Plantevernmiddelet Roundup er praktisk talt ikke giftig. Eller, det trodde vi på 1980 tallet. Nå er Norges mest brukte sprøytemiddel hormonforstyrrende og trolig kreftfremkallende, skriver kronikkforfatteren.

Sprøytemiddel-restene verden glemte

Kronikk:

Sprøyting i vekstsesongen gjør at plantene tar opp mer giftstoffer. De sniker seg inn uten lukt og smak, både i fôr og mat, skriver Thomas Bøhn.

24.5 2016 04:00

Se for deg et eple. Vi snakker ikke om et råttent, muggent eller bedervet eple. Ikke et inntørket eple med skrukkete skall eller en hvit mark i. Vi snakker om et perfekt, blankt, fristende eple. Et som du får vann i munnen av og som får deg til å forestille deg lyden av knasende eplestoff og sprutende eplejuice i en uttørket gane.

Men samtidig med nytelsen av Det Perfekte Eple kan du også få i deg en cocktail av giftige sprøytemidler. Mange giftstoffer er nemlig uten lukt, farge eller smak. Du kan ikke forsvare deg.

Sammenlign dette med råtten mat. Vi har en lang evolusjonshistorie bak oss der vi har lært å vurdere maten før vi putter den i munnen. Vi har gode, nedarvede instinkter som beskytter oss mot synlig og luktbar fordervelse. Våre forfedre har overlevert oss en naturlig avsky mot mugg og råttenskap.  

Nettopp derfor misliker vi snikende gift som vi ikke kan forholde oss til. Det er noe realt med en grønnmuggen matpakke eller en aggressiv hund som knurrer mot deg. Udefinerbare farer er imidlertid horror på høylys dag.

Kvaliteten av mat angår oss alle. Mange forbrukere er redde for sprøytemidler i maten. Det bør de også være.

Blir mindre effektivt desto mer vi bruker

Sprøytemidler er en del av det moderne industrielle landbruket. Men sprøytemiddelbruk har et fundamentalt problem. Effekten reduseres jo mer vi bruker dem. Derfor har sprøytemiddelbruk et bærekraftproblem.

Ugresset utvikler seg nemlig kontinuerlig og tåler stadig mer av stoffene vi bruker. Nå har over 30 arter ugress blitt resistente mot sprøytemiddelet glyfosat, som du finner i Roundup produktene.

Bruker vi mindre eller mer sprøytemidler?

De fleste genmodifiserte planter tåler sprøyting med Roundup. Genialt. Kun ugresset dør!

Dette har imidlertid bidratt til en kraftig økning i den globale bruken av Roundup. I tillegg er det slik at plantene sprøytes i vekstsesongen og tar opp sprøytemiddel i det ferdige produktet, for eksempel i soyabønner. Sprøytemiddelet sniker seg inn i næringskjedene uten lukt og smak, både i fôr og mat. Ikke like genialt.

Genmodifiserte planter med innebygget insektresistens har bidratt til redusert bruk av sprøytemidler, sammenlignet med konvensjonell industriproduksjon. Men jeg har selv studert hvordan genmodifisert mais likevel ble sprøytet med insektgift etter at insektene hadde blitt resistente mot Bt-toksiner i Sør-Afrika.

Merkelig nok er sprøytemiddelrestene i genmodifiserte planter blitt oversett i risikovurderingene av disse plantene i løpet av de 20 årene de har vært på verdensmarkedet. Vitenskapskomiteen for mattrygghet og Mattilsynet bør gripe fatt i dette temaet og bidra til å sikre norske forbrukere.

  • Les også: Ensidig fokus på farlige GMO-er


    Norge vurderer import av genmodifiserte planter, hvorav over 80 prosent er sprøytemiddeltolerante, de sprøytes med Roundup i vekstsesongen. (Foto: Thomas Bøhn)

Det finnes glyfosat i mennesker og dyr, gjør det noe?

Relativt ny kunnskap viser at sprøytemidler som Roundup, som inneholder glysofat, også inneholder hormonforstyrrende stoffer. Disse er brysomme for oss. De kan gi alvorlige effekter selv i ekstremt lave doser, særlig for organismer som er i sterk utvikling, hvor hormoner styrer viktige prosesser. For eksempel i tidlige fosterstadier hos mennesker.

Slå dette sammen med at forskere finner igjen glyfosat i drikkevann, brystmelk, urin og blod fra mennesker, både i Amerika og Europa, i konsentrasjoner som er høyere enn hva som godtas av EUs vanndirektiv.

Glyfosatrester er også dokumentert i kjøtt produsert i Europa, der dyr i stor grad er fôret med genmodifiserte planter. Slikt kjøtt importeres til Norge, men det er ikke noe krav til merking. Forbrukerne har krav på kunnskap om hva de kjøper.

Vannlopper tar skade av sprøytemiddelrester

Genmodifisert soya med sprøytemiddelrester, brukt som fôr, førte til økt dødelighet for vannlopper, sammenlignet med dyr som fikk konvensjonell og særlig økologisk soya, ifølge forskning fra GenØk.

Vil det samme være tilfelle med oppdrettslaks? Genmodifisert soya som sprøytes med Roundup, utgjør nå omtrent 80 prosent av verdensmarkedet og er billigere enn soya som ikke er genmodifisert.

Norske lakseprodusenter velger i dag bort genmodifisert soya på tross av at denne er billigere. Det kan være fornuftig, både som en investering i fiskehelse, men også fordi det kan gi økt tillit fra konsumentene.

Tre grep som vil forbedre situasjonen

Ett grep er å sette ressurser inn via forskning og innovasjon, for å finne andre og bedre løsninger enn sprøytemidler, i norsk landbruk. Vi må regne med at matproduksjonen vil koste noe mer, men vi vil også spare et allerede hardt presset naturmiljø samt vannkilder for forurensning, for eksempel fra glyfosat.

Vi kan også si nei til import av genmodifiserte planter som sprøytes i vekstsesongen og samler opp sprøytemidler.

Importert kjøtt, fisk, egg og melk som kommer fra dyr som er fôret med genmodifiserte planter, bør merkes i norske butikkhyller. Da kan forbrukerne velge.

Med disse tre grepene på plass kan vi forbedre situasjonen i forhold til diffuse sykdommer og allergier. Trolig vil økt matkvalitet og sikkerhet være god samfunnsøkonomi. Så da trengs bare litt politisk handlekraft. Det tror jeg at vi har. 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.