Halverer hjerteinfarktet

Forskere ved Universitetet i Tromsø (UiT) har klart å redusere hjerteinfarkt med 50 prosent ved å behandle med hydrogensulfid.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

hjerteinfarkt (Foto: (Illustrasjon: www.colourbox.no))

– Vi har laget hjerteinfarkt på rottehjerter og medisinert med hydrogensulfid før, under og etter hjerteinfarktet.

Hydrogensulfid ble tidligere kalt svovelvannstoff, har den kjemiske formelen H2S, og er en fargeløs, giftig og brennbar gass som lukter ille.

– Analyser viser at medisineringen reduserer hjerteinfarktet med 50 prosent, sier doktorgradsstipendiat David Johansen ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT.

Han mener denne kunnskapen kan føre til bedre forståelse av hva som skjer når man får hjerteinfarkt og også utvikling av bedre behandling i fremtiden.

Først i verden

– At vi kan redusere hjerteinfarktet på denne måten er gode nyheter, men ikke særlig effektivt i dag siden man ikke vet når et infarkt oppstår, forklarer stipendiaten som likevel er optimistisk.

– Vi har samarbeidet med en utenlandsk forskningsgruppe, og vi var de første i verden til å vise at gassen hydrogensulfid i små mengder kan redusere hjerteinfarktstørrelsen.

– Den nye kunnskapen vi har kommet fram til er viktig for videre arbeid med å hjelpe pasienter som får akutte hjerteinfarkt, slik at de får bedre overlevelse og mindre risiko for kronisk hjertesykdom.

Behov for effektiv behandling

I 2009 døde cirka 6000 menn og 7000 kvinner av hjerte- og karsykdom i Norge. 40 prosent av disse hadde en akutt hjertesykdom. Behov for effektiv behandling er derfor stor.

Ifølge Norsk helseinformatikk praktiseres det to måter å behandle hjerteinfarkt på. Hvis man er langt fra sykehus, får pasienten trombolyse - blodproppløsende medisin. Dette er medisiner som kan løse opp blodpropper som har dannet seg.

Jo tidligere disse medisinene blir gitt, jo bedre er sjansene for å få løst opp blodproppen og åpnet den blokkerte arterien.

Den andre metoden gjøres på sykehuset, og kan kalles ballongbehandling. Dersom undersøkelsen bekrefter at det foreligger en blokkering av en koronararterie, føres det inn en liten, avlang ballong som er tredd over en hårtynn lede-wire.

Når ballongen er på plass i den blokkerte delen av koronararterien, fylles ballongen. Ballongen skyver til side plakket og blodproppen som blokkerer arterien, og åpner for blodstrømmen.

Forhindre celledød

Disse to behandlingene benyttes for å begrense skaden på hjertemuskelen, men man har fortsatt stor risiko for å få celledød i hjertet.

Johansen har derfor også forsket på hvordan man kan forhindre celledød når et infarkt inntreffer.

– Når man får hjerteinfarkt dør en del av hjertet, og enkelt forklart kan man si at når en celle dør, så sier den ifra til andre celler som da også dør - en slags programmert celledød.

– Vi har sett hvordan man kan lukke kanalene slik at dette mønsteret brytes. Hvis man kan gi en medisin som forhindrer celledød, så vil det ha stor effekt. Per i dag har vi ikke slike medisiner.

Til tross for gode resultater på rottehjerter, gjenstår det fortsatt mye arbeid før forskerne kan implementere sin nye behandling i pasienter.

– I studiene har vi undersøkt hjerteceller og isolerte hjerter under forhold som ligner på hjerteinfarkt. Neste steg blir å gjøre dette på intakte dyr, avslutter David Johansen.

Powered by Labrador CMS