Saken er produsert og finansiert av NTNU - Les mer

Fødselsvekt får følger

Enten du var lett eller tung da du ble født: Begge deler kan forkorte din levealder.
18.6 2011 05:00

Hjertesykdom og kreft er årsaken til de fleste dødsfall i voksen alder. Nå er det påvist en sterk statistisk sammenheng mellom fødselsvekt og årsak til voksendødelighet.

Lav fødselsvekt gir nemlig økt risiko for tidligere død av hjertesykdom – mens høy fødselsvekt gir økt kreftrisiko.

– De to sykdomsgruppene har motsatt risiko for å bli påvirket av fosterlivet, sier Kari Risnes, stipendiat ved NTNU og overlege i barnesykdommer.

Risnes har ledet et større forskningssamarbeid mellom NTNU og Yale University i USA, som fortsatt pågår. Undersøkelsen omfattet 37 000 dødsfall på grunn av sykdom i voksen alder, og fødselsopplysninger om de samme personene.

Personene døde hovedsakelig i 50–60-årsalderen, men også opptil 80 år gamle.

Lav vekt…

Størst utslag på levealderen gir lav fødselsvekt. Ved alle typer sykdommer som fører til voksendød, er det seks prosent økt dødsrisiko per kilo lavere fødselsvekt.

Tre kilo fødselsvekt gir altså seks prosent økt dødsrisiko sammenlignet med fire kilos fødselsvekt. Dette gjelder både menn og kvinner.

Når det gjelder hjertesykdom, er risikoøkningen større: tolv prosent per kilo for begge kjønn. Fullbårne nyfødte, som er lettere enn normalvekta på tre–fire kilo, har altså en betydelig større risiko for å dø av hjertesykdom som voksen, enn babyer som er tyngre ved fødselen.

…høy vekt

Med den andre store sykdommen vi dør av i voksen alder, kreft, forholder det seg motsatt: Gutter med høy fødselsvekt har 13 prosent økt risiko per kilo for å dø av kreft som voksen.

En gutt på fire kilo har dermed 13 prosent større risiko for å dø av kreft som voksen mann, enn gutten på tre kilo.

Men her har vi en kjønnsforskjell: Kvinner med høy fødselsvekt har ikke tilsvarende risiko for å dø av kreft. Store jenter har økt risiko for brystkreft senere i livet, men fødselsvekten påvirker ikke kreftdødeligheten.

– Hvorfor økt risiko for kreft bare gjelder gutter, vet vi ikke, sier Risnes

Gode registre

Risnes forteller at fødselsregistrene i undersøkelsen er gode og representative. Mange registre er fra Skandinavia, de øvrige fra Europa, USA, Canada, Australia og Israel. Forskere i Vesten har ikke fødselsregistre fra ikke-vestlige land.

– Fødselsregisteret i Norge er godt, men har ikke vært tilgjengelig for oss til nå. Vi håper på tilgang framover, slik at vi kan finne ut mer om fosterlivet og hvorfor noen får farlige sykdommer, sier Risnes.

– Fødselsvekt og dødsårsak for de 37 000 personene er justert for sosioøkonomiske forhold. Hvordan mors røyking, overvekt, diabetes og annet påvirker vekst på fosteret og sykdom i voksenlivet, må undersøkes nærmere


Fødselsvekten påvirker levealderen din. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Fosterets gener påvirkes

Miljøet i mors liv påvirker måten fosterets gener oppfører seg på, men uten at DNA blir endret. Slike endringer i fosterlivet kalles epigenetiske og kan være forklaringen på at fosterlivet bestemmer fødselsvekten og dermed risiko for voksendødelighet.

Ernæring via morkaken danner epigenetiske prosesser som endrer genetiske anlegg hos fosteret. Fosteret blir noe som ikke kommer fra foreldrenes gener.

– Er det mulig å gjøre noe med genene i fosterlivet for å unngå farlige sykdommer?

– Vi vet ikke, sier Risnes. – Dette er svært komplisert. Genaktiviteten er dynamisk og sannsynligvis i et av- og påforhold med alt som griper inn i organismen. Ikke bare ytre påvirkning eller forstyrrelser spiller inn.

Sult og vekt tidlig programmert


Lav fødselsvekt gir størst utslag på levealderen. (Foto: Colourbox)

– Fosteret tilpasser seg trolig tilgangen på næring. Vi utvikler oss forskjellig som foster alt etter om vi får mye eller lite næring. Vi blir «programmert» til å tåle en bestemt mengde mat, og det følger oss gjennom livet, forklarer Risnes.

Knapphet i fosterlivet gjør at noen ikke vil tåle for rikt kosthold. De er sårbare for farlige konsekvenser ved overvekt. Født liten og lett, gir derfor ekstra grunn til å unngå overvekt.

– Mye næring i fosterlivet former på sin side mennesker som ser ut til å tåle overfloden av mat i samfunnet. Men store babyer har ekstra risiko for å bli overvektig videre i livet. Disse menneskene bør også holde vekten nede. Overvekt er helsefarlig for alle, sier Risnes.

Analyse av tidligere studier

– Vi har også gjort en større analyse av 22 internasjonale studier. Her ser vi også tydelig at lav og høy fødselsvekt har langsiktige konsekvenser for farlige sykdommer, avslutter Risnes.

De 22 studiene har hver for seg undersøkt sammenhengen mellom fødselsvekt og alle årsaker til dødelighet hos voksne.

Referanse:

Risnes mfl: Birthweight and mortality in adulthood: a systematic review and meta-analysis, International Journal of Epidemiology, published online: February 15, 2011, doi: 10.1093/ije/dyq267.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse