Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - Les mer
Med humor og sarkasme på Twitter skaffer en ny generasjon rikssynsere seg innpass i en elite de ellers ikke ville hatt tilgang til.

Tvitrer seg inn i eliten

En ny generasjon rikssynsere bruker sosiale medier som en snarvei til den offentlige debatten.

24.3 2015 05:01

Twitter har blitt beskrevet som en plattform for eliten. 

Men det er ikke helt riktig, ifølge Ingrid Lønrusten Rogstad. Denne uken disputerer hun til doktorgraden i statsvitenskap med en avhandling som viser at det sosiale nettstedet løfter frem nye stemmer og skaper nye eliter. 

Forskningsprosjektet hennes viser at Facebook og Twitter blir stadig viktigere som arena for politisk kommunikasjon. Hun finner her konturene av en mer utvidet offentlighet, der sosiale medier spiller sammen med – og kommer i tillegg til – de tradisjonelle mediene, som både nettaviser, papiraviser, fjernsyn og radio.

Twitter er viktigst

– Sosiale medier gjør det i prinsippet mulig for hvem som helst å kommunisere offentlig. Mens vi før var avhengig av tradisjonelle massemedier for å nå ut til de mange, kan i dag  hvem som helt ytre seg, uten å måtte forholde seg til massemedienes prioritering, understreker Rogstad.

Politiske aktivister, bloggere, komikere og ukjente Twitter-brukere er de som har størst innflytelse i det norske Twitter-universet. Representanter for de tradisjonelle politiske elitene, som kjente journalister og politikere, gjør seg mindre gjeldende.

Ifølge Rogstad er Twitter det viktigste sosiale mediet for den som ønsker seg en plass i offentligheten. Facebook er et sted der du først og fremst kommuniserer med folk du kjenner fra før. På Twitter, derimot, har du større muligheter til å bli lagt merke til av journalister, politikere og andre offentlige aktører.

Hun innholdsanalyserte topptweets og toppnyheter i tre uker i midten av november 2011. Det vil si meldinger fra norske ip-adresser, som handlet om nyheter, og som var retvitret minst tre ganger. Da sikret hun seg at meldingene var spredt vidt og sett av mange. 

Slik knekker du koden

Rogstad understreker at ikke hvem som helst klarer å bli lagt merke til på Twitter. Skal du nå fram med budskapet ditt, må du knekke Twitter-koden, få de riktige følgerne og bli retvitret. Mens du på Facebook kan lene seg tilbake og trykke «like», må du være langt mer framoverlent for å lykkes på Twitter.

– De som blir mest retvitret, er flinke til å formulere seg på liten plass. De byr på seg selv, er uformelle, bruker humor, sarkasme og er flinke til å bygge seg opp et nettverk, understreker hun. 

Fellesnevneren for dem som får gjennomslag er at de hele tiden følger med, responderer og kommer med nye utspill. Det gjelder å være interaktiv og å tvitre jevnlig, om ting som de som betyr noe finner interessant. Da har du skapt en Twitter-personlighet, som stadig flere merker seg og føler at de må følge.

– Det gjelder å skape kaskader av reaksjoner og retvitringer. Det er det viktigste suksesskriteriet på Twitter, sier Rogstad.

Saker det er lett å mene noe om

I forskningen sin tar Rogstad blant annet for seg hvilke nyheter som dominererte på Twitter og i tradisjonelle medier i en periode på tre uker høsten 2011.

Hun spør: Drøvtygger Twitter det de tradisjonelle mediene setter på dagsorden, eller bidrar de med noe nytt?

Rogstad fant tendenser til begge deler. Fremdeles er det likevel de tradisjonelle mediene som i størst grad setter dagsorden. Så kan sakene leve videre i sosiale medier og ta nye retninger. Det hender også at sosiale medier setter dagsorden, men det er fortsatt fjernsyn, radio og aviser som er hovedleverandørene av nyheter.

– Blant sakene som fikk mye oppmerksomhet på Twitter, var saker det er lett å mene noe om, som politiske skandaler, forteller Rogstad.

I akkurat denne perioden beskyldte Per Sandberg Arbeiderpartiet for å utnytte 22. juli-terroren ved å spille offer og Carl I. Hagen trakk seg i protest fordi han ikke ble nominert til Nobelkomiteen. Så Frp var i vinden.

Til venstre for Venstre

Rogstad fant også politiske saker som gjorde seg gjeldende på Twitter, men som fikk lite eller ingen oppmerksomhet i de tradisjonelle mediene. Det gjaldt blant annet miljøspørsmål, dyrevern og likestilling.

– I Norge opptar denne typen spørsmål gjerne folk som har sympatier til venstre i politikken, og vi vet fra tidligere at de som bruker sosiale medier til å diskutere politikk, har verdier som ligger litt til venstre for gjennomsnittet. Så sånn sett var ikke dette funnet så overraskende, kommenterer Rogstad.

Pels og pappakvote

I perioden Rogstad tok for seg, fikk miljøkonferansen til organisasjon Zero mye oppmerksomhet på Twitter. I tradisjonelle medier var konferansen knapt synlig. Diskusjonen om pappakvoten var et annet diskusjonstema hun merket seg, som levde et Twitter-liv lenge etter at de tradisjonelle mediene hadde sluppet taket.

Pelsdyroppdrett var også mye debattert på Twitter i perioden. Diskusjonen var fraværende i de tradisjonelle mediene.

– Studien min viser at sosiale medier i stor grad kommer som et i tillegg til tradisjonelle medier. Framover tror jeg vi i stadig større grad vil se at hele mediebildet smelter sammen og at alle aktører er på alle plattformer. Vi er bare i startgropen når det gjelder denne utviklingen, sier Rogstad.

– Selv om det fortsatt er de ressurssterke som dominerer i den norske offentligheten, ser vi kimen til en større grad av demokratisering av offentligheten, i hvert fall for dem som knekker Twitter-koden, konkluderer Rogstad.   

Referanse: 

Ingrid Lønrusten Rogstad. Tweets that matter. Politisk kommunikasjon i et nytt medielandskap. Doktorgradsavhandling, Universitetet i Oslo, mars 2015. Sammendrag

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord