- Viktigheten av en miljøvennlig transport som del av reiselivsproduktet, utelukker likevel ikke at reiselivsproduktet på selve destinasjonen er verdt å snakke om, skriver artikkelforfatterne.

- Bærekraft er knyttet til mange andre forhold enn klimagasser

Debattinnlegg:

Tematikken omkring bærekraftig reiseliv er sammensatt av mange ulike fagområder. Det kreves kompetanse på alle områder for å belyse temaet, noe som krever samarbeid mellom ulike forskningsmiljø som engasjerer seg i dette. Et slikt samarbeid ønskes velkommen i FNs år for bærekraftig turisme.

2.3 2017 12:52

Det er positivt å registrere at vår kronikk i Dagbladet 13.1.17, i anledning FNs internasjonale år for bærekraftig turisme, skaper engasjement! Dette kommer blant annet til uttrykk gjennom innlegg fra vestlandsforskerne Aall og Brendehaug  og gjennom svar på denne fra BIOTOUR-forskerne Fredman og Haukeland.

Reisen er viktig

Ingen kan være uenige med Aall og Brendehaug i at selve reisen er sentral i et bærekraftperspektiv, og vi synes det er viktig at dette settes på dagsorden. Reisen er og blir en sentral del av reiselivet, og det er flott at forskere med kompetanse på dette området tar tak i problematikken.

Det er også flott å registrere at det hos sentrale aktører i bransjen arbeides med å gjøre reisen mer miljøvennlig, noe som Hurtigruten er et godt eksempel på. Ett viktig tiltak i arbeidet er etableringen av landstrøm for skip som ligger til kai.

I tillegg er visjonen om at neste generasjon hurtigruteskip skal seile strømdrevent langs norskekysten, en gledelig nyhet. Vi håper at forskere med kompetanse på dette feltet vil hjelpe Hurtigruten og andre cruiseskip til å realisere disse tiltakene så fort som mulig.

Ja til tverrfaglig reiselivsforskning i FNs år for bærekraftig turisme

Fredmann og Haukeland trekker fram at de med glede hadde skrevet under på et forskeropprop om å få tematikken om en bærekraftig transportetappe inn på agendaen i for eksempel Forskningsrådets miljøforsknings- eller transportforskningsprogrammer. Det samme ville vi som NIBIO-forskere selvsagt også gjøre.

Det er i tillegg lov å håpe at den kommende stortingsmeldingen om reiselivet medfører økte ressurser til forskning og utvikling slik av vi sammen kan løse flere av de viktige problemstillingene denne raskt voksende næringer fortjener.

Viktigheten av en miljøvennlig transport som del av reiselivsproduktet, utelukker likevel ikke at reiselivsproduktet på selve destinasjonen er verdt å snakke om. Turister kommer ikke alltid med fly og båt, og trenger ikke engang å være langveisfarende, selv om det ofte er slik.

Og om man tenker at den forurensende reisen vil gjennomføres uansett, så vil det alltid avhjelpe noe at selve produktet på destinasjonen er bygget på bærekraftige prinsipper. Det veier opp for noe av ulempene med reisen. Samtidig kreves det av vi er bevisst på hvordan reiselivsbransjen påvirker det totale samfunnsregnskapet og andre næringer – slik som fiske, jord- og skogbruk, friluftsliv og helse, samferdsel, energi, kultur – for å nevne noen.

Komplisert bilde

Bærekraft er knyttet til mange andre forhold enn klimagasser, som vi også poengterer i kronikken i Dagbladet. Det er utfordrende å sammenligne effekten av, og å enes om en felles målbar enhet for de svært ulike parameterne som bærekraftperspektivet omfatter.

Karbonavtrykk ved reisen alene er definitivt ikke en egnet målemetode for å belyse dette kompliserte bildet: Sosial og økonomisk bærekraft, er viktige perspektiv i tillegg til det miljømessige. Forvaltning av arter og ivaretakelse av biologisk mangfold - både i naturen, i landbruksproduksjonen og i et kulturelt perspektiv, er hver og en viktige elementer i denne helheten. Dette er fagområder der NIBIO-forskere kan bidra med sin kompetanse.

Alle fagområdene som bærekraftig turisme omfatter, er viktige å arbeide med hver for seg - men disse må også ses i sammenheng. Vi ønsker derfor et tverrfaglig forskningssamarbeid velkommen i året 2017 - dette året som FN har tilegnet de viktige fagområdene som bærekraftig reiseliv er sammensatt av.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Saker fra våre eiere

Nasjonalforeningen for folkehelsen

Tidligere har det vært vanskelig å vite hvem som er i faresonen for akutt hjerteinfarkt. Nå kan blodprøver gi svaret på kort tid. 

Høgskolen i Oslo og Akershus

Er 0,999… med uendelig mange desimaler mindre enn 1 eller lik 1? Både folk flest og lærerstudenter svarer typisk det samme.

Universitetet i Oslo

Behandlingen er direkte rettet mot å redusere selvskading og selvmordstanker. Og den gir gode resultater.

Saker fra våre eiere

Universitetet i Oslo

For noen barn er det ekstra krevende med rop og skrik i skolegården, bøker som smelles igjen og stolbein som skraper mot gulvet.

NTNU

De over 65 år har like god effekt av operasjon for skiveprolaps i korsryggen sammenlignet med yngre pasienter.

Nordlandsforskning

Selskapet kan skyve svakstilte ut av utleiemarkedet, men også skape nye turistmål. Nå skal forskere finne ut hvilke konsekvenser Airbnb får i Norge.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Enkle grep kan føre til markante livsstilsendringer og få folk til å leve sunnere, ifølge dansk forskning.