Saken er produsert og finansiert av De nasjonale forskningsetiske komiteene - Les mer
Bjørn Hofmann er professor i medisinsk filosofi ved NTNU på Gjøvik og har ledet studien sammen med Søren Holm ved Universitetet i Oslo.

Bekymret for stipendiaters holdninger

Nesten ingen stipendiater innen medisin innrømmer å ha fusket. Likevel synes forskerne bak en ny studie om vitenskapelig uredelighet at resultatene er urovekkende. 

30.3 2016 04:00

Rundt 200 doktorgradsstipendiater ved de medisinske fakultetene ved Universitetet i Oslo og Karolinska Institutet i Stockholm har deltatt i spørreundersøkelsen som ble gjennomført høsten 2014.

Ingen av stipendiatene svarer ja på spørsmålet om de har fabrikkert eller plagiert data. Én oppgir å ha forfalsket data i løpet av de siste tolv månedene, mens to innrømmer å ha presentert data på en villedende måte.

– Mange syntes det var akseptabelt å gjøre ting som faktisk blir sett på som alvorlige tilfeller av vitenskapelig uredelighet. Samtidig var færre enn halvparten kjent med avdelingens retningslinjer for forskningsetikk. Dermed kan det også være stor fare for at noen av dem vil fuske i framtida, sier Bjørn Hofmann.

Han er professor i medisinsk filosofi ved NTNU på Gjøvik og har ledet studien sammen med Søren Holm ved Universitetet i Oslo.

Bidrar til usannhet

I 2010 og 2012 var Hofmann og Holm prosjektledere for en nesten tilsvarende undersøkelse blant stipendiater ved alle de medisinske fakultetene i Norge. Resultatene vakte stor oppmerksomhet da de ble publisert i 2013. Oppfølgingsstudien viser både at lite har endret seg siden sist, og at situasjonen i Oslo og Stockholm er mer eller mindre lik.

I en studie publisert i tidsskriftet Journal of Empirical Research Ethics on Human Research karakteriserer Hofmann og medforskerne noen av funnene ved Universitetet i Oslo som alarmerende:

  • 8 prosent syntes ikke det var galt å rapportere om eksperimentelle data uten selv å ha gjennomført eksperimentet.
  • 8 prosent mente det var greit å forfalske eller fabrikkere data for å få en forskningsartikkel raskt på trykk hvis de var sikre på resultatene.
  • 14 prosent syntes det var ok å se vekk fra motstridende funn (data som ikke støtter hypotesen) hvis de var sikre på resultatene.
  • 32 prosent mente det var greit å prøve mange ulike analysemetoder for å få et resultat som var statistisk signifikant.

– En betydelig andel av stipendiatene er villige til å behandle og presentere forskningsresultatene sine på en misvisende måte så lenge de fremmer publisering. Følgene kan bli usanne resultater som får lov til å spre seg i forskningsverdenen, advarer Hofmann.

Én av fem har blitt presset

Forskerne mener det er interessant at stipendiatene tilsynelatende har et «ganske avslappet» forhold til fusk og sjusk, men at de fleste likevel er villige til å varsle om uredelighet. Tre av fire ville rapportere det hvis en kollega eller en fagfelle fusket. Nesten like mange var innstilt på å melde fra om en veileder eller prosjektleder som fusket.

Studien spør ikke om stipendiatene allerede har varslet om fusk blant personer høyere opp i systemet. Mye tyder imidlertid på at noen av dem burde ha gjort det. Én av fem oppgir nemlig at de har opplevd uetisk press knyttet til en eller annen form for vitenskapelig uredelighet. Like mange var usikre på om de hadde opplevd et slikt press. Over fem prosent kjenner også til ulike former for vitenskapelig uredelighet ved egen avdeling fra de siste 12 månedene.

Spørsmål om medforfatterskap og forfatterrekkefølge trer fram som en spesielt stor utfordring, ifølge Hofmann.

– Stipendiater kommer i skvis når veiledere, instituttledere og andre tar kontroll over hvem som skal regnes som bidragsytere til deres arbeider sier han.

– Ta tak i veilederne

Samtidig som det er utfordringer knyttet til veiledere og andre autoritetspersoner, kan disse også utgjøre deler av løsningen. Forskning viser at kurs i etikk ikke har så stor effekt på stipendiatene – men hva om man heller retter undervisningen mot veilederne?

– Når det kommer til stykket har veiledere og andre forbilder i forskningsmiljøet en sterkere formende kraft enn eksterne personer, deriblant slike som jeg som underviser i etikk. Da er det viktig å sørge for at veilederne har riktig kunnskap og overfører sunne holdninger, sier Hofmann.

Nulltoleranse ved universitetet


- Resultatene i studien gir rom for ettertanke, mener Hilde Irene Nebb ved Universitetet i Oslo. (Foto: Elin Fugelsnes)

– Vi har nulltoleranse for vitenskapelig uredelighet, så for oss er dette resultater å gripe fatt i, sier Hilde Irene Nebb, prodekan for forskning ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo.

Hun karakteriserer forekomsten av fusk og uredelighet blant de rundt 1500 stipendiatene ved fakultetet som «ekstremt lav». Likevel er det tydelig at forståelsen av uredelighet og hvilke konsekvenser det kan få, bør forandres, fastslår hun.

Nebb forteller at universitetet i samarbeid med Oslo universitetssykehus og Akershus universitetssykehus planlegger ulike tiltak rettet mot hele det medisinske forskningsmiljøet.

– Dette er et langtidsarbeid og noe vi har jobbet med også før denne studien. Fra høsten av utvider vi det obligatoriske kurset i forskningsetikk for stipendiater med to dager. Men vi ser at det er viktig å jobbe med hele miljøet og planlegger også egne kurs for veiledere.

Overrasket over fuskevilje

Stipendiat Anett Hellebø Ottesen har ikke opplevd situasjoner som har satt redeligheten på prøve, men hun ser at enkelte sider ved forskningsmiljøet kan friste noen til å ta snarveier.

– Både for stipendiater og forskere ellers er det stort press på å prestere, produsere resultater og publisere. Konkurransen om stillinger og midler er høy. Jeg tror dette er hovedårsaken til at noen fusker, sier hun.

Ottesen forsker på hjertesvikt og er inne i sitt siste år som stipendiat ved Akershus universitetssykehus og Oslo universitetssykehus, Ullevål. Hun har vært gjennom flere etikkurs, men i hverdagen snakker stipendiatene veldig lite om fusk og uredelighet, medgir hun.

– Vi burde kanskje bli flinkere til å ta opp usikkerhet rundt etiske vurderinger når vi kommer borti konkrete eksempler. Det kan virke forebyggende.

Viktige gråsoner


Anett Hellebø Ottesen er overrasket over noen av holdningene til stipendiatene i fuskestudien. Hun tror stort prestasjonspress er hovedårsaken. (Foto: Elin Fugelsnes)

Hellebø Ottesen tror både stipendiater og veiledere trenger mer informasjon om forskningsetiske retningslinjer og lover – om hva juks er og hva som er konsekvensene. Gråsonene er spesielt viktige å belyse, mener hun.

Stipendiaten er leder for PhD-forum ved Ullevål, som arrangerer seminar opptil to ganger i året.

– Etter å ha satt meg inn i resultatene fra studien, tenker jeg at uredelighet kan være et aktuelt og interessant tema å ta opp, sier hun.

Referanse: 

Hofmann, Helgesson, Juth og Holm: Scientific dishonesty: a survey of doctoral students at the major medical faculties in Sweden and Norway. Journal of Empirical Research on Human Research Ethics, oktober 2015, doi:10.1177/1556264615599686. Sammendrag

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

«Det kan være stor fare for at noen av dem vil fuske i framtida.»
Bjørn Hofmann
Professor i medisinsk filosofi

Om studien

  • Spørreundersøkelsen «Scientific dishonesty: A Survey of Doctoral Students at the Major Medical Faculties in Sweden and Norway» ble gjennomført i 2014 og publisert i 2015. (Sammendrag)
  • Omfatter rundt 200 stipendiater ved Universitetet i Oslo og Karolinska Institutet. De fleste hadde vært stipendiater i mindre enn ett år.
  • Kartla holdninger til, erfaringer med og kunnskap om vitenskapelig uredelighet.
  • En tilsvarende studie ble publisert i 2013: Scientific dishonesty – a nationwide survey of doctoral students in Norway.

Vitenskapelig uredelighet

Vitenskapelig uredelighet (fusk), defineres ofte som handlinger eller unnlatelser som fører til gale eller misvisende resultater eller som gir misvisende informasjon om bidrag til forskningen. En annen vanlig definisjon er fabrikkering, forfalskning og plagiering (FFP).

(Kilde: Torkild Vinther: Fusk og plagiering, Forskningsetisk bibliotek, 2016)