Dette nye resultatet rapporteres nå i en studie der nærmere 63 000 norske menn og kvinner er fulgt over 11 år i gjennomsnitt.

I løpet av perioden fikk nesten 1500 av dem hjertesvikt, en tilstand hvor hjertet ikke lenger klarer å pumpe nok blod rundt i kroppen.

Både folk med moderate og mer alvorlige tegn til depresjon har en økt hjertesvikt-risiko på hele 40 prosent, ifølge studien. Personer med milde symptomer hadde bare en risikoøking på fem prosent.

Forskerne vet ikke hvor lenge man må ha hatt flere moderate eller alvorlige symptomer på depresjon for å havne i risikosonen for hjertesvikt.

Det samlede symptomtrykket, altså hvor hardt rammet den enkelte er, ser ut til å være det sentrale.

Lagt fram på EuroHeartCare 2014

Den nye norske studien er så langt ikke publisert, men funnene ble lagt fram på konferansen EuroHeartCare 2014 i Stavanger fredag ettermiddag, av førsteforfatter Lise Tuset Gustad:

- Vi ser at jo sterkere symptomene på depresjon er, jo mer øker risikoen for å få framtidig hjertesvikt.

• Les også: Høy dødelighet ved akutt hjertesvikt

- Typisk kan tidlige depresjonssymptomer handle om at en person mister lysten og gleden ved vanlige interesser i hverdagen, eller ikke bryr seg om hvordan de ser ut, sier Gustad til forskning.no

Hun er fag- og forskningssykepleier og tilknyttet Levanger sykehus og NTNU i Trondheim.

- Bør undersøkes

Gustad mener, i en pressemelding fra European Society of Cardiology, at pasienter ved alle norske sykehus burde undersøkes for depresjon.

- Ved å screene for dette vil langt flere med tilstanden få behandling, og vi reduserer risikoen for at de utvikler annen sykdom, sier Gustad.

Hun sier at folk med depresjonssymptomer gjør lurt i å oppsøke lege for råd om hvordan depresjon kan håndteres og behandles.

- Behandling av depresjon bør skje så tidlig som mulig, siden den kan få alvorlige konsekvenser på sikt, sier Gustad til forskning.no.

Mulige mekanismer bak

Den norske forskeren  tror mekanismene bak sammenhengen de viser i studien, har å gjøre med hvordan deprimerte personer lever.

- Depresjonspreget atferd er ofte usunn på flere måter. En livsstil der man spiser usunt, røyker eller er lite aktiv, gir betennelsestilstander i kroppen som hos noen kan gi hjertesvikt.

• Les også: Hjertesvikt og trening

- Samtidig er det også ting som tyder på at nedstemthet gir uheldige stressreaksjoner i hjernen, en såkalt nevrohormonell aktivering, som igjen kan fremkalle ujevn hjerterytme, eller at blodet klumper seg lettere i årene, sier Gustad.

Liknende funn om infarkt

Studien inngår som en av flere i doktoravhandlingen hennes, der sammenhenger mellom angst og depresjon og hjertesykdom undersøkes.

Tidligere har Gustad og kolleger vist at risikoen for hjerteinfarkt er høyere ved gjentatte episoder av både angst- og depresjonssymptom.

Men da var risikoen på sitt høyeste bare de første fem årene av depresjonen. 

• Les også: Når hjertet svikter

I den nye studien har derimot de med tydelige, depresjonssymptomer like høy risiko (40 prosent) gjennom hele oppfølgingsperioden på 11 år.

Utfall varierer veldig

Når hjertesvikt oppstår blir hjertemuskelen mindre effektiv, den klarer ikke lenger å forsyne kroppen med store nok mengder oksygenrikt blod.

Man vil føle seg kraftløs og sliten over tid, og kan for eksempel bli veldig andpusten av å gå i trapper

Men en hjertesvikt kan også vise seg mye tydeligere, som ved at en person får tungt åndedrett bare ved å sitte i ro.

I dag kan riktignok mange leve lenge med hjertesvikt, men hvordan det går med personer som rammes varierer veldig.

Mens noen klarer å trene opp funksjonen igjen, vil andre forbli betydelig svekket, eller dø.