Aktivister fra den amerikanske dyrerettighetsgruppen PETA hadde i desember 2016 en stor kampanje for å fremme bruken av syntetisk ull. På plakaten er skuespilleren Joaquin Phoenix i en dress av syntetisk ull.

Misvisende om klesproduksjon

Debattinnlegg:

Plastforsøpling i havet er et stort miljø- og dyrevelferdsproblem, men plastpartikler fra klær utgjør en svært liten del av dyrevelferdsproblemer knyttet til klesproduksjon.

14.2 2017 04:00

I debattinnlegget «Klærne våre dreper liv i havet» på forskning.no 6.2.17 synes ullforkjemperne Tone Skårdal Tobiasson og Ingun Grimstad Klepp (Nicefashion.org og SIFO) å mene at det store slaget om dyrevelferd er i havet hvor dyr blir syke av mikroplast fra syntetiske tekstiler: «Internasjonalt angripes ullproduksjon gjennom fokus på dyremishandling under klipping og mulesing, (…) Resultatet er at dyrevernsorganisasjoner og Hollywood-kjendiser ber oss kle oss i «vegansk ull», som jo er plast, i form av polyester eller akryl. Dette er hvor klærne våre fører til at dyr lider i stor stil.» 

Klesproduksjonens påvirkning på dyrevelferd er et viktig og underkommunisert tema, men å gå etter «vegansk ull» eller syntetiske tekstiler er skivebom.

Mikroplastpartikler fra klær er en svært liten del av problemet

Marin forsøpling og mikroplast er et økende og reelt miljø- og dyrevelferdsproblem. Nå har Mepex Consult, på oppdrag fra Miljødirektoratet, utarbeidet en ny rapport som vurderer tiltak og potensial for å redusere utslipp fra de ulike kildene. Årlig slippes det ut 8400 tonn mikroplast i Norge, men de store norske utslippskildene er i følge rapporten veitrafikk med 5000 tonn, gummigranulat fra kunstgressbaner på 1500 tonn, samt maling og vedlikehold av skip og fritidsbåter på 1000 tonn.

Utslipp av mikroplastpartikler fra syntetiske klær til havet er til sammenligning 300 tonn, ettersom rundt 50 prosent fanges opp av avløpsrenseanlegg. Vask av syntetiske klær utgjør med andre ord bare en svært liten del av problemet, men må selvsagt tas på alvor. Heldigvis kan tiltak som forbedret produksjonsmetoder og installasjon av bedre filtre i vaskemaskiner drastisk redusere problemet.

Ullbransjen strever med dyrevelferdsproblemer

Innlegget bruker saken om den syke hvalen som ble funnet med tretti plastposer i magen som eksempel, plasten blokkerte næringstilførselen slik at hvalen ble syk og måtte avlives. Hvorvidt dette er direkte knyttet til mikroplast er heller usikkert. Det finnes per i dag lite forskning på hvordan mikroplast påvirker fisk og dyr, og potensiale for å flytte lenger opp i næringskjeden og påvirke mennesker. Mens det er usikkert hvordan mikroplast påvirker dyr og fisk, vet vi med sikkerhet at ullbransjens industrielle husdyrhold strever med store dyrevelferdsproblemer, og bidrar til klimaendringer og andre miljøproblemer.

Australia er ansvarlig for 80 prosent av global ull-eksport, og store deler av det norske ullforbruket stammer derifra. Der foregår utstrakt bruk av såkalt «mulesing», et inngrep hvor to hudstykker av lammenes bakpart blir kuttet av, som regel uten smertelindring, for å unngå flueangrep. Intensiv avl for å gi maksimalt med ull per sau har påført dyrene ekstra hudfolder som i det varme, fuktige klimaet i Australia gjør sauene utsatte for flueangrep.

I 2004 lovte australske myndigheter at all merinoull skulle være mulesing-free innen 2010. Allikevel utføres inngrepet fremdeles på 90 prosent av dyrene. Australia eksporterer rundt to millioner levende sauer hvert år, hvorav 97 prosent sendes til Midtøsten. Transporten med skip kan vare flere uker, og dyrene ender opp i land med svakt regelverk for dyrehold og slakt. NOAH mener at det er naivt å tro at man kan produsere store volum av en vare til verdensmarkedet basert på utnytting av dyr, uten at dette skal gå ut over dyrene.

Kritikkverdig svartmaling

Hvis Klepp og Tobiasson er opptatt av miljø burde klimavennlig klesforbruk stå høyt på prioriteringslisten deres. Et av de mest effektive tiltakene for å redusere klimagassutslipp er nettopp å redusere produksjon og forbruk av produkter fra drøvtyggere som sau og storfe, da slik produksjon er en klimaversting.

Syntetiske tekstiler kommer langt bedre ut i klimaregnskap enn ull. Mens polyester bidrar til 11,9 kilo CO2 per kilo tøy, bidrar ull med 23,4 kilo, og bomull 14,9 kilo. Som Framtiden i våre hender skriver, så kommer ull faktisk dårlig ut på de fleste miljøindikatorer.

Det blir også feil å si at vegansk er det samme som syntetisk, mange plantebaserte tekstiler, som bambus og hemp, blir stadig mer populære, og hemp har lavest utslipp på bare fire kilo CO2 per kilo tøy. For å senke miljøpåvirkningen og motvirke overforbruk er resirkulerte materialer av både plast og papir nå del av den innovative og miljøbevisste delen av klesbransjen.

Det er kritikkverdig at representanter for klesbransjen svartmaler et produkt som har mange fordeler for både dyr og miljø, og samtidig unnlater å fortelle om negative konsekvenser ved den «naturlige» ullen. Med med tanke på at forfatterne er involvert i en rekke prosjekter med kommersiell promotering av ull, blant annet som leder for ullprosjektet KRUS og som forfattere av boken «Ren ull», er det kanskje ikke overraskende.

Mulighetene for å vri klesforbruket over i mer dyre- og miljøvennlig retning er mange, og NOAH jobber for å belyse disse. Om vi tar dyrs lidelse og miljøproblemer på alvor er plantebaserte og resirkulerte syntetiske tekstiler en del av løsningen.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Saker fra våre eiere

Opplysningskontoret for Meieriprodukter

Billigere, merket og strategisk plassert mat funker best for at vi skal kjøpe sunne varer.

Senter for internasjonalisering av utdanning

Nesten 7000 norske studenter tok utvekslingsopphold utenlands i 2016. Europa lokker stadig flere ut, mens færre velger USA.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

Mens mengden plast i havet har vært mye debattert, blir ferskvann sjelden nevnt i det offentlige ordskiftet. Nå har to mastergradsstudenter funnet mikroplast også i hovedstadens elver. 

Saker fra våre eiere

Sykehuset Innlandet HF

Mennesker med psykiske lidelser og rusproblemer får bedre livskvalitet og bedre helse når de får hjelp fra et behandlingsteam.

NTNU

Enkelte med diabetes merker knapt at blodsukkeret blir lavt. Det er uheldig om de for eksempel kjører bil. Nå vet vi mer om hvorfor.

NIBIO

– Dette viser at vi er nødt til å ta godt vare på den skogen vi har, påpeker forsker. 

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.

Dette er den første store studien som samanliknar den laksearten vi har i norsk natur med norsk oppdrettslaks.

– Noen ganger «reparerte» økosystemet seg selv, mens andre ganger hadde tapet av arten en ytterligere negativ effekt, sier den danske forskeren bak studien.