Hjertet lager selv stoffet secretoneurin når det har problemer.

Fant stoff som forutsier hjertedød

Pasienter med mye secretoneurin i blodet har høyere risiko for å dø tidlig. Likevel kan nettopp dette stoffet kanskje redde pasienter i framtida.

25.9 2015 05:00

Hjertesvikt er en alvorlig tilstand. Den innebærer at hjertet ikke klarer å pumpe blodet rundt kroppen slik som det skal. Dette betyr igjen at noen av organene kan få for dårlig blodtilførsel.

Ganske mange av de som får hjertesvikt eller alvorlige hjerterytmeforstyrrelser dør innen noen få år. Men det er også mange som lever lenge. Så hvilke pasienter er det som vil klare seg dårlig, og som trenger behandling for å forebygge dødsfall?

Det er viktig å finne tegn i kroppen – såkalte biomarkører – som kan gi legene et forvarsel om hvordan sykdommen kommer til å utvikle seg hos hver enkelt pasient.

Og nå tror altså norske forskere at de har funnet en slik biomarkør: Secretoneurin.

Fant nytt stoff

– Forskergruppa som jeg er med i ved Akershus universitetssykehus hadde studert en spesiell gruppe stoffer i mange år, og sett at flere av dem var høyere hos pasienter med hjertesvikt, forteller Anett Hellebø Ottesen.

Hun er doktorgradsstudent og er en av forskerne bak den nye oppdagelsen.

– I forbindelse med dette arbeidet så de at nivåene av ett av stoffene var svært høyt, og så ut til å være assosiert med høyere dødelighet hos pasientene.

Stoffet – som altså var secretoneurin – hadde ingen kjent rolle i hjertesykdom fra før. Dermed var det duket for videre utforsking på to fronter og med to forskergrupper:

En gruppe ved Akershus universitetssykehus startet undersøkelser med hjertesviktpasienter for å finne ut om secretoneurin faktisk kunne forutsi hvem det gikk dårlig med.

En annen gruppe ved Oslo universitetssykehus begynte å undersøke på cellenivå. Hva er det secretoneurin gjør i hjertet? Hvorfor er det der i så store mengder hos pasientene.

Og nylig var resultatene klare.

Hjelper hjertet

– Forskningen på pasienter viste at de som hadde høyest nivå av secretoneurin i blodet hadde klart høyere dødelighet, forteller Ottesen.

Nivået av stoffet kunne forutsi risikoen for å dø med større sikkerhet enn noen andre tegn som legene kan se etter.

Dette peker mot at secretoneurin kan bli nyttig for å finne de pasientene som trenger ekstra behandling og oppfølging, mener Ottesen.

Og dette er ikke den eneste potensielle nytten man kan ha av dette stoffet. Det er også en viss mulighet for at secretoneurin kan brukes som medisin, nettopp for denne pasientgruppa.

Det at nivået av secretoneurin var høyt hos pasientene som døde, betyr nemlig ikke at det var stoffet som førte til den dårlige utviklinga, forklarer Ottesen, som selv undersøkte stoffets virkning i hjertecellene. 

I stedet ser det ut til at hjertet selv produserer stoffet som en slags medisin mot problemer som er oppstått inne i hjertecellene.

Langt igjen til medisin

– Vi fant ut at secretoneurin hemmer en sentral signalvei i hjertet, som er overaktiv ved hjertesvikt, sier Ottesen.

Man kan si at en mekanisme i hjertecellene er begynt å virke alt for godt. Det fører til at det frigjøres for mye kalsium i cellene, noe som igjen gjør at hjertet får problemer med å trekke seg sammen og holde rytmen.

Men secretoneurin hemmer altså denne overaktiviteten. Og dermed kan man se for seg at det går an å behandle pasientene med nettopp dette stoffet.

Ottesen advarer imidlertid om at mye gjenstår før et slikt produkt eventuelt kan komme i bruk. Først må det gjøres mye mer forskning og stoffet må testes i forsøk på dyr og mennesker. Vi må finne ut både om stoffet virker slik vi håper og om det har alvorlige bivirkninger.

– Det tar minimum 20 år før et slik legemiddel kan tas i bruk, sier forskeren.

Et viktig bidrag

Den amerikanske hjerteeksperten Mark E. Anderson kommenterer de norske forskernes funn i Journal of the American College of Cardiology, hvor resultatene er publisert.

Han beskriver arbeidet som spennende og mener resultatene er et viktig bidrag til dette forskningsfeltet.

Men Anderson heller kaldt vann i blodet på de som måtte være for forhåpningsfulle. Han påpeker at studien er ganske liten, med få pasienter. Dermed kan den ikke si noe sikkert om hvorvidt vi kan bruke secretoneurin til å avgjøre pasientenes risiko for død.

De norske dataene er likevel lovende, skriver eksperten, og konkluderer som eksperter ofte gjør:

Her trengs det mer forskning.

Referanser:

A. H. Ottesen, Secretoneurin is a novel prognostic cardiovascular biomarker associated with cardiomyocyte calcium handling, Journal of the American College of Cardiology, februar 2015, doi:10.1016/j.jacc.2014.10.065. Sammendrag.

Mark E. Anderson, Will Secretoneurin Be the Next Big Thing?, Journal of the American College of Cardiology, februar 2015, doi:10.1016/j.jacc.2014.11.028. Sammendrag.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Gruppene bak oppdagelsen

Anett Hellebø Ottesen er PhD-student ved Hjerte-thorax forskningsgruppe (CRG), Akershus universitetssykehus, Institutt for eksperimentell medisinsk forskning (IEMF), Oslo universitetssykehus, Ullevål.

Undersøkelsene av secretoneurin ble gjort i to ulike forskergrupper ved de to sykehusene.

Gruppa ved Akershus universitetssykehus er ledet av Torbjørn Omland og Helge Røsjø.

Gruppa ved Institutt for eksperimentell medisinsk forskning ved Oslo universitetssykehus er ledet av Geir Christensen. 

 

Emneord