Saken er produsert og finansiert av Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse - Les mer
Det er ifølge forskerne en gledelig nyhet at eldre på sykehjem får mer behandling for smerter nå enn tidligere.

Mer smertestillende på sykehjem

Sårbare eldre med demens har tradisjonelt fått for lite smertelindring i norske sykehjem. En ny studie viser at bruken av smertestillende har økt betraktelig i tiåret etter 2000. 

18.3 2016 04:00

Studien blir omtalt på lederplass i tidsskriftet Age and Ageing.

Da forekomsten av ubehandlede smerter har vært uakseptabelt høy på sykehjem ikke bare i Norge, men i Europa for øvrig, spør forfatteren seg om vi endelig er på rett vei i smertebehandlingen av eldre.

Den nye studien viser at det har vært en klar økning i bruk av smertestillende ved norske sykehjem det første tiåret etter 2000. Utskriving av smertestillende økte med 65 prosent fra 2000 til 2011. Bruken av paracetamol mer enn doblet seg i perioden mens bruk av sterke smertestillende (opioider) økte fra litt under to prosent til nesten 18 prosent.

– En gledelig nyhet

I samme periode har det vært et skifte til at bruken av smertestillende er lik blant eldre med og uten demens. Dette gjelder spesielt sterke smertestillende. Det har skjedd en klar endring på norske sykehjem i hvordan personalet lindrer smerte for eldre generelt og mennesker med demens spesielt.

– Det er gledelig at bruk av smertestillende er mer vanlig på norske sykehjem. Men jeg har ikke data for å si at det er de som har smerter som får smertestillende, eller om den behandlingen som er gitt virker, sier forsker Reidun Sandvik.

Hun legger til at dette ikke er noen garanti for at de rette pasientene får den rette smertebehandlingen til rett tid. 

Det har tidligere blitt rapportert om en generell økning i bruk av smertestillende i norske sykehjem, men hvilke typer som brukes, bruk over tid og foreskriving til personer med eller uten demens finnes det ikke tilstrekkelig oversikt over. Studien så på praksis for utskriving av smertestillende til pasienter i norske sykehjem fra 2000 til 2011 med hensyn til alder, kjønn, intellektuelle funksjoner og type sykehjem.

Økt funksjon i dagliglivet

– Vi så i den forrige studien vår at smertestillende reduserer smerteintensiteten hos personer med demens. Et særlig gledelig funn i den studien var at personer som fikk paracetamol, hadde økt funksjon i dagliglivet. I et slikt perspektiv er det fint å se en økning i bruk at paracetamol, og at dette er likt foreskrevet til personer med og uten demens i 2011. Men studien viser også at det er en økt foreskrivning av sterke opiater til sårbare eldre generelt. Dette understøttes av studier andre steder i Europa, sier Sandvik.

Hun syns det er bra at personer med demens får smertestillende like ofte som dem som ikke har demens. Bekymringen er at personer med demens oftere får mer ensidig behandling.

– Vi fant ut at fra 2009 til 2011 synker forbruket av smertestillende blant dem som ikke har demens, mens det øker hos dem som har demens. Dette er i tråd med funn i danske studier.

For lite behandling av smerte

Det er flere grunner til at det har vært for lite behandling av vedvarende smerter for eldre, ifølge lederartikkelen i Age and Ageing.

For det første, så kan det være slik at eldre pasienter klager mindre fordi de vil være «flinke pasienter» eller fordi de har mange plager å klage over. Det kan være at de tenker at det å ha smerter er forventet når man blir gammel.

For det andre er det mulig at de klager mindre fordi de ikke klarer å kommunisere at de har smerter til legen. Personer som har moderat til alvorlig grad av demens, vil mangle evne til problemløsning, språk, og hukommelse, som er helt nødvendig for å kunne rapportere egen smerte. I stedet for å si at de har vondt, vil smerten deres kommuniseres gjennom uro, lyd, angst og nedstemthet.

For det tredje kan leger ha vært lite villige til å behandle smerter med smertestillende på grunn av bivirkninger. Noen kan ønske å behandle, men har vanskeligheter med å stille riktig diagnose. Ifølge forfatteren, er det også dokumentert at særlig personer med demens har fått antipsykotiske medisiner for å redusere adferd som kan mistenkes at skyldes smerter. Slike medisiner kan ha alvorlige bivirkninger og øker risikoen for død.

Det er i dette bildet den norske studien blir interessant. 

Referanse:

Sandvik, R., mfl. Analgesic prescribing patterns in Norwegian nursing homes from 2000 to 2011: trend analysis of four data samples. Age and Ageing, 2016, 54-60, doi: 10.1093/afv184. Sammendrag

Sandvik, R., mfl. Impact of a stepwise protocol for treating pain on pain intensity in nursing home patients with dementia: A cluster randomized trial. European Journal of Pain, 2014. doi:10.1002/ejp.523. Sammendrag

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Om studien:

Den nye studien er publisert i tidsskriftet «Age and Ageing».

Reidun Sandvik er stipendiat ved Universitetet i Bergen. Medforfattere er forskningssjef Geir Selbæk og assisterende forskningssjef Øyvind Kirkevold ved Aldring og helse, førsteamanuensis Bettina Husebø ved Universitetet i Bergen og forskningssjef Dag Årsland ved Regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling.

Emneord