Tor-Ivar Karlsen mener vi både bør telle vektnedgang, og andre målbare resultater, samtidig som vi lar barnas stemmer bli hørt i forskningen. Bildet er fra et behandlingsopplegg for barn med fedme, i Frankrike.

Gammel og utdatert fedmediskusjon

Debattinnlegg:

Framtidig fedmeforskning bør inkludere både kvalitativ og kvantitativ metode.

22.11 2016 04:00

Jeg leser med stor interesse kronikken til Karen Synne Groven og Gro Rugseth på forskning.no og svaret fra Beate Benestad, Samira Lekhal og Jøran Hjelmesæth.

Det er noe veldig lett gjenkjennbart i disse innleggene, nemlig den gamle og utdaterte diskursen mellom kvantitativ og kvalitativ forskningsmetodikk. Sagt enkelt, så fanger kvalitativ metodikk opp folks unike følelser og erfaringer av sosiale fenomener, mens kvantitativ metodikk gjør statistiske analyser av data knyttet til grupper av mennesker.

La oss ta sakens kjerne først: fedme hos barn og unge. Jeg blir dessverre nødt til å skuffe Groven og Rugseth. Det finnes haugevis av studier – også kvalitative – som viser sammenheng mellom vekttap og følelser, erfaringer og livskvalitet. Vekttap er derfor en god og viktig indikator for effekt av et behandlingsopplegg for overvekt.

Når studiene gjøres kvantitative, med et representativt utvalg, randomiserte og med gode analyser, så kan vi faktisk kalkulere effekten av behandlingen. Alle som har tatt et metodekurs, vet dette.

Rehabiltering ga mer selvinnsikt og bedre selvfølelse

Som solide kunnskapsoppsummeringer har vist, så er sommerleirer for barn og ungdom lite effektive i forhold til å sikre vekttap. Det er imidlertid betimelig å peke på en fersk kvalitativ norsk studie av ungdommer som har vært på rehabiliteringsopphold for alvorlig overvekt, gjort av Anna Engstrøm, Eirik Abildsnes og Thomas Mildestvedt. Gjennom fokusgruppeintervjuer fant forskerne fire temaer knyttet til motivasjon, kroppsopplevelse, relasjoner og veien videre.

Ett av sitatene som beskriver hvor vanskelig disse ungdommene kan føle livet er følgende: “It’s tiring being like this. You can’t be a teenager one hundred percent. You miss out on most things.”

I artikkelen beskriver forskerne også at rehabiliteringsoppholdet har gitt ungdommene mer selvinnsikt og bedre selvfølelse, samt at de har fått et bedre grunnlag for å takle livet videre. Slike dybdeforhold kan ikke kvantitative studier avdekke.

Gullstandarden passer dårlig for fedmebehandling

Det ligger kanskje i den kvantitative medisinske forskningstradisjonen å være kjappe på avtrekkeren. Vi får en ny type behandling og da haster det med å få behandlingen vurdert, og behandlingen låses slik den var da den ble introdusert. På grunn av etisk godkjente rigide forskningsprotokoller kan man ikke forbedre opplegget underveis. Denne gullstandarden fra den farmakologiske forskningen passer dårlig for tverrfaglige, atferdsorienterte behandlingsopplegg, der nye erfaringer gjør det klinisk nødvendig å tilpasse og individualisere opplegget underveis.

Det er viktig med mer forskning på behandling av alvorlig overvekt hos barn og ungdommer. Jeg vil ta til orde for at framtidig forskning bør inkludere både kvalitativ og kvantitativ forskning, eller mixed methods.

På denne måten kan man få viktig kunnskap om målgruppen som kan brukes til å forbedre behandlingen og samtidig få kalkulert effekten av et forbedret behandlingsopplegg.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Saker fra våre eiere

Høgskolen i Oslo og Akershus

Mange demente har lite muskler, mindre bevegelighet og dårlig kondisjon. Forskere etterlyser tilrettelagte treningsprogram.

NTNU

Verden spiser mer og mer sushi. Bare i Norge er forbruket tredoblet på ti år. Men den største delikatessen er i fare.

Senter for internasjonalisering av utdanning

Synet på barn, lek og læring varierer sterkt mellom ulike land i Europa. Dette påvirker hverdagen til de ansatte i norske barnehager.

Saker fra våre eiere

Høgskulen på Vestlandet

Ein ny studie tyder på at du faktisk kan velja å oversjå dei skrikande musklane dine.

Høgskolen i Oslo og Akershus
Podcast:

Verdensledere er konstant urolig for hva Trump skulle komme til å buse ut med på Twitter. Hva kan de politiske konsekvensene bli? Og vil Twitter overleve Trump?

NTNU

I NRKs Anno får vi blant annet se hvordan folk forsvarte Norge på 1500-tallet. Da hadde alle våpenføre menn plikt til å holde våpen og stille opp i leidangen dersom de ble utkommandert.

Kronikk:

– Vi forventer at antall terrorangrep i Europa vil holde seg der de er eller kanskje øke litt, sa sjef for Etterretningstjenesten, Morten Haga Lunde, til NRK. Men hvorfor angriper IS egentlig europeiske mål?

Alkohol dreper og skader og gir oss skallebank. Hvorfor er menneskets historie likevel full av fyll?

Svak strøm på hjernen hjelper folk med å trene seg opp etter en blodpropp eller en blødning i hjernen, viser ny forskning. Forskere er uenige om det skal med i behandlingen.

Mange innbyggere i de nordiske landene greier ikke å lese og forstå tekster som har med egen helse å gjøre.