De nye medisinene mot fedme er slett ingen vidunderkur, men kan gjøre oppgaven litt enklere for mennesker i livsstilsbehandling.

Norske pasienter kan nå få to nye medisiner mot fedme

– Vi kommer til å ta dem i bruk, sier lederen av Senter for sykelig overvekt i Vestfold.

12.10 2017 05:00

De siste åras forskning har gjort det stadig tydeligere at det er svært vanskelig å behandle fedme.

Livsstilsbehandling – som skal hjelpe folk med å spise mindre og mosjonere mer – har generelt liten effekt på vekta over tid.

På den annen side har forskningen vist at fedmekirurgi er effektivt. Men dette er et dramatisk inngrep med mange bivirkninger. Noen svært alvorlige.

Et tredje – og mindre dramatisk alternativ, er legemidler.

Det har vært flere medisiner på markedet. Men noen, som Orlistat, har ikke særlig stor virkning. Og andre, som Sibutramin, er blitt avregistrert fordi de viste seg å ha farlige bivirkninger.

Nå blir imidlertid to nye legemidler markedsført i Norge, forteller Jøran Hjelmesæth, leder av Senter for sykelig overvekt ved Sykehuset i Vestfold og professor i medisin ved Universitetet i Oslo.

Begge virker ved å dempe appetitten og øke følelsen av metthet. De kan hjelpe mennesker i livsstilsbehandling med å gå ned i vekt, og å unngå at kiloene sniker seg på igjen etterpå.

Gammel diabetesmedisin

– Legemidlet Saxenda inneholder et metthetsregulerende hormon som lenge har vært brukt i mindre doser mot diabetes. Det tas med daglige injeksjoner, forteller Hjelmesæth.

Forsking på fedmekirurgi har vist at en gastrisk bypass-operasjon nettopp gir endringer i reguleringa av dette hormonet. Dette bidrar til den store effekten av slankeoperasjoner. Selv om virkningen av Saxenda ikke er like stor, er den betydelig, mener Hjelmesæth.

– Hormonet gjør at du blir fortere mett og dermed spiser mindre. Gjennomsnittlig gir medisinen et vekttap på fem prosent av kroppsvekten, sier han.

Men det er store forskjeller mellom folk. Noen har mye større effekt, mens andre knapt opplever noen virkning. De sistnevnte skal ikke fortsette å bruke medisinen.  

Må brukes permanent


Jøran Hjelmesæth Sykehuset i Vestfold

– I godkjenningen av medisinen står det at de som ikke får et vekttap på rundt fem prosent i løpet av de første tre månedene, bør slutte å bruke legemidlet, sier han.

For medisinen har også bivirkninger. De vanligste er kvalme, diare og forstoppelse. Men i sjeldne tilfeller kan det også føre til alvorlige problemer, som bukspyttkjertelbetennelse.

Studier har vist at effekten av behandlingen holder seg godt over tre år. Men virkningen av legemidlet forsvinner når man slutter å ta injeksjonene, forteller Hjelmesæth.

– For noen kan det være aktuelt å bruke medisinen permanent. Kanskje resten av livet.

Påvirker hjernen

Det andre legemidlet som blir tilgjengelig i disse dager, er tablettene Mysimba. De er også basert på stoffer som allerede er i bruk, ved depresjon og avvenning fra alkohol og nikotin.

Stoffet virker direkte i hjernen. Forskerne har ennå ikke full oversikt over hva som gir slankeeffekten, men de vet at midlet påvirker energiomsetning, metthet og sultfølelse.

Resultatene fra tester med Mysimba viser omtrent samme effekt som Saxenda, og på samme måte er det også her store forskjeller mellom folk.

Dette midlet gir også ganske ofte bivirkninger som kvalme og diare. I tillegg kan det forverre depresjon og skal ikke brukes av mennesker med høyt blodtrykk eller spiseforstyrrelser.

Vil ha blå resept

Hjelmesæth ønsker legemidlene velkommen. I januar i år oppfordret han til at de to medisinene skal markedsføres i Norge, i en artikkel i Aftenposten.

– Vi kommer til å ta dem i bruk, sier han nå.

Professoren argumenterer også for at medisinene skal kunne skrives ut på blå resept.

Men for at det skal skje, må legemiddelfirmaene som markedsfører medisinene selv sende en søknad om blåreseptordning til Legemiddelverket.

– Ikke mottatt søknad

– Legemiddelverket har foreløpig ikke mottatt søknad om forhåndsgodkjent refusjon, skriver enhetsleder i Legemiddelverket, Elisabeth Bryn, i en epost til forskning.no.

For at en slik søknad skal godkjennes, må flere kriterier oppfylles, ifølge Legemiddelverkets nettsider:

Legemidlet skal brukes til å behandle eller forebygge alvorlig sykdom, og det må ha en godt vitenskapelig dokumentert virkning. Kostnadene ved å bruke legemidlet må dessuten stå i rimelig forhold til hvor godt det virker.

– Dersom kriteriene for å komme på blåresept er oppfylt, vil legemidler mot fedme kunne komme på blåresept for enkelte pasientgrupper, skriver Bryn i eposten.

Hjelmesæth har lenge argumentert for at fedme er en alvorlig kronisk sykdom som samfunnet bør forsøke å forebygge med de midlene som er tilgjengelig.

Han understreker likevel at de nye medisinene ikke er vidundermedisiner.

– Dette er slett ingen rask løsning for mennesker med fedme, men en hjelp til å lykkes med livsstilsendring, sier han.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.