Saken er produsert og finansiert av Kreftforeningen - Les mer

Derfor kan sure oppstøt gi kreft i spiserøret

Celler i spiserøret endrer seg fordi omgivelsene blir surere. Det kan gi et forstadie til kreft. Norsk forsker forklarer hvordan.
12.3 2014 05:00

For å forstå hvordan kreft oppstår og utvikles har forskere konsentrert seg om skader i arvematerialet vårt og spesifikke gener som henger sammen med kreft.

Det er først de senere årene man har blitt klar over at epigenetikk også spiller en viktig rolle i kreftutvikling. Epigenetikk er forandringer som påvirker geners funksjon uten at selve DNA-sekvensen endres.

Det kan for eksempel være små molekyler som binder seg til DNA og er avgjørende for aktivitetsnivået til spesifikke gener.

Ragnhild Eskeland er forsker ved Universitetet i Oslo og studerer epigenetikk. Ett av prosjektene hennes handler om en type spiserørskreft som heter adenokarsinom, som kan gi svulster i kjertlene.

Det er dessverre få som overlever denne kreftformen. Sykdommen blir ofte oppdaget sent, og i mange tilfeller tilbys kun lindrende behandling.

– En bedre forståelse av hvordan kreften oppstår og utvikler seg er derfor nødvendig for å kunne skape nye diagnoseverktøy og på sikt kunne tilby bedre behandling, sier Eskeland.

Hun samarbeider med internasjonale forskere som er spesialister på spiserørskreft. Sammen har de identifisert en gruppe gener som har en rolle i utviklingen av spiserørskreft, og prosessen er epigenetisk regulert.

Spiserørskreft øker mest

Det er to hovedtyper av spiserørskreft: plateepitelkarsinom og adenokarsinom. Sammenlignet med andre kreftformer er det relativt få som rammes. I 2011 var det til sammen 240 personer som fikk spiserørskreft her i landet.

Men det er en av de verste kreftformene når det gjelder overlevelse, kun 12 prosent lever 5 år etter at diagnosen er stilt. Spiserørskreft øker også mest av alle kreftformer både i Norge og i resten av verden.

Økningen skyldes trolig at kreftutviklingen har sammenheng med røyking og tobakk, for typen plateepitelkarsinom, og overvekt, for typen adenokarsinom.

Sure oppstøt forandrer cellene

En svakhet i lukkefunksjonen mellom magesekk og spiserør gjør at magesekkens innhold lekker opp i spiserøret, og dette gir sure oppstøt, såkalt refluks, og halsbrann.

– Miljøet i spiserøret blir dermed surere enn normalt, noe som får cellene til å endre karakter for å kunne håndtere de nye omgivelsene, forklarer Eskeland.

Cellene nederst i spiserøret endrer seg til å ligne mer på celler som finnes i magesekk og tarm. Denne tilstanden kalles Barretts øsofagus og er et forstadium til spiserørskreft. Om lag 1 av 200 med denne tilstanden utvikler spiserørskreft.

Hvordan kan cellene i spiserøret endre seg så drastisk fra å være normale celler til å bli tarmlignende celler? Og hvorfor og hvordan gir denne celleforandringen økt risiko for kreft?

Eskeland angriper disse spørsmålene ved å studere epigenetiske mekanismer ved å sammenligne normale celler i spiserøret, celler fra Barretts øsofagus og kreftceller av typen adenokarsinom.

Epigenetikk regulerer aktiviteten til genene

Hver celle må pakke omlag to meter DNA som kveiler seg rundt spesifikke proteiner og danner såkalt kromatin. Kromatinet former seg til de mer kjente kromosomene når cellen skal dele seg.

Når epigenetiske modifikasjoner binder seg til DNA påvirker dette hvordan DNA-tråden pakkes.

Hovedregelen er at DNA-områder som er løst pakket inneholder aktive gener. Noen genområder kan til og med stikke ut fra den tettpakkede kromatinstrukturen, og er således veldig lett tilgjengelig for avlesning.

Slike DNA-løkker inneholder ofte gener som må være skrudd på for å opprettholde cellefunksjonen.

– Andre gener må kunne skrus av og på etter behov eller være konstant avslått. Slike stille regioner er tett sammenpakket og godt gjemt inne i kromatinet, sier Eskeland.

Endret struktur

Det er mange gener som regulerer utviklingen av et embryo, deriblant homeobox (HOX). Det er genene som bestemmer hvor og når de ulike organene skal formes.

Disse genene overstyrer mange andre cellulære prosesser, og derfor er det svært viktig at de virker som de skal.

Fra tidligere var det kjent at HOX-genene har et annet aktivitetsnivå i enkelte kreftceller sammenlignet med friske celler.

– Vi var derimot de første til å vise at en gruppe HOX-gener er aktive i Barretts øsofagus, sier Eskeland.

Hun synes dette var et interessant funn siden disse genene vanligvis er uttrykt i tarmen og ikke i spiserøret.

– Da enkelte av HOX-genene ble overaktivert i normale spiserørsceller ble også andre gener skrudd på som vanligvis bare er aktive i tarmen, fortsetter Eskeland.

Det betyr at celler i Barretts øsofagus både ligner på og har tilsvarende genaktivitet som normale celler i tarmen.

Men forskerne ønsket også å forstå hvordan HOX-genene ble aktivert. 

– Det viste seg at den delen av genomet som inneholder de aktuelle HOX-genene fikk en mer åpen kromatinstruktur. Det betyr at genene ble skrudd på i Barretts øsofagus, sier Eskeland.

Ved å studere kreftceller og celler fra ulike stadier av Barretts øsofagus, viste det seg også at pakkingen av kromatinet hang sammen med hvor alvorlig sykdommen ble.

Eskeland og hennes samarbeidspartnere fant altså at noen HOX-gener, i samspill med andre faktorer, regulerer prosessen der spiserørsceller blir til tarmlignende celler, og at celleforandringene er epigenetisk regulert.

– Dette var så spennende resultater at vi nå vil se på hvordan HOX-gener reguleres i prostatakreft, sier Eskeland.

Kan bidra til bedre kreftbehandling

Det er utviklet flere kreftmedisiner som er rettet mot epigenetiske forandringer. Rundt fem er i bruk i dag, men samtlige er mer eller mindre uspesifikke.

Det er derfor behov for å forstå mer om de epigenetiske mekanismene i kreft for å kunne utvikle nye og bedre diagnoseverktøy og mer spesifikk terapi.

– Når det gjelder spiserørskreft er det særlig viktig å utvikle diagnosemetoder slik at kreften kan oppdages på et tidligere stadium. Da vil mange liv kunne bli spart, avslutter Eskeland.

Referanse:

Evidence for a functional role of epigenetically regulated midcluster HOXB genes in the development of Barrett esophagus. di Pietro M, Lao-Sirieix P, Boyle S, Cassidy A, Castillo D, Saadi A, Eskeland R, Fitzgerald RC. Proc Natl Acad Sci U S A. 2012 Jun 5;109(23):9077-82.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse