteinfarkt. Nå kan blodprøver gi svaret på kort tid. 

Saker fra våre eiere

Høgskolen i Oslo og Akershus

Er 0,999… med uendelig mange desimaler mindre enn 1 eller lik 1? Både folk flest og lærerstudenter svarer typisk det samme.

Universitetet i Oslo

Behandlingen er direkte rettet mot å redusere selvskading og selvmordstanker. Og den gir gode resultater.

Universitetet i Oslo

For noen barn er det ekstra krevende med rop og skrik i skolegården, bøker som smelles igjen og stolbein som skraper mot gulvet.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.

De regionale helseforetakene skal studere effekten av stamcellebehandling ved multippel sklerose. Forskningen inngår i regjeringens nye hjernehelsestrategi.

Folkehelseinstituttet slår fast at det var økt risiko for å få narkolepsi blant barn og unge som tok vaksinen mot svineinfluensa for syv år siden. Men noen av dem som ikke tok vaksinen, fikk også sovesyken.